En barnslig glede

"Med lange tøyler flyr de over jordet i veivinnende galopp mens snøen spruter." Barndomsdrøm? Kanskje voksendrøm?

Å ri på jordet. En slik barnslig glede man ikke hadde noen betenkeligheter med for noen år tilbake, men nå? Tenk om... Hva om... Hvis nå...

Jeg brukte flere timer på å bestemme meg. Flere døgn faktisk. Men alt var liksom perfekt. Akkurat passe med snømengde på jordet. Bobbie hadde fått gått litt på beitet for å få ut eventuelt krutt (som ikke var der), og hun var i grunnen ganske daff under løshoppinga dagen før. Egen fotograf hadde jeg til og med.

Hvordan kunne jeg ikke friste sjansen for en liten galopp på jordet?

Selv ikke Lyra kunne få med Bobbie på litt lek på jordet i dag.

Så, hvaslags utstyr har man på når man skal risikere liv og helse på jordet, da? Bitt frister som nødbrems i tilfelle, rottefelle. Samtidig frister det ikke, hvis man nå skulle ramle av og hesten stikker. Cavemore er hun jo vant til å bli ridd i når vi er ute, men ikke så mye man skulle ha sagt på den hvis hesten skulle finne på noe tull. Sprangsalen sa egentlig seg selv, selv om jeg har lyst å prøve i puta en gang (i fremtiden) også. Som Anna Lene så fint sa: Du kaller det ikke en sal, det er sikkerhetsutstyr! Det ble også cavemoren, med håp om at det skulle gå fint.

Maren var snill og blei med, med kamera, og tanken min var i grunnen bare å teste om det i det heletatt gikk an å ri Bobbie på jordet uten at hun tok av. Målet er jo alldeles ikke å frese, målet er å kunne bruke jordet til noe fornuftig trening, og være like rolig og avslappet der som ellers.    

Jeg er noget grepet av stundens alvor. Om jeg gleda meg er jeg ikke helt sikker på. En følelse av skrekkblandet fryd før jeg fant ut hva jeg egentlig gikk til.

Vi skrittet ned på jordet, og siden økta alldeles ikke var tenkt å vare så veldig lenge, så skrittet vi oss en liten runde på lange tøyler (bare det var et godt tegn!), før jeg ba Bobbie om litt trav. Hun svarte så fint hun bare kunne, og var helt rolig og avslappet.

Bobbie hadde null stress i kroppen, og slappet helt fint av. Herlig!

Flinke Damer får luksusgodbiter (gulrot) når man er så rolig og avslappa på jordet!

Med så avslappa frøken hvisket jeg bare ordet "galopp" og Bobbie rullet over i en herlig, avslappet galopp, på lange tøyler i dypsnøen.

Trengte ikke mye tøyletak for å kontrollere Damen i galopp på jordet. Deilig!

Den lille skumle klumpen i magen var helt ubetinget, og det tok ikke lange stunden før gliset satt løst!

Å slippe tøylene for holdt fungerer kun hvis Bobbie er med i hodet. Det var hun til tross for jordegalopp!

Vi prøvde oss på en venstregalopp, men det blei vanskelig (ikke så rart med tanke på at jeg alldeles ikke evner å ri i en sprangsal). Avsluttet med en herlig høyregalopp, før jeg hoppet av etter omtrent fem minutter - strålende fornøyd med trollet, som jeg kanskje lurer på om begynner å bli øøørlitegrann voksen?

LYKKE!

Så stolt av Damen!

Hvem av oss som fortjener kysset mest er jeg ikke helt sikker på, men smask!

Til og med så trygg og avslappet at jeg tok av hodelaget og leide opp med bare tøylene rundt halsen.

Glis!

Begynner å bli fast innslag i bloggen, denne tunga til Bobbie. Denne gangen har hun fått krøll på tunga.

Det gikk altså bra. Bedre enn forventet. Mye bedre. Og guri malla så gøy det var. Herlig å kjenne at hun blir bedre i fatningene sine. Herlig å kjenne at hun kan ta det med ro også utenfor hallen. Også var det helt grusomt å ri i sprangsalen, men det får så bare være. Når man har det så gøy, og det går så bra, så skal en sits som bokstavlig talt er "helt på jordet" bli tilgitt for fem minutters lek.

Takk til Maren for forsiktig overtalelse, og ikke minst for herlige bilder av Dronningen og meg!

Bobbie da hun stod på jordet sammen med Lyra. Hun stakk omtrent hele hodet ned i snøen, men fant nok ikke så mye spennende.

Den aller beste snøDronningen i hele verden!