En innholdsrik dag

20.02.07 En dag fri, to dager fri, tre dager fri, det har ingen ting å si på Jankos prestasjoner. Men før han fikk prestere var det fire potelanker som fikk vesentlig forandret form, og tre hester som fikk seg en frivillig/ufrivillig trimtur.

Kosestund
Jeg stressa meg opp i stallen etter å ha svart på diverse mailer og dill på skolen. Rundt kvart på fire var jeg der. Passet veldig greit i og med at hovslageren (heretter referert til som O.) skulle komme rundt fire. Jeg skifta fort til stallklær og henta plutten i paddocen. Han skjønte ikke så veldig masse, for han blei tatt med inn og plassert i midtgangen hvor jeg ga han en real børst. Det trengtes virkelig, for han var grå og brun og diverse andre ulumske farger. Prøvde meg på å børste ut bæsj og diverse fra halen, men ga opp det forsøket. Litt varmere i været nå, så skal den få seg en real vask. Jeg fikk iallefall børsta godt over beina hans så de var rene og pene til smeden kom. Klokka blei fire og Janko og jeg stod og venta. Vi børsta litt mer og koseklødde litt. Janko var veldig snill i dag, for han skulle være veldig snill å klø tilbake på meg. Kjempesøteste lille plutten som bare er god.
Han fikk stå litt fritt i stallgangen, og det mest spennende han fant der var maten han ikke hadde spist opp til frokost. Han dukket virkelig ned i krybba og gomla i seg mat. Når han spiser, så er det stadig flere slike ”baller” som han spytter ut igjen. Merker det også når jeg møkker. Det ligger flere og flere sånne baller rundt om i boksen. Jeg er usikker på om det er at han ikke synes siloen smaker noe godt lengre, eller om det er på tide med en ny tannrasp. Skal ringe veterinær i løpet av neste uke og høre om tannrasp og litt annet ymse, så får vi se om ikke vi finner ut av det.

Juhuuu!
Det tok tid før O. kom, men ti på halv fem dukka han opp. Da var vi klare for å sko. Jeg festa Janko i et leietau på hver sin side, og O. henta utstyret. Jeg fikk et glimt at Fix og Gaski ute på gårdsplassen et helt annet sted enn hvor de egentlig skal være. Jeg kikka ut og så at både Fix, Gaski og Charlot var på luftetur oppe ved paddocen hvor Buddy og Hansi stod. Jeg gikk inn for å hente litt kraftfôr og spurte Lena om hun kunne bli med ut å fange dem. I det vi kom oss ut hadde hestene løpt ned til paddocen igjen og vimsa litt rundt der. De så oss komme ut med kraftfôret, men var meget lite interessert i å bli fanga, så de satte i galopp og bukk og hopp nedover mot veien. Lena stod og så på dem og prøvde å rope på Charlot. Vi håpet Charlot ville ta til fornuft å ta med seg Gaski og Fix opp igjen til stallen, men neida. Har tre hester bestemt seg for å dra på tur, så skal tre hester på tur. De forsvant i galopp oppover veien (heldigvis ikke nedover mot sentrum). Lena og jeg kom med mindre pene ord mens vi løp inn for å hente grima til Fix, leietau og bilnøkler. Jeg spurte O. om han klarte seg, og han bare lo og sa at det gikk helt fint. Vi heiv oss i bilen og kjørte etter flykningene. Langs veien stoppa vi og hørte med ei jente om hun hadde sett tre hester. Joda, det hadde hun, men hun var ikke sikker på om de hadde løpt oppover mot byggefeltet, eller bortover. Vi kikka så langt øya klarte bortover veien og fikk øye på dem nesten borte ved avkjøringa til ridebanen.

De har ikke helt lært trafikkreglene, for de løp tre i bredden og tok hele veien. Det kom en bil i mot dem som antagelig fikk dagens opplevelse. Greit nok at det er mange hester i Volda, men det er ikke så ofte du ser tre stykker flakse avgårde bortover veien i fullt firsprang.

Heldigvis tok Charlot til fornuft og svingte ned en grusvei mot en gård. De to andre fulgte etter, og ikke lenge etterpå kom Lena og jeg. Hestene hadde tatt seg pause ved en bar gressflekk de hadde funnet, og vi fikk kommet bort til dem og festa på dem leietau. Fix var nesten blitt litt svett, og pusta og peste. Hun hadde iallefall fått dagens trim.

Tre hester, to mennesker og en bil
Så kom spørsmålet. Det at både Lena og jeg skulle leie alle tre hestene hjem frista lite, for da måtte jeg sette igjen bilen og gå bort å hente den etterpå. Og det ville vel antagelig tatt meg en ti minutter å gå. Så det var en lite populær idé. At Lena skulle leie alle tre var også noe som funka dårlig i og med at de ikke nødvendigvis er tidenes beste venner hele tiden. Inspirert fra da Monica (gamle sjefen) fanget Sandy (shettis) som rømte tenkte jeg at jeg kunne ta en av hestene i leietau ut fra bilvinduet. Første tanken var Fix, men vi slo den fort i fra oss da frøkna ikke er så glad i biler. Så det blei Gaski. Lena tok Charlot og Fix i hver sin hånd, og jeg satte meg inn i bilen med vinduet oppe og leietauet ut med Gaski dinglende i den ene enden. Han gikk pent vedsidenav bilen, og ferden vår tilbake til stallen startet. Lena gikk også i veibanen, bak bilen, slik at Gaski skulle få ha kompisene hos seg. Jeg satt på varsellysa og vi kjørte avgårde i skrittetempo. Det var en god del biler som passerte oss. Noen kikka veldig rart, men de fleste lo. Greit nok at det akkurat hadde galoppert tre hester avgårde, men å se tre hester bli fraktet på den måten er det nok ikke så mange som har sett før.

Må få si at det var veldig mange av sjåførene som kjørte forbi eller møtte oss kjørte veldig pent, noe vi satt utrolig pris på. Etter ca. ti minutters gange og et stk. slitent venstrebein (clutching til tusen) kom vi oss opp til stallen. For at bilen ikke skulle dø på vei opp bakken blei Gaski pent nødt til å trave etter. Det gikk faktisk, og vi fikk hevet hestene tilbake i paddocen og denne gangen knøyt vi frippeldobbelknute på leietauet som holder porten igjen. Det er litt gøy når man ser tilbake på det, men man trenger ikke flere sånne scenarioer enn nødvendig. Det er slikt det fort kan bli skader av. Noe det heldigvis ikke blei i dag.

Potestussing
Vel tilbake i stallen stod Janko pent og pyntelig i midtgangen og O. hadde allerede fått på han den ene skoen på frembeinet. Planen var å sko med skrubrodder, men O. mente det var like greit å bare sko med de samme skoene som han har gått med, og la han bare slite de broddene helt ned. Synes det hørtes ut som en fornuftig idé, så vi gjorde det. Skodde også med snøsåler igjen, også får jeg bare se om jeg tar en ekstra skoing når snøen er borte, eller om jeg lar de være på til neste skoing. O. mente det ikke ville være noe problem å la de være på heller, så jeg får se.

Janko var veldig flink og stod pent der han blei pynta på potene. Mens O. holdt på med bakbeina fant jeg nytt kosepunkt på Janko. Det resulterte i et sikkelvått jakkeerme, en sliten høyrearm og masse gode følelser. Av alle ting synes Janko det var megagodt å bli klødd i sin høyre munnvik/overleppe. Om man ser for seg hestemunnen, så akkurat der hvor den slutter. Der koste Janko seg glugg ihjel når jeg koste på han. Jeg stod sånn at han kunne støtte hodet sitt på høyrearmen min, mens jeg klødde han i hans høyre munnvik med venstrearmen min. Jeg fikk mer og mer vekt på armen min, og hodet til Janko blei tyngre og tyngre. Han var helt slapp og koste seg virkelig. Mulen lå vel plassert på armen min og den blei bare mer og mer krøllete. Vi stod lenge og bare koste oss, mens O. styrte og ordna med bakpotene. Somregel når jeg koser ansikt så pleier Janko å få nok etter et par minutter, men nå fikk jeg bare mer og mer vekt på armen. Vi måtte tilslutt bli enige om at jeg måtte få tilbake armen min, og at han måtte støtte hodet sitt selv. I det jeg tok vekk armen hadde jeg fått slike fine siklemerker på jakka. Deilig. Kunne ikke mye annet enn å smile, han er jo bare vakker når han gjør sånn.

O. skodde Janko ferdig uten store problemer. Den høyre fremhoven til Janko er litt spesiell, for den går innover på innsiden. O. prøver å rette opp på dette ved å legge skoen ganske mye lengre ut enn hoven, slik dere såvidt kan se på dette bildet. Det er så gøy med en smed som engasjerer seg, for det virker virkelig som om han er interessert i å få ting til å funke. I dag hadde han med seg kamera, så han tok litt bilder av hoven til Janko. Han ville bruke det til å diskutere ”problemet” med andre hovslagere på en slik samling han skulle på. Janko har jo blitt skodd med skoen såpass langt utenfor hoven to ganger nå, og O. måtte bare ha bilde av det, for han måtte vise at det faktisk gikk an å sko en hest så mye på utsiden uten at hesten tråkket den av seg. Første gang han skodde hesten trodde han at han ville få telefon før han hadde kommet seg på ferja om at skoen var ramla av, men den har nå holdt seg på i rundt fire måneder så. Vi satser på at det fortsetter å holde seg slik.

Kaldt
Jeg holdt på å fryse beina av meg, og jeg måtte ha meg noe mat, så jeg tok meg en fem-minutters tur hjemom. I det jeg var tilbake igjen var det Fix som var i ilden med skoinga, og Janko tusla rundt og rundt i boksen. Han kunne ikke forstå hvorfor han ikke fikk mat. Når man står inne i boksen og klokka er mørkt, da er det vitterlig tid for mat, er det ikke? Jeg orka ikke at han skulle være så rastløs, så jeg heiv oppi litt silo til han som han fikk stå og gomle på. Det resulterte i at han blei glefsete etter Fix, så jeg heiv litt silo bort i andre hjørnet av boksen, og satte meg selv ved kanten på krybba. Janko spiste litt, fikk litt av meg men skjønte fortsatt ikke helt hvorfor han ikke fikk maten som vanlig. Klokka blei etterhvert nok til at jeg burde varme bittet og gjøre klart for å ri. Det var nesten så jeg hadde glemt hvordan jeg skulle gjøre det. Det er tross alt tre dager siden sist jeg rei. Jeg henta bittet og sleit med å få det varmt i og med at jeg var så kald på henda selv. Løsningen var å holde bittet i den ene hånda og stryke Janko på halsen under manen med den andre hånda, for så å bytte på. Janko likte løsningen meget godt, såsant han fikk komme med noen små moderasjoner. Som at jeg skulle klø på manken istedetfor under manen. Varmeelementet mitt forsvant litt, men jeg klarte ikke la være å klø han der han ba om det. Fikk uansett varma bittet tilslutt, og salte på både sal, hodelag og reflekser. Vi var klare for første timen på lenge.

Programtrening
Vi skritta bort til banen og på veien bort traff vi på en gammel dame som stoppet og kikket på oss. Jeg kunne ikke annet enn å stoppe og prate litt med henne. Kjempesøt dame som sa hun egentlig burde tatt bilde av oss og sendt inn til Møre. Koselig. Janko fikk opp dampen da han la merke til Pokemann svinge ned veien til Vassbotnen. Det var en hest jo, den måtte vi ta igjen. Det gjorde vi også i det vi nærmet oss banen. Vel fremme på banen så vi at den var rimelig hard, så Henriette sa at galopptrening var noe vi la på hylla for i dag. Det var veldig greit, og vi fikk allikevel utretta mye. Jeg var spent på hvordan Janko ville oppføre seg med tanke på tre dager fri og ikke akkurat hardtrening den siste tiden. Det gikk mot alle odds, og han brukte energien sin kun på positive ting. I dag kjente Ragnhild virkelig hva en halvparade er! Janko samlet seg fra første stund og vi jobbet på stor og liten storvolte (i den grad det finnes). Målet var å ha gjevnt tempo og gjevn bydning. Det fikk jeg ved at jeg faktisk satt i salen og ikke stod i stigbøylene i det Janko stressa seg. Henriette er utrolig god på å se ting. Både ting jeg er klar over og ting jeg ikke er klar over. Veldig godt å bli retta på, og faktisk kjenne at det hjelper. Det skal så ufattelig lite til fra min side før Janko skyter nesa i været, men så skal det også så ufattelig lite til for at han går som en pusekatt. Artig, artig. Litt trening på framdelsvendinger og Janko (og jeg) viser litt tendenser til ”her rir vi de to første stegene også bare forsvinner resten inn i.. intet..”. Så prøvde jeg å faktisk ri hvert steg. Janko synes det var snodig å ikke få bare gjøre to skritt riktig og de fem andre som han ville, så han måtte tenke litt på det før han var enig med meg at vi kunne få det til. Og det gjorde vi, bedre enn før. Ting kommer seg! Vi fikk en liten skrittepause mens Liv Jorunn skulle ri litt. Da hun hadde ridd var det min tur, og jeg rei opp midtlinja, gjorde holdt ved X, rei fram, ut til den ene siden hvor jeg tok en timetersvolte ved midten av banen (B eller E), opp midtlinja igjen med sjenkelvikning ut til sporet. Sjenkelvikningene kommer seg absolutt, og jeg kan nå legge mye mer press på han uten at han flyr til månen av den grunn. Prøvde å bare legge til pisken (jeg la den virkelig bare pent på rompa hans), og fikk et bakbein ut som svar. Men rompa kom på plass og jeg fikk et par seg. Han skjønner ikke helt tegninga med hvorfor mamsen sitter oppå og maser om at vi skal gå sidelengs ogsånn. Det funker da megafint å gå rett fram! Videre jobba vi med timetersvolter i hvert hjørne for å få på plass hjørnene. Jeg fikk endel finfine volter og Janko går virkelig bra nå. Store deler av timen rei jeg i arbeidstrav, og Janko er en drøm å sitte på når han går. Nå har også tempoet kommet seg mye bedre på plass, og vi hadde ikke et eneste innslag av hest med snuta på månen i dag. Kanonbra! Eneste som er nå er at jeg faktisk må tørre å ri frem. Jeg synes jo det er så fantastisk gøy at lille plutt klarer å gå sakte, så jeg vil helst gå så sakte som mulig hele tiden. Men sannelig har ikke plutten flere gir også i trav. Etter litt forklaring fra Henriette slapp jeg Janko litt bedre frem, og fikk meg en liten ahaopplevelse der og. Han kan jo faktisk gå flott med litt større steg også. Mistet ikke noe av samlingen, ingen ting. Det var ikke snakk om noe økning, det var bare et litt mer normalt tempo siden jeg har blitt litt for treig på mine eldre dager. Det skal endres på. Største delen av timen i dag skulle jeg tro jeg satt på en liten rosa (gul) sky og svevde, jeg er bare superfornøyd. Også merker jeg hvor mye lettere det er for meg å sitte riktig når han går bra. Jeg klarer å strekke meg i været, samle skuldrene, rette meg opp, ha beina mer riktig og rett og slett sitte bedre. Henriette minte meg også på det et par ganger at med en gang Janko stresser seg opp så skal jeg bare slappe enda mer av. Jeg prøvde, og du og du, det funka! Nei, det er en ganske fantastisk følelse når man faktisk får respons på hver minste lille ting. Som halvparadene jeg snakka om. I dag tok jeg en liten halvparade (og den var liten) hver gang jeg kjente at Janko holdt på å falle ut. Vips, så var han tilbake igjen under meg. Rett og slett en herlig følelse. Jeg tror Janko og jeg er på rett vei. Nå har jeg i dag meldt meg på kurs med Ove igjen både i mars og i påsken, og antagelig også i juni. Det tror jeg skal bli knallbra. Gleder meg allerede. Frem til da skal vi mest sansynlig fortsette med de ukentlige treningene med Henriette, også skal vi nå se at det blir noe av Janko og meg etterhvert også. Vi skritta tilbake til stallen hvor det ventet kvelds. I dag blei den servert passe lunken og Janko slukte med godt humør.

Stille fra meg en stund
I morra så bærer det ned til AEG for min del. Der skal jeg være til søndag og tusle rundt, så da blir det nok litt stille fra meg her. Janko skal hovedsaklig passes av faste onsdags-fôrrytter Helle, men Camilla skal ri han på bane iallefall på torsdag, og mulig en dag til om hun rekker. Tror Janko vil ha det veldig bra, også får jeg komme sterkere tilbake en uke når jeg kommer hjem fra AEG, før jeg blir borte i fem dager til. Men, den tid den sorg. Først og fremst, AEG, here I come!