En lite innslag av hverdagsmagi

Det skjer så mye for tiden, men innimellom må man bare stoppe opp og smile.

Bare fordi han er en liten vakring <3

Har så mye jeg skulle ha blogget om, men det får bli noen små drypp innimellom. Som for eksempel når man tar med lille Isco-knert ned i hallen etter tre dager med fri. 

Torsdag var Bobbie og Isco på den årlige Ellen-turen, hvor begge to fikk både tannsjekk og kroppssjekk, og begge to fikk tommel opp. Fredag og lørdag stakk jeg av til Oslo Horse Show en liten tur og har hatt to supre dager! Ponni 1 og 2 hadde dermed fri disse to dagene. I dag var jeg tilbake igjen i egen hesteluft, og Bobbie fikk tusle seg på tur i det fine høstværet, mens Isco skulle få seg en tøy-og-bøy-økt i hallen. Og det gjennomførte han med glans. 

Vi jobber litt med å jobbe oss igjennom signaler fra bakken, for det er ikke så lett å bruke akkurat de samme signalene på en stor hest som på en sånn liten knert. Også har vi prøvd å se litt på traversen, eller, snarere "du kan flytte på rompa di uten å flytte framparten... Jo, det er helt sant, jeg lyver ikke"-øvelsen. Den har sittet veldig langt inne hos Isco, og derfor føles det som et lite innslag av magi når du står ved siden av ponnien og surrer med tøyler (som er litt lange) og pisk i alle himmelretningen for å prøve og få kontroll, og ponnien vagger litt spørrende på rompa før han bestemt tar et steg inn. 

Det var som om han sa "se hva jeg kan, jeg skjønner hva du mener!" Jeg ble helt perpleks og spurte han om han hadde lyst å vise meg traversen i dag, også ba jeg om den med pisken over rompa. Og som den mest naturlige tingen i verden, så tok Isco rompa inn igjen. Ble noen godbiter på ponnien i dag, ja... :) 

På høyrehånd synes han fortsatt det er litt vanskelig å flytte rompa inn uten å flytte skuldrene inn, men med den prosessen som tydelig har foregått i topplokket på Isco siden sist vi trente, så har jeg absolutt troen på at høyrehånd også kommer sånn helt plutselig.

Siden han så ut til å forstå det så godt på venstrehånd måtte jeg friste lykken og prøve litt i bevegelse, men der er han bare veldig søt, for med en gang jeg tar pisken på utsiden så må han stoppe, snu seg mot den og se hva den gjør der, før han kan reagere. Så flyt har vi fortsatt ikke, men fra å ikke forstå noe som helst til å faktisk ha forstått hva jeg ber om, og så tydelig ha forstått hva jeg ber om, så er vi kommet langt på vei allerede. 

At Iscopisco i tillegg avsluttet økta med å fatte riktig galopp i longen på begge hender satt prikken over i'en på økta. Det har vi nemlig aldri prøvd før, så det kunne vi tydeligvis! 

Disse små, herlige magiske øyeblikkene :) 

---