En luftig avslutning på kurset

Akkurat hva det var som antente frøken Fryd er usikkert, men luftig - det ble det!

Heldigvis har ting bedret seg med Bobbie, så første del av økta gikk ganske greit. Hun var litt våken, men ikke verre enn at vi hadde en ok dialog. Så kom galoppen, og jeg skulle ikke mer enn rekke å tenke "ga...", så var hun antent til tusen. Egentlig så er det litt rart, for når hun er så rolig i utgangspunktet, så pleier hun å være ganske grei også i galoppen, men ikke denne dagen. Resultatet ble at vi alldeles ikke fikk vist hva vi egentlig kan i galopparbeidet, men så fikk vi da forsøkt oss på litt alternative skoler over jorden. Dog, la oss ta det fra begynnelsen.

Bobbie lett i hånden. Alle bildene er igjen fra Thea Kristine Nilsen.

Vi fikk jobbet litt i skritt til å begynne med, med fokus på sits, halvparader som går igjennom og samling. Ekstra morsomt var den "nye" øvelsen vi fikk av Michelle, hvor vi skrittet frem, samlet opp, overgang til holdt, vektforskyving bakover (mot skoleparaden) også ta Bobbie opp i skritt fra det samlede holdtet. Enkelt - nix, og særlig ikke når Bobbie gjør litt mer enn hva kroppen enda evner, men absolutt en kjekk øvelse som vi tar med oss videre!

Samling i holdt.

Samlet skritt, med noe manglende stilling og rotasjon.

I traven fikk vi gå igjennom det som er vanskeligst for oss, nemlig de diagonale traversene, samt vendingene. Også renversen i trav, da. At det skal være så vanskelig å sitte rett i renvers! Fysj.

Travbilde bare fordi jeg liker det :)

Vanskelig diagonal travers i trav.

Den vanskelige renversen!

Så kom galoppen da. Det er ikke så mye å si annet enn at Damen eksploderte. Det virker som om hun har en eller annen foreløpig uviss grunn for å være litt eksplosiv, også når jeg da (av - i mine øyne - naturlige årsaker) spenner meg en smule (for å ikke bli katapultert ut i lufta), så blir Damen fornærmet fordi jeg ikke sitter ordentlig, også bukker hun enda mer. Vel - bildene taler nok for seg.

Vi kan jo late som om vi øver 50% på terre à terre med våre parallelle bakbein?

Bobbie klar for takeoff.

Trallaei, hopptjolahei...

Slik kan man også gjøre det.

Bobbie bumper meg ut av bilderamma. Greit nok at hun er den fotogene av oss, men jeg må si at sensur på denne måten er jo noe kreativt.

Prøver oss på en ny fatning. Det ser du vel?

Det gikk ikke så veldig mye bedre kan man vel si.

Føler at jeg mangler litt kontakt med setet her av en grunn.

Hun er ikke beskjeden i disse spretta sine, denne Damen.

Humpetibumpeti.

Nærmer oss slutten på bumpinga nå.

Roe litt ned i trav. Hun ser så fin ut, men jeg skal love at det var en tikkende bombe jeg satt på.

Jeg fikk fattet på venstrehånd, hvor hun hadde en rakettstart, men jeg klarte å roe henne ned i noe som kunne ligne på galopp. Etter en halv volte i noe som kan klassifiseres som galopp, kastet jeg tøylene og hoppet av henne og sa meg fornøyd med resultatet. Jeg kunne nok ikke fått noe bedre resultat enn det jeg fikk der og da.

Snille Maren var på plass og filmet hele timen min. Jeg har klipt sammen en film fra økta, og filmen viser først litt av vårt skrittarbeid, inkludert vår "nye" øvelse med holdt og vekten bakover. Travet vi viser på filmen viser oss ikke fra vår beste side, men det viser veldig ærlig hvor vi (les: jeg) skal utvikle meg videre akkurat nå.

Også er det et lite utvalg av flyforsøkene da. Jeg vil bare si at jeg er stolt over at jeg ikke smakte sanda der, for å sitte på den flyvemaskinen uten annet å holde deg i enn tyngdekraften (rei uten stigbøyler på puta) - det er ikke det enkleste jeg har gjort.

Jeg har valgt å la Michelles kommentarer være med, så gir forhåpentligvis filmen litt mer mening (og ja, hun er dansk, men snakker svensk for at folk skal forstå).

Det jeg er aller mest glad for med tanke på galoppen, det er at jeg turte å fortsette å spørre. Selv om lille MariaFlyFly var såpass "våken" som hun var, så ble det ikke en unnskyldning til å slippe unna. Det er helt greit at hun synes jeg er teit som ikke er i balanse, men vi må altså ha en liten samtale om hvordan det er greit at man sier i fra om det på. Jeg var godt nok skjelven etter økta, men samtidig ordentlig stolt fordi jeg hadde fortsatt å be til jeg faktisk fikk en grei galopp - og ikke pingla ut.

Det ble en litt kjip avslutning på kurset. Jeg hadde så lyst å vise Bobbie fra sin gode side, også i galoppen. Men nå er det litt over en uke siden, og jeg kjenner hvor utrolig mye jeg har vokst på det. I skritt og trav har vi fått masse, masse hjelp, og galoppen klarte jeg å takle bedre enn noen sinne. Jeg blir mindre og mindre redd når hun driver på slik, og kan dermed vise mer ro overfor Bobbie når hun tar av. Det tror jeg kommer oss begge til gode. Men gud skal vite at det koster både fysisk og mentalt å klare og tenke "oooog pust" når du finner deg selv to og en halv meter over bakken, på en meget mobil flyvemaskin.

Kurset ble uansett avsluttet på en fantastisk måte, da den utrolig hyggelige stalleieren kom med en svær kake til oss, full av vaniljekrem, bær og gele. Snakk om luksus!

Beste kursgjengen fikk servert en fantastisk god kake!

Takk og takk til Bjørn Åge Lehne og stall Lehne for at vi får ha kursene på et så flott sted, med stall, ridehall og paddock. Vi blir alltid møtt med velvilje og positivitet - det er helt herlig!
Takk til Anna Lene for uvurderlig hjelp med organisering i forkant, under og etter kurset.
Takk til Thea og Silje for hjelp med fôring av Bobbie (og snillinger som møkka for meg - det betyr mer enn man skulle tro!).
Takk til alle kursdeltakerne som deltok med sine fantastiske hester, og herlige humør, som alltid gjør kursene så gode!
Takk til alle teorideltakerne som kom innom og var med og lage den gode stemningen!
Takk til Thea, Maren og Anna Lene for bilder og film av Bobbie og meg.
Takk til Kjetil og Østlendingen som lånte oss mikrofon i et lite kritisk øyeblikk.
Takk til Dolly Dimples som leverte pizza til oss på lørdagskvelden, til tross for at de egentlig ikke leverer der vi var.

Og sist, og størst: Takk til Michelle for fantastisk undervisning, hjelp, pedagogikk, hesteforståelse, menneskeforståelse og engasjement. Du er unik, og vi gleder oss alle til kurset igjen, 19. og 20. juli i Drammen! Forhåpentligvis har flyet landet.