En tur og en tur til

03.01.07 Ingen telefoner klokka "tidlig" i dag om at det var løse hester, så jeg kunne dra opp i stallen i ro og mak når jeg selv ville. Det blei litt over to. Med ridning av to hester på dagsplanen blei også større deler av dagen i dag tilbrakt i stallen. Men det er nå bare koselig. Har jeg ikke annet å gjøre, noe jeg ikke har for tiden, så er stallen et veldig fornuftig sted å være.

Strøm
Da jeg kom opp i stallen stod Lassi og Janko pent i paddocen sin, nå med strømgjerde. Eidina, fjordingen som har stått sammen med dem dro i dag, så det er for tiden bare Janko og Lassi i paddocen. Jeg klager iallefall ikke på det. De får nok Fixen inn til seg etterhvert, men det håper jeg blir en stund til. Jeg møkka over boksen til Janko, noe som gikk fort. Han har vært litt løs i magen den siste tiden, men jeg mistenker at det bare har vært en blanding av mindre trening enn vanlig, litt forandring i rutinene, pluss nyttårsaften. Mandag og i går var det masse løs bæsj, men i dag var alt helt fast. Så satser på at ting går litt mer i orden nå utover. Det er nok mange faktorer som kan påvirke slike ting på en liten plutt. Tok inn Janko fra paddocen, og var spent på hvordan Lassi ville reagere. Hun var litt stressa, men holdt seg innafor, og prøvde seg ikke på gjerdet en gang. Deilig å slippe å bekymre meg for å få en dølahoppe i halen til Janko hvor jeg enn tar han.

Lykkelig
Det er ikke så ofte, men det hender. Janko viser jo tydelig at han setter pris på å bli klødd på manken ved at han får koseleppe og innimellom klør tilbake. I dag viste han utrolig hengivenhet på en annen måte. Jeg børsta godt over han og fjerna masse pels. Jeg veit jeg ikke burde si dette allerede nå, men jeg gleder meg til røyteperioden er over. Se hva for slags hest som befinner seg under all denne pelsen. Jeg er redd den hesten har litt for mye mage i forhold til hva som er bra. Men litt mye mage skal forsvinne sånn etterhvert håper jeg. Litt mindre mat, og aktiv trening, så skal vi se at det blir riktig så bra. Vel, tilbake til det som var poenget. Jeg børsta godt over Janko og skulle så ta ansiktet. Han er litt opp og ned når det gjelder å bli børsta i ansiktet. Noen ganger liker han det veldig godt, andre ganger vil han ikke bli børsta der i det heletatt. I dag var en av de dagene han virkelig satt pris på det. Jeg stod foran han, og han la mulen på brystkassa mi, sånn egentlig rett mellom puppene mine. Strategisk plassert si. Er man gutt, så er man gutt. Men det er Janko det er snakk om, han har lov! Jeg stod og børsta han i ansiktet mens han lente mulen sin, og forsåvidt hele hodet sitt mot meg. Børsta og strøyk han over kinnbeina, i kjevegropa og i panna. Janko sukka flere ganger, og lente bare hodet sitt mer og mer mot meg. Til slutt stod han med overleppa skikkelig krølla sammen og oppover fordi han trykte den sånn mot meg. Jeg stod bare og børsta og Janko sukka igjen. Snakk om kosestund! Så utrolig synd jeg ikke hadde kamera i nærheten, for det hadde blitt et skikkelig kosebilde. Kunne strukket meg etter jakka mi, men den hang litt langt unna, og ville ikke ødelegge kosestunden, så jeg fortsatte bare og kose og stryke på søte pånnisen. Da vi hadde stått sånn en stund var det nok, og Janko tok et dypt pust og flytta hodet. Nydelige, vakre, søte lille plutten min!

Klar for tur
Jeg salte på Janko, og i dag gikk han vekk når jeg kom med salen. Han har gjort det en gang før også, den gangen kom jeg med hodelaget. Jeg er litt bekymra for det. Sist jeg så en hest gjorde det var det fordi han hadde vondt i ryggen. Jeg har klemt og skvist på ryggen til Janko og merker null tegn til ømhet, så jeg er litt skeptisk til at det kan være det. Men det skal holdes under oppsyn om han fortsetter sånn. En annen teori jeg har tenkt på for at han går vekk kan rett og slett være det at han ikke har fått helt gjevn trening i det siste, og rett og slett har fått litt smaken på det å være "paddoc -- inn til mat"-hest. At han helst ikke helt vil ut igjen for å trimme, men bare stå inne. Det skal iallefall holdes under oppsyn. Jeg tok på han reflekser av rein vane, men tenkte det ikke ville bli nødvendig, i og med at klokka var rundt tre i det jeg la ut på tur. Det ville ikke bli mørkt innen jeg var hjemme igjen, men refleksene satt nå på. Droppa dekken og vest, men han lyste nå litt opp allikevel. Rei, som jeg alltid gjør, uten nesereim på turen. Like greit det. Tok på meg selv regntøy. Ikke det at det regna så mye ute, men jeg liker å tro at jeg er litt allergisk mot å bli våt, så regntøyet mitt er jeg fryktelig glad i. Bare synd jeg i går fant ut at det er hull både foran og bak i ridebuksa mi. Skal vel ikke helt se bort i fra at det blir investert i ny regnbukse om ikke så alt for lenge.

Helt perfekt
Rei ut med Janko. Lassi stod urolig i paddocen og så etter oss, men vi fikk ingen dølamerr på fire år etter oss. Takk og lov. Strøm er tingen. Jeg var litt usikker på hvor jeg ville ri, visste bare at jeg ville et sted hvor jeg kunne få løpt litt. Tenkte fort at jeg kunne ri opp mot pumpehuset og rundt der. Som tenkt så gjort. Har aldri ridd der aleine, så visste ikke helt om jeg huska veien. Prøvde iallefall, og jeg fant faktisk fram. Det tok meg heller ikke lange tiden å være veldig glad for at jeg hadde tatt på meg regntøy. Selv om det ikke nødvendigvis regner så mye så blir man fort våt. Rei opp i skogen og Janko måtte virkelig tenkte seg om og stokke beina sine. Det lå et tynt lag med snø, så det var ikke alltid så lett å se hvor man gikk hen heller. Men det gikk veldig bra, og Janko gikk godt frem. I begynnelsen var han litt kikkete bakover, men da vi hadde kommet opp opp i skogen måtte han konsentrere på hvor han gikk, så da var det ikke tid til å kikke seg bakover.

Jeg rei bare feil en gang, men det tok meg ikke lange tiden å forstå at jeg hadde ridd feil, så da snudde jeg bare og rei tilbake. Kom så til den fine bakken jeg tenkte å ha litt løpetrening i. Har løpt opp der hver gang jeg har ridd der, så skritta litt i begynnelsen nå. Janko viste ingen tegn til stress, så da vi hadde gått et stykke opp fikk han trave, før jeg satt han i galopp. Han fatta fint venstregalopp som jeg ba om, og vi galopperte et stykke oppover. Brøyt av til trav før jeg fatta ny galopp, denne gangen høyregalopp. Og han fatta høyregalopp uten problemer. Kjempeherlig. Galopperte så opp til dit vi skulle ta av. Brøyt av til trav og skritt og skritta inn veien vi skulle. Det var snø der, og ingen som hadde gått der før. Koselig å tusle avgårde i friskt tempo på "urørte" områder.

Skulle så skritte ned den bratte nedoverbakken hvor vi har pleid å leie ned før. Jeg har ridd ned der en gang før uten større problemer, så tenkte jeg ville ri ned der i dag og. Janko hadde ikke akkurat god tid, så han rusa nedover. Han som til vanlig pleier å ta så korte og søte steg i nedoverbakker. Nå måtte jeg virkelig bremse han. Vi kom oss ned, og begge to var like hele. Skritta så oppover mot pumpehuset. På vei opp dit måtte vi gjennom dette krattet jeg fikk tatt bilde av.

Det var jo akkurat i høyden til Janko sitt ansikt, men det gjorde han ingenting. Han gikk rett på. Siden det var snø på dem så var de jo litt lavere enn normalt, så i det Jankos ansikt traff dem og rista av snøen på dem, så spratt jo de opp i min ansiktshøyde. Med andre ord, både Janko og jeg fikk greiner rett i ansiktet. At Janko merka at jeg blei litt satt ut og trava igjennom siste delen av krattet hjalp meg ikke så veldig mye. Vi kom oss igjennom med armer og bein og hover og alt, og fortsatte mot pumpehuset. Vel oppe ved pumpehuset stod valget mellom å ri ned en vei jeg knapt husket. Jeg ville nok kjent meg igjen hadde jeg ridd der, men nææh. Rei heller litt lengre, ned sauebeitet og rundt der. Da visste jeg iallefall hvor jeg havnet. På vei mot sauebeitet fikk Janko strekke på beina enda en gang. Ga først beskjed om høyregalopp og Janko fatta fint høyregalopp. Tok så ned i trav igjen og ba om venstregalopp. Jeppda, null problem! Galopperte på en rett strekke bortover, og Janko kosa seg så mye at han helst skulle løpt fortere, men jeg visste det kom en nedoverbakke om ikke så lenge, så han fikk holde seg i rolig galopp. Tok han etterhvert ned i skritt igjen og skritta nedover sauebeitet. Også her gikk det fort nedover, men ikke i noe tempo sånn at jeg følte meg utrygg eller at han ikke stokka beina sine, så han fikk frese nedover. Møtte på en koselig mann som jeg stoppa og prata litt med, og da mente Janko det var best å riste seg skikkelig. Mannen bare lo. Tenker meg Janko ser glup ut, og jeg og for den saks skyld. Hele dyret rister seg som bare det.

Hjem og ut
Var hjemme rundt ti over fire tror jeg. Vært ute i litt over en time tenker jeg. Både Janko og jeg var godt våte, og jeg blei smertelig klar over hullet i regnbuksa mi, for jeg var våt i rompa. Men, slikt overlever man. Klokka var jo ikke mye, så jeg tok på Janko regndekkenet og satt han ut i paddocen igjen. Nå er ikke regndekkenet det beste dekkenet å ha på når han er våt, men jeg la det nå over han, bedre enn å sette han ut uten noe dekken. Gjorde så klart kveldsen hans før det var på tide å tenke på lille Fix-faxen.

Fixetifax
Snakk om luksus. Linn har vært borte en stund, og skal enda være borte noen dager, så jeg har hovedansvar for Fix. Men så har Linn en ekstremt snill kompis, Øyvind, som har (i fylla vel og merke) sagt ja til å ta Fix for henne mens hun er borte. Så i dag slapp jeg å møkke og gjøre klart vann og mat, jeg kunne bare ri. Det er snill kompis det! Jeg henta iallefall Fix fra paddocen, og hun kom villig. Satt henne inn og børsta over henne. Fant frem sal og hodelag, og putta på henne refleksene til Janko. De hang over boksdøra mi, så gadd ikke leite fram Linn sine. Tok på meg regnutstyret igjen og tok med Fixen ut. Gikk på henne og rei nedover veien. Hun gikk litt sakte nedover, men med en gang vi kom oss på asfalten var det som om hun skjønte at "Oi! Vi skal på tur jo! YAY!". Gikk en fire-fem steg bortover asfalten før jeg fikk servert et hopp og et sprett og et stort pent bukk! Jeg sa pent i fra at det der var uakseptabelt, og vi skritta videre i et godt tempo. Ingen skal klage på fremdriften til den lille pånnisen. Hu var mye mer fremover og skvetten enn hva hun var sist, men det var ikke noe problem. Det er tydelig at hun ikke er så veldig glad i biler, for hun hadde noen tendenser til å vende rompa ut mot dem og sparke etter dem. Hun gjorde det heldigvis ikke. Vi skritta jo også på fortauet, adskilt fra veien med en ganske brei gresskant. Hun slo over i trav innimellom, men det blei fort skritt igjen. Hadde ikke planlagt noe lang tur, så rei bare opp mot byggefeltet, rundt også tilbake igjen. På vei opp mot byggefeltet fikk Fixen trave litt i grøftekanten, noe hun satte pris på uten å vise det med alt for tydelige tegn. Hun trava godt frem, men stoppa når jeg ba om det. Søte pånnis! Vi skritta videre, og plutselig blei hun var for noe og bremsa tempoet. Hun stoppa helt, hadde øra rett frem og stod og kikka. Kjente også at ryggen kom opp, og skjønte at hu selvsagt skulle på do. Tok beina ut av stigbøylene og skulle hoppe av for å dytte det ut i grøftekanten, men det hun fulgte ikke helt med i den tankegangen, som jeg tydelig tenkte litt for fort. I det jeg bøyer meg frem for å hoppe av spretter hu til siden: "EEEK! Sitter det noen oppå meg også!?" Var absolutt ikke forberedt på den reaksjonen, så vingla litt frem og tilbake oppå henne før jeg fikk samla meg og roa henne ned. Hoppa så av og sparka vekk bæsjen. Steig på igjen, og fortsatte turen. Hun gikk med et godt tempo hjemover, og hadde ingen skrupler med å slå over i trav. Det sa jeg høflig nei til ved at hun måtte stoppe, og slik hold vi på helt til hun tok poenget ganske greit og holdt seg i skritt. Såklart måtte det så komme en bil med hestehenger bakfra i det hun hadde roa seg. Hun blei megastressa og galopperte et par steg sidelengs i det bilen kjørte forbi. Fikk roa henne etter et par steg, og klappa henne masse. Veit ikke helt om det bare er tull, eller om hun faktisk er redd, men hun stresser nå iallefall veldig. Det kom flere litt store biler, men da var hun passe rolig, så de var ikke farlige. Vi kom oss hjem til stallen og inn til mat. Fix var fornøyd, og det var egentlig jeg og. Søt liten pånnis med litt makk i ræva, men det overlever vi. En fjording som virkelig tenker fremover er jo i seg selv ganske utrolig. Koselig og søt pånnis!

Nok utetid
Klokka var blitt halv seks, og jeg var tilbake med Fix og hadde putta henne inn i boksen og på med dekken og alt. Ingvild hadde kommet, og jeg venta til hun var ferdig med å møkke boksen, så tok vi inn både Janko og Lassi samtidig. De blei satt inn, og Janko var fornøyd med det tror jeg. Inn til mat og bort fra ekkelt regn.

Morgendagen
I morra skal sannelig bli en spennende dag. Skal ikke opp i stallen før i firetiden tenker jeg, og jeg skal ha med meg en kompis, Håvard. Vi skal nemlig på tur. Han på Janko og jeg på Fix. Har man to hester å ri, så må man jo utnytte muligheten. Og når Håvard faktisk har skrytt av at han har ridd hele FIRE ganger før, så skal han jo sannelig få bevise det også. Han tok utfordringa på strak arm, så får vi se i morra. Det skal bli ganske så artig tenker jeg, og jeg håper på litt opphold, så jeg får tatt litt bilder på turen. Har mine tvil, men skal prøve å få til noen bilder allikevel. Artig skal det nå bli, gleder meg masse!