Enda herligere trening med enda herligere hest!

15.10.06 Opp i stallen klokka åtte. Gjøre klar hest, ri sprangtime, tilbake til stall og ut på beite. Opp igjen i stall klokka to, gjøre klar hest, ri dressurtime og tilbake til stall og masse kos før middag og venting. Vente vente vente på veterinær som kom to timer seinere enn planlagt. Utstyr ble pusset og hest ble koset enda mer! Veterinær kom, tenner sjeket, dop satt, sjanglete hest, og tenner ble raspet. Alt vel da lyset ble slukket!

Tidlig på
Klokka kvart over syv ringte vekkeklokka. Morgenfrisk som jeg alltid er dro jeg meg ut av senga klokka litt over halv åtte. Klar for en ny trening med Janko. Åtte var jeg i stallen, hvor en gråflekkete hest møtte meg. Det var da frem med den geniale to-hånds-svetteskrapen og skrape av tørr gjørme. På null komma svisj var hesten gul igjen, og etter en omgang med rotbørsten så han jo nesten pen ut! Pelsen står litt sånn i alle kanter, særlig rundt der hvor gjorden ligger, og litt på bringen. Men det ser vi på som bare sjarmerende. Selvsagt hadde han klart å ligge oppi en bæsjeklump, så på rompa hadde han en svær brun flekk. Da var det bare fram med bøtte med vann og svamp og gnikke og gnukke. FIkk vekk det verste, men gikk ikke helt vekk. Da jeg børsta over han la jeg merke til at venstre bak-kode var litt hoven. Ikke varm, bare fylt rett og slett. Ikke bra! Salte iallefall på Janko og bestemte meg for å se hvordan det så ut da vi kom bort til banen. Lena og jeg skritta bortover. På vei bortover måtte han jo selvsagt gå på do midt i veien, så jeg hoppa av og skubba ut i grøfta. Han er enda ikke helt god i magen altså. Men det virker som om han er løsere om dagen enn om natta, for i boksen ser det jo nesten helt greit ut. Da vi kom bort til banen hoppa jeg av for å sjekke koden. Da var den helt fin igjen. Var ikke noe verre enn en fylling, men det er jo ikke helt bra det heller.

Sprangoppvarming
Begynte å ri litt i oppvarming til sprang. Janko var litt daff, antagelig ganske sliten etter i går, noe som virkelig er forståelig. De musklene jeg har på innsiden av låret, helt øverst er for min del helt ødelagte. Har aldri trodd at de musklene kunne ha så vondt. Meen, vondere skulle det jo bli da. Vi startet igjen med å varme opp med å travhoppe et kryss. Det både Janko og jeg virkelig elsker (eller var det slik det ikke var montro..?). Janko skjønte ikke helt poenget med å hoppe over det, så han tok det flere ganger som en kavalett. Det gikk egentlig veldig greit, men vi mangla litt den lille ekstra piffen. I går tok han mer tak mot hinderet da vi travhoppa, men i dag måtte jeg nesten drive litt frem for at han skulle orke å løfte beina sine. Men det skulle jo gå bedre etterhvert.

Kryss blir til oxer
Også i dag ble krysset til en oxer. Det var egentlig et litt tricky hinder, for det kom rimelig kjapt ut av en sving. Heldigvis for min del var det på høyrehånd i dag, så vi hadde litt mer flyt i galoppen enn hva vi hadde over hindrene i går, som (det iallefall kjentes ut som) hovedsakelig ble ridd på venstre hånd. Vi fikk til hinderet flere ganger, og landet faktisk i venstregalopp etter hinderet flere ganger også. Veldig flink hest! Etter vi hadde hoppet oxeren fikk vi beskjed om å hoppe oxer videre til en rekk, et langt bøydspor eller noe i den duren. Da vi hadde gjort det, blei det oxer og en annen rekk som stod mye nærmere. Da måtte vi virkelig fokusere på hvilken vei vi skulle. Blikket var veldig viktig, og akkurat der følte jeg faktisk at jeg gjorde det ganske så bra. I sprang kan jeg være flink til å bruke blikket bare jeg tenker meg litt om.

Diagonal og på volte
Utfordringene strømmet på. Nå var det ett og samme hinder som skulle hoppes to ganger. Først som et hinder på diagonalen, så som et hinder på volte. Det gjorde også at blikket måtte festes og rideveiene planlegges. Da vi hadde hoppet det en gang, skulle vi hoppe det som at det var på storvolte, også var det jo tilfeldigvis en rekk som stod pent plassert på den andre siden av storvolta som vi også skulle ha med i hoppingen vår. Alt dette gikk utrolig smertefritt for Janko. Til tross for at vi faktisk red på venstrehånd. I dag kom fatningene som en kule. Bare jeg la høyre sjenkel bak så var vi i galopp. Akkurat det kunne ikke vært bedre i dag. Da også den var passert mente Ove vi måtte gjøre noe lett, så da blei det en helt vanlig kombinasjon.

En voksende kombinasjon
Vi begynte å hoppe kombinasjonen hvor hinderhøyden var rundt 60-70. Det kunne jo ikke gått lettere. Janko trakk litt imot andre hinderet, så det blei noen ganger litt trangt, noe jeg kjente i går og. Roe seg ned før hinder kommer etterhvert. Foreløpig er det bare flott han synes det er så gøy! Litt etter litt økte høyden på oxeren, som var det andre hinderet i kombinasjonen. Det ble 80 og 90, og jeg synes det begynte å nærme seg 140. Rei allikevel med friskt mot på, og sannelig hoppa ikke hesten fenomenalt over. Problematisk? Nesj, det har vi da ikke sett noe til? Høyden på oxeren vokste til slutt slik at den bakerste bommen lå på en meter. Det er andre gangen jeg hopper med hesten og vi flaksa elegant over metern flere ganger! Hadde noen spurt meg for en uke siden om jeg trodde jeg kom til å hoppe en meter med Janko på trening denne helga hadde jeg ledd rått av dem. Men sannelig gjorde vi ikke det. Og guri som jeg satt og gliste og klappa hest etterpå! Kapasitet har iallefall hesten!

"Banehopping"
Til slutt fikk vi velge oss to av de vanskelige linjene vi hadde jobbet med den timen som vi synes var morsomst, også skulle vi hoppe dem. Valgte da en vei som muligens kunne by på utfordringer, men det liker vi, så vi prøvde. Sett bort i fra at det gikk rett vest første gangen, og at jeg synes det gikk rett vest andre gangen også (ikke for Jankos del, men for min del), så synes Ove det gikk veldig bra andre gangen. Janko var veldig, veldig flink hele sprangtimen og bare siden i går merka jeg forskjell. Fikk masse, masse skryt av Ove over hvor godt Janko gikk og hvor godt vi kom til å få til ting etterhvert. Veldig herlig!

Liten pause
Sprangtimen var over og Janko og jeg tusla oss veldig fornøyde hjemover. Vel hjemme slapp jeg Janko på beite sammen med Lassi, og klokka var bare rundt halv elleve. Møkka boksen hans og dro en tur hjem for å lese litt. Det blei vel litt mer soving enn lesing sånn egentlig, men fikk da gjort noe fornuftig. Litt over ett fikk jeg melding fra Ingvild om at det kunne være lurt å komme opp i stallen litt tidlig, for Janko hadde omtrent samme farge som Lassi (og hun er mørk brun). Klokka to var jeg på plass i stallen igjen. Heldigvis stemte det ikke helt at Janko hadde skifta farge, det var kun på den ene siden, og der var det tørt, så igjen var det frem med den geniale tohåndsskrapen min og skrape av gjørme. Det positive med gjørma var at den brune flekken bak på rompa hans forsvant. Om det var fordi hele han er blitt mer møkkete, eller om den faktisk har forsvunnet trenger vi ikke gå noe mer inn på. Vi satser på det siste. Pussa iallefall over søte dyret, og salte på. Følte jeg fikk et lite "åh... ENDA en gang"-blikk av Janko, da jeg kom med salen, men ingen sure miner da jeg la den på, og gapte da jeg kom med bittet. Skritta igjen bort til banen med Lena.

Dressurtime
Hadde fått med meg en dressurpisk som jeg fikk låne av Lena. Å ha den var virkelig til hjelp i begynnelsen, for da hadde jeg så vondt på innsiden av lårene at jeg trodde jeg skulle dø på meg hver gang jeg skulle gi sjenkel. Han reagerte på pisken på en veldig positiv måte. Det var bare å kile pittelittegranne med tuppen og vips så var han fremover. Etterhvert som jeg fikk varma opp litt mer funka beina mine bedre, selv om det fortsatt var vondt. Men gi seg? Nei, ikke snakk om. I dag trente vi masse på storvolter i skritt og i trav. Merka at med en gang jeg fikk retta meg skikkelig opp, slappa av i magen, albuene inntil kroppen og hendene der de skal være, så vips, der gikk hesten flott gitt! Jeg hadde så god følelse med han i dag at det var helt fantastisk. Gikk virkelig godt å jobba både i skritt og i traven, og faktisk også på begge hender! Hadde lange strekker på høyrehånd hvor han gikk helt stabilt. Og for en følelse! Vakre hesten. Fikk i oppgave å ri storvolter med innlagt 10-metersvolte ved C. Sleit maks med de timetersvoltene, for han skøyt skuldra så sykt mye ut og hodet fløy i været. Kom ingen vei med det, men så spurte Ove hvordan det gikk. Sa det da som det var, at 10-metersvoltene ikke funka. Han ba om å få se meg ri en, noe han fikk. "Ikke mist støtten på utvendig tøyle" var kommentaren jeg fikk. Neste gang jeg rei 10-metersvolte var jeg obs på å beholde støtten på utvendig, og tadam! Hvem var det som gikk den mest perfekte 10-metersvolten? Selvsagt Janko! Genialt å få slik respons og virkelig føle at det funker!

Stabilitet og fremgang
Vi jobba som sagt masse på storvolter, men fikk også beskjed om å jobbe på minifirkantspor, altså tenke oss et firkantspor istedetfor storvolte. Fikk til en helt genial sving der, hvor Ove opplyste at den gode følelsen jeg hadde der jeg satt oppå Janko, den kjente han helt ned på bakken dit han stod! Det var omtrent den perfekte sving. Kontrollert, rolig, avbalansert, godt planlagt, rett og slett perfekt gjennomført. Godt! Fikk etterhvert jobben med å stille innover og utover langs firkantsporet. Det gikk nå som i går, altså såder. Men dersom vi bare tenkte ro og fred, minipittelitt stilt innover, så gikk alt veldig flott. Hadde noen flotte langsider hvor det kjentes ut som at Janko og jeg var bare ett. Sitter og kjenner på følelsen nå i etterkant, og FOR en følelse det er. Det å virkelig føle at man jobber for noe sammen, at man prøver å nå et mål, og at begge er positivt innstilt og prøver å gjøre sitt beste. Virkelig herlig! Da vi var ferdige med å ri samlet vi oss på midten av banen og snakket litt med Ove. Fikk igjen masse skryt, både av meg, og av hesten. Spurte om jeg skulle jobbe med galoppen, eller om jeg skulle prøve å få traven ordentlig på plass først, men da fikk jeg bare beskjed om at jeg var absolutt god nok til å ri, så det ville jeg klare helt fint, og det var bare å jobbe med. Han mente jeg visste hva jeg gjorde. Åååh, det er virkelig så utrolig godt å få en slik bekreftelse! Nesten så jeg sitter her med en tåre i øyekroken når jeg tenker på det. Fikk også beskjed om at å starte stevne til helgen, det måtte jeg bare gjøre! Så da får vi vel se hva det blir til. LD dressur tenker jeg, har ikke jobba nok i galoppen enda til at den sitter til helga. Også i sprang? 60? 70? Jeg må tenke litt på det. Tenke til tirsdag da påmeldingsavgifta går ut.

Tilbake i stallen og kooose
Rei tilbake til stallen med Lena. Det gikk på autopilot både for Janko og min sin del. Begge var rimelig slitne. Vel hjemme var det av med sal og hodelag, og da tok det ikke lange tiden før det var rulling i boksen. Klokka var da ti over halv fem, og vi venta på veterinæren som skulle komme fem. Jeg stod inne hos Janko og masserte han, både på siden av magen der hvor salkappene ligger, opp mot manken, og bakover mot krysset, langs ryggraden. Det var tydelig en hest som nøyt det, for han stod helt stille med hengende hode. Tok så litt på andre siden, og etterhvert litt på halsen hans. Da stod jeg med hodet hans på skuldra mi hvor han klødde meg, mens jeg knadde han på hver sin side av halsen med begge armene mine. Stod og masserte han i rundt 10 minutter tilsammen, men da var jeg gåen i fingra. Skikkelig kosestund hadde vi iallefall!

Sein veterinær = fornuftige ting gjort
Lena fikk melding av veterinæren om at hun ville bli litt forsinka, og være der mellom seks og halv syv istedet. Så hva gjør man da? Jo, man venter! Jeg ville være der, for jeg ville høre med veterinæren om Jankos tenner burde raspes. Har sett han har spist gulrøtter litt rart, så tenkte det kunne være greit å bare sjekke mens hun var der. Vi (Lena, Linn og jeg) satt inne på sal/fôrrommet og ventet på veterinæren. Det blei litt kaldt å bare sitte der, så jeg fant ut at jeg kunne pusse utstyret til Janko. Antagelig en stund siden det er gjort sist. Så da var det frem med sal og hodelag og fra hverandre med det, pussing og smøring, og sammensetting igjen. Fint blei det iallefall! Det står en vogn uttafor stallen, og jeg spurte Lena hvem sin det var. Det viste seg å være hennes, og hun tenkte å selge både den og selen hun har til den. Jeg spurte om ikke jeg kanskje kunne få prøve det på Janko en dag og se om det passa, også prøvd å kjørt han litt. Hadde vært så genialt. Tenk om jeg faktisk kunne fått kjørt litt med Janko, åh, det hadde vært gøy! Lena sa hun kunne være med å prøve en gang, så vi får se hva vi får til! Klokka blei både seks og halv syv, og ingen veterinær hadde dukket opp. Kvart på syv ringte jeg til henne. Vi var tross alt fire stykker som ventet på henne, og som hadde ventet i to timer. Da jeg ringte var hun på vei, og hun ville være der om et kvarter. Syv kom hun, og om jeg hadde prøvd å knekke tærne mine da, så tror jeg sannelig de hadde ramlet av. De var kalde!

Tannrasp
Veterinæren satt vaksine på to av de andre hestene i stallen, før hun sjekka Jankos tenner. Hun var veldig fort enig med seg selv at noe burde gjøres, så dopingsprøyte ble satt. Jeg fikk som oppgave å holde Janko-hode. Stakars lille hesten blei skikkelig groggy. Stod i kryss og tvers med beina sine, holdt på å ramle, men henta seg opp takket være veggen. Jeg stod og holdt hode mens veterinær raspa. Ikke den mest komfortable tinge jeg har gjort, men det gikk nå greit. Hun fant ut at han sleit mer på den ene siden enn den andre, og at tennene var rimelig spisse. Pluss at han hadde et skikkelig hopp (uten at jeg helt fikk med meg beskrivelsen på hva det gikk ut på) langt bak i munnen som det var bra hun fikk tatt. Det hele var over på 10 minutter, og Janko stod etterpå og hang veldig med hodet. Litt etter litt orka han å løfte hodet oppi høykrybba der det lå masse ny silo som han fornøyd gomla i seg. Han tusla også en tur bort til krybba hvor det lå brød og epler, men han orka ikke løfte hodet så høyt som helt opp dit, så det bare sank ned igjen. Litt rart å se han så daff. Godt han ikke er det hele tiden. Beina hans var blitt litt fylte igjen, så jeg hørte med veterinæren. Hun mente det kunne bare være treninga som gjorde det, og at det bare ville lønne seg å la han stå uten masse mikkmakk og heller skritte han på tur i morra, også se hvordan det gikk fremover. Så får satse på at det bare er det at han har fått litt hard trening nå disse dagene, og at det kommer seg fremover. Tenker at både i morra, og på tirsdag blir det korte turer, i og med at jeg har laaange dager på skolen. I morra skal vi iallefall ut på en lang skrittetur så han får strekt på labbene sine. Det kan trengs etter disse harde øktene vi har hatt denne helga.

Oppsummering
Alt i alt har det vært en helt fantastisk helg med Janko og med kurs. Jeg tror ikke jeg kunne bedt om en bedre hest eller bedre instruktør for meg akkurat denne uka her eller noen uker og måneder fremover. Jeg har gått rundt som et vandrende glis, og gjør det forsåvidt fortsatt. Det har vært helt herlig å få bekreftet at hesten jeg har fått virkelig passer meg kanonflott. Ove kommenterte det etter en av timene i dag, sånn plutselig: ”Det har jeg ikke tenkt på før nå, men du og Janko ser ut til å passe helt perfekt til hverandre!” Sånt er koselig å høre, særlig når det er det jeg føler selv også! Nå er jeg VIRKELIG motivert til vidre jobbing med Janko, både i sprang, dressur og på tur, og kanskje etterhvert også kjøring? Det hadde vært så artig det! Alt i alt en SUPER helg!