Endelig tilbake!

Borte bra, men hjemme best! Hestene i verdenstoppen kan være så flinke og fine de bare vil, men jeg har heldigvis både den flinkeste og fineste hjemme!

Etter tolv meget intensive dager på jobb i Frankrike var det utrolig godt å komme hjem igjen til Bobbie og stallivet. Så godt at jeg like greit brukte 11,5 timer i stallen i dag. Og det kjennes helt greit!

Bobbie har fått supert pass av Anna Lene mens jeg har vært borte, men nå er vi klare for å gyve løs på høsten og dens utfordringer. I dag har jeg fått gjort masse! Vaska høynett, rydda skap, endelig fått vaska bein og hale på Bobbie (noe jeg egentlig skulle gjort før jeg reiste). Har også shina henne litt opp, og gjort noe jeg egentlig aldri gjør, men manen er altså skåret. Også har vi fått glodd litt på ponnifiser som hadde utstilling på stallen, og vi har tusla på tur. Og kosa oss da. Må ikke glemme det.

Manen til Bobbie har blitt noe avstumpet etter at hun fant sin gode venninne Svarta. Her rett etter en ordentlig kløstund med bestevennen <3

Manen er lang, men den har blitt fryktelig pistrete i tuppene, og den har ikke vært så veldig fin.

Det er mye finere å ha en litt kortere og velstelt man.

Egentlig bør jeg ta manen fem centimeter til, for den er fortsatt veldig slitt i tuppene, men i det jeg hadde skåret den innså jeg at jeg virkelig ikke har noe peiling på forming av man, så jeg skal jo ikke akkurat si at jeg ble så veldig fornøyd med resultatet. Synes den ble for rett, men turte ikke gjøre mer i frykt for at det skulle bli enda verre. Så jeg får gruble litt på det.

Halen og beina fikk seg en gjennomgang med såpa.

Finfin hale etter vask!

Og når man er nyvaska og nyfrisert, så er det selvsagt bare én ting som mangler.

Med ponniutstilling benyttet vi muligheten til litt tålmodighetstrening, og Bobbie hadde bare litt mark i tottene, men var egentlig ganske flink.

En herlig trio som deler lunsjen uten problemer. Søteste!

Siden eieren til Svarta er i utlandet for en tremånedersperiode har jeg vært så heldig å få passe Svarta to dager i uka, noe som passer veldig fint, siden hun og Bobbie er så gode venner. Så planen er å ri litt på Svarta når det passer, og jeg bestemmer selv om jeg vil ri på tur eller bane. Tanken min har vært å noen ganger å ri en av dem, og ta med den andre som håndhest. Siden de går så godt sammen kan jo det passe fint. Spørsmålet er bare tempoet til Svarta, men jeg bestemte meg for å forsøke i dag å ta med begge to på leietur for å sjekke litt. Det kunne ikke gått bedre.

Ikke noe problem å ta med seg de to Damene på tur, nei! Vi jogga til og med noen strekker!

De to damene legger en slagplan på hvordan de skal klare å få sneket til seg mest mulig blader og gress i løpet av turen. Det fungerte greit med at de annen hver gang stakk hodet i grøfta. Når jeg hadde fokus på å få opp hodet til den ene, forsvant den andre, og slik holdt vi på, til jeg fikk forklart at vi var ute for å TRENE, ikke for å spise! :p

Så en lang og herlig hestedag avsluttes i sofaen, evig takknemmelig for at jeg er så heldig å få lov å omgåes disse fantastiske dyrene!

Ikke mye jeg handlet i Frankrike, men dette skiltet måtte jeg bare ha - kjøpt sånn omtrent en uke etter jeg reiste hjemmefra :)