Er vi klare?

Et år siden sist, og vips så er dagen her. I morgen reiser vi til Gunnerud og Bent-kurs.

Oppladningen i dag bestod av en liten rideøkt i hallen, hvor Bobbie imponerte stort! Ikke helt 100 prosent på alt det ridetekniske, men med et fulldrevent snekkerverksted (spikerpistol, hamring, hvinende skruing og en kappsag som gikk i tide og utide, pluss materialer som ble bært hit og dit, og to som jobbet) på andre siden av vantet i hallen, så var jeg bare utrolig glad for at frøkna ikke skvatt en eneste gang. I vinter skvatt hun en halv langside om noen gikk inn døra i hallen.

Nå hadde vi såpass ro at vi faktisk fikk ridd både skritt, trav og galopp, og det helt uten noe bukk og sprett. Herlig! Noe rideteknisk er det alltid å plukke på, men det er jo også derfor vi skal på kurs - vi skal bli bedre!

Nå skal jeg ikke få forhåpningene for høyt opp, for jeg kjenner Bobbie såpass godt nå at jeg vet det ikke skal mye til for å antenne frøken Fryd, men om ikke annet, så reiser jeg til Gunnerud med en enorm og ærlig ro i magen, fordi Bobbie har vært så fin den siste tiden! Og at jeg har den ærlige roen selv er i alle fall ingen negativ ting!

Maren var igjen en superengel og tok noen bilder av oss i dag. Så slik ser vi ut siste økta hjemme, før vi skal i ilden for mesteren selv.

Versaden som for et par uker tilbake forsvant, har nå dukket opp igjen. Det gledes!

Litt forsiktig vektforskyving bakover.

Nå også tunge i fart!

Venstregalopp-Bobbie!

Bobbie synes ikke noe om at vi ikke var helt ferdige enda.

Because I'm happy! Og Bobbie tusler med - søteste!

Tok med Bobbie opp i stallen, salte av, spylte hun litt mellom puppene og litt lett over ryggen og satt hun ut i paddocken etter litt gressing. Der fikk hun noen høystrå og gomle på, også var planen at jeg skulle bli med ned på utebanen en liten tur sammen med Maren, og at jeg kunne ta litt bilder.

I det Maren står og saler på observerer jeg i øyekroken at Bobbie knekker sammen i frambeina, men ombestemmer seg så, og reiser seg opp igjen. Jeg klør meg i hodet. Forsøkte hun akkurat å rulle - igjen?

Siden Maren skulle ned med Birdie, og jeg visste det ikke var noen andre nede på utebana tenkte jeg at jeg måtte prøve noe litt interessant, så jeg hentet Bobbie igjen fra paddocken og tok hun med meg ned på utebana og slapp henne, mens Maren rei.

Hva tror du skjedde? Sånn omtrent ett minutt etter vi hadde kommet inn på bana:

Ikke er hun redd for snekkere bak vantet, og nå hun har begynt å rulle. Si meg, hvor er ponnien min, og hvilken frøken er dette?

Må gudene vite hva som skjer, men ingen ting gleder meg mer enn at Bobbie i sitt åttende år endelig har funnet ut at det er helt hestelig normalt å ta seg en rull. Søteste Damen!

(det hadde dog ikke gjort noe at min - til nå - rene frøken kunne ventet til etter Bent-kurset med å innse at rulling er kult. Nå må jeg jo pusse henne også...)

Bobbie måtte bort å forstyrre Birdie og Maren litt i treninga.

Det kunne jo være Maren hadde noe godt!

Så igjen: En helt herlig hestedag i stallen. Kunne ikke bedt om bedre oppladning til kurs. Jeg er nøktern optimist og håper det er noe av den samme Bobbie jeg har hatt de siste dagene, som blir med meg på kurs. Jeg kan virkelig ikke tenke meg noe annet. Men skulle jeg få med den andre, litt mer eksplosive Bobbie, så vet jeg at det går bra det også!

Nå gleder jeg meg til en fantastisk helg med ny kunnskap, lærdom og ikke minst møte med mange herlige mennesker og hester! Ønsk oss lykke til!

Det er ikke mulig å ikke glede seg til kurs, når man har en så herlig ponni!