Et lite glimt

Hvor vi egentlig er på vei vet jeg ikke, men vi er i det minste på vei. 

Jeg lever i en sterk tro på at den eneste måten å bli bedre på det er å prøve - og feile. Jeg kjenner meg litt usikker på akkurat hvor Bobbie og jeg er på vei for tiden, men er det en ting jeg er hundre prosent sikker på, så er det at vi har utviklet oss. Og utvikling er bra! Jeg støtter meg selv på at det er bedre å gå litt vinglete på veien man går, enn å ikke gå i det hele tatt. 

Jeg har den senere tiden skrevet litt om at Bobbie har utviklet seg mye i traven i det siste, og at jeg sliter å henge med i svingene. Jeg var så heldig at jeg fikk med meg Maren til å filme oss i dag, men økta ble litt mer kaotisk enn planlagt, så jeg håper vi får tatt igjen den filmingen igjen ved en annen anledning. Jeg har allikevel klipt ut noen pittesmå glimt som Maren fikk fanget av Bobbie som tester ut sitt "nye" trav, og jeg som bokstavelig talt jobber bakenden av meg i forsøket på å sitte på henne. Vi er på ingen måte der vi er på filmen hele tiden, men det dukker opp litt innimellom, og stadig oftere. Om ikke annet er det spennende å se hvor denne veien går. 

Måtte også bare ha med et lite glimt fra galoppen, for å vise hvor mye mer stabil og selvtenkende hun er blitt der. 

Uansett hva så håper jeg at Bobbie vet hvor flink hun er, hvor veldigveldig glad jeg er for alt det hun prøver, forsøker og gjør for meg, og hvor veldigveldigveldig stolt jeg er av henne. Veien med Bobbie er den kuleste veien å gå! ♥