Fanget på film

Jeg var så heldig at Maren kunne filme oss en dag i forrige uke. Det har resultert i mange nye tanker og grublinger. 

Jeg har liksom lyst til å starte med alle unnskyldningene og forklaringene, men vi sier snurr film først, også kan jeg ta tankene mine etterpå. 

Jeg har klipt med både noe jeg synes er bra, og noe jeg ikke synes er så bra i denne filmen. Det siste skoleholdtet vi gjør fra bakken hvor hun smeller frambeinet ned igjen er jo ikke akkurat det vi ønsker, men like herlig er det en del av prosessen Bobbie og jeg skal igjennom for å komme dit vi skal. Hun (og jeg...) har i alle fall kommet milevis lengre i forståelsen for øvelsen. Også skal vi bare noen mil til :) 

Fra ryggen ber jeg egentlig ikke om skoleholdt, bare litt vekt bakover. Når vi står ved krakken ber jeg om vekt bakover og mener egentlig å få beina i bevegelse uten å falle på bogen, men Bobbie tolker det som et skoleholdt, så jeg kan jo egentlig ikke klage. Bare jeg som må bli flinkere til å forklare hva jeg vil. Også skal jeg bli flinkere til å variere bøyningen. Hun blir litt fast i den, og det er ikke helt ønskelig. Har jeg hørt det før av Michelle? Jepp! :p 

I skritt var hun så daff at hun knapt nok visste om hun faktisk kunne flytte beina sine. Vi jobber sånn til vanlig med taktøkning i skritt, men til tross for min über-iheridge smatting så fantes bare energien ikke til stede. Så noe skrittsamling ser vi ikke akkurat, men vi jobber oss avsted. 

Første sekvensen i trav er bare morsom. Det er gøy å kjenne hvordan hun må varmes opp og beveges i gang. Til å begynne med traver hun slik hun har travet de siste årene egentlig. Et ryggsving jeg har vent meg til og føler meg komfortabel på, men det mangler jo uten tvil bevegelse i den traven. Litt power liksom. Det kommer heldigvis mer og mer i løpet av økta, og jeg får stadig større og større forståelse av begrepet «fram». Og stadig større og større forståelse av hvor vanskelig det er å ri :p 

Jeg har i en liten stund følt at vi ikke har kommet noe lengre inn i samlingene våre fordi vi har manglet fram. Og det har vi. Så de siste kursene vi har hatt har jo fokuset ligget på dette med fram. Ikke fram i tempo, men fram i bakbeinets innundergripen. Og nå som jeg begynner å forstå fram og begynner å få en fornemmelse av fram i Bobbie, så ser jeg jo hvor shitty samlingene våre er. Hoho, faktisk så kjipe at jeg ikke ville ta med noen av dem på filmen. Vi mangler jo fram! Men nå begynner vi så pittesmått å finne fram i fram, så nå må vi også bare finne fram i samling. Gi meg noen år, så er vi kanskje pittelitt nærmere! 

Men jeg vil at alle, og særlig Bobbie, skal vite at jeg er superstolt av Bobbie, for hun har jo faktisk begynt å tørre og trave. At jeg ikke heeelt har funnet sitsen min der opp enda, får være såsomså, men det kommer seg. Før holdt jeg jo på å ramle av når hun travet slik. Nå sitter jeg i det minste på, og selv om det humper og bumper litt, så blir det sakte men sikkert bedre. Uansett: Bobbie begynner å trave! Hurra =D 

Også er det galoppen da. Bare siden denne filmen ble filmet (en uke siden) synes jeg galoppen har utviklet seg fjorten hakk (mye takket være litt sprangridning). Men den har virkelig kommet seg. Vi kommer oss ikke langt av gangen, men nå har vi kommet dithen at vi kan ha en halv volte i selvbærende, framovertenkende galopp, uten at jeg frykter for å henge i taklampene å dingle. Hun (og jeg) er rett og slett mye mer balanserte i galoppen. Der har vi fortsatt en evig lang vei å gå, men vi har begynt på veien, og det er så kult!

Som det kommer fram av filmen så er venstregaloppen foreløpig litt mer ryddig enn høyregaloppen, men det er ikke annet enn å forvente at den ene siden er bedre enn den andre, så det tar jeg ikke tungt i det hele tatt. 

For å gjøre en lang historie kort: Her er vi nå. Det er så artig å ha gått denne veien, og samtidig ser jeg så fram til veien videre. Jeg kan ikke annet enn å si at dette er sååå spennende! Jeg digger den lille professorponnien min <3 

Noen ganger tviler jeg litt på hennes professor-kunnskaper, for de burde virkelig tilsi at hun ikke lot tykklingen spise av maten hennes. 1. Tykklingen blir tykkere. 2. Bobbies får mindre mat. Men det får han altså helt fint lov til <3