Flinke spranghesten min

30.11.06 I dag var det sprangridning med Lena og Welly som stod på planen. Klarte å slappe litt mer av i dag og la det gå i det tempoet det gikk i, og heller bare være passasjer. Noen ganger kan det også være ganske greit faktisk. Janko hoppa kanonbra, og vi hadde det utrolig gøy!

Banebygging
Henta Lena klokka tolv, og vi kjørte bort på banen for å sette opp hinderene. Fant ut at det var bedre å dra bort på forhånd å bygge, enn å tusle rundt med hestene på slep mens vi bygde. Vi satt opp en stuss-serie med fire små kryss på langsiden ved B. Ved E hadde vi en kombinasjon med en oxer. Så hadde vi en rekk på diagonalen, ganske nærme H, og en rekk ganske nærme K. .. og omtrent her innser Ragnhild at ikke er den flinkeste til å forklare, så da tegner hun heller en kjapp tegning som hun legger ved. Ikke akkurat slik, men man skjønner prinsippet. Vi blei faktisk riktig så fornøyde med den lille banen vår, for vi hadde uttallige ridemuligheter.

Påsaling av hestene
Vi kjørte tilbake igjen. Hestene stod inne i og med at vi skulle ri, så vi salte på dem med både dill og dall. De skal jo ha på seg så mye når man skal hoppe (for meg er det et helt par med senebelegg ekstra). Kledde godt på meg selv også. Når det regner ute, så tar man på seg regntøy, så slipper man å bli våt og syk. Vi skritta bort til banen i både regn og opphold. Det tar ca 15-20 minutter bort, og å oppleve både to og tre forskjellige værtyper på den strekningen er ikke uvanlig. Sunnmøre på sitt beste.

Selve sprangen
Det var riktig så godt å komme til ferdig oppbygd bane, så vi begynte å ri med en gang. Trava litt rundt først, jobba litt volter, overganger og lydighet. Han var fin og kontrollere. Travhoppa det hvite krysset (som på tegningen er en svart rekk) et par ganger for å bli litt varm. Kom på både fra ene og andre siden. Hoppa det også litt i galopp før vi avanserte videre med å hoppe det gule som var en rekk på rundt 70. Vi hadde mange, mange muligheter, så vi rei mye rundt. En av "banene" vi hoppa var gul, svart, kombinasjon, stuss, gul. Og slik kunne vi jo holde på i evigheter om vi ville. Vi hoppa rett og slett masse rundt og opp og forbi og i det heletatt. Janko og jeg kom helt skeivt på den gule rekken en gang, og han reiv med bakbeina. Da jeg hoppa av for å sette det opp hevet jeg også noen av de andre hindrene. Det hvite krysset blei satt opp til en rekk på rundt 80, og oxern i kombinasjonen blei satt opp til 90. Kombinasjonen var sånn mellom ett og to steg. Welly har litt større galopp enn Janko, så han tok det på ett, mens vi tok det på to. Funka veldig fint det. Og å hoppe oxern var intet problem. Fløy over den både tre og fire og fem ganger. I dag fokuserte jeg ikke så mye på tempo. Det fikk han styre selv. Han måtte holde seg selv tilbake ved stussene, og ellers så tenner han virkelig på hinderene. Satt ikke og holdt så mye i dag, stod mest i trepunktssits mellom hindrene og bare styrte han, lot han gå i sitt eget tempo. Det gjorde at det gikk sykt fort (følte jeg iallefall selv), men han hadde full kontroll, og det blei mye mer flyt i ridninga da. Så jeg tror rett og slett ikke vi skal jobbe så mye med tempo sånn egentlig, bare beholde det tempoet vi har og jobbe derifra. Greit nok at det går fort, men han har da ikke noe problem med det. Og det har snart ikke jeg heller. Men om det skal gå i det tempoet så må vi jobbe svinger. Gooode svinger. Han er veldig flink til å legge seg som bare rakkern i svingene, og ta korte, krappe svinger. Joda, bra til en viss grad, men litt større svinger kunne vi hatt inniblant. Vi trenger ikke tenke omhopning hele tiden.

Nedskritting og tilbake til stallen
Da vi var ferdige å ri var det virkelig herlig å vite at vi ikke måtte ta ned hinderne. Liv Jorunn skulle bruke dem etter oss, så da lot vi de bare stå. Deilig! Begge hestene hadde vært utrolig flinke, og de pusta greit. En ordentlig sprangøkt tar på både hest og rytter. Vi skritta ut fra banen og ned til veien, der gikk vi et stykke motsatt vei enn hjem, bare for å få skritta dem ordentlig ut etter sprangøkta. Om vi skulle gått rett hjem ville det tatt 15 minutter, og det blir litt i knappeste laget etter en såpass hard treningsøkt. Vi tusla avgårde på lange tøyler, uten stigbøyler med slitne hester og ryttere. Da vi hadde skritta i ca 7-8 minutter snudde vi og skritta de samme minuttene tilbake, pluss de 15 hjem. Da var pusten nede da vi kom hjem. Janko og jeg hadde kløkosestund da jeg hadde salt av. Han elsker å bli klødd mellom kinna, på undersiden av hodet der de har sånn grop. Der er det elsk å bli klødd når han er ferdig å bli ridd. Og også der hvor nesereima har vært, for ikke å snakke om ryggen. Ryggen er alltid elsk. Strakk også litt med gulrot mellom beina og på skuldra på hver side så han fikk strukket litt på seg. Klødde han litt mer før jeg satt han ut i paddocen. Onde hestemammaen som jeg er satt jeg han ut uten dekken. Jeg mener, regndekken har jeg på han fordi jeg ikke skal komme til våt hest. Når jeg er ferdig med å ri, og hesten er klisj klasj fra før av, hvorfor skal jeg da sette på han et regndekken som ikke trekker ut fuktigheten når han skal ut i regnet igjen. Og bare for å ha understreket det, så er det 10 grader ute. Nei, jeg satt han ut med god samvittighet før jeg møkka over boksen hans, skifta vann og gjorde klart fôr. Prøvde i dag å legge omtrent all flisa i midten, ett greips mellomrom mellom flishaugen og veggen på hver sin side. Han ruller jo alt ut uansett, så får jeg se i morra om det kanskje hjelper mot at han gjør det. Det er så kjedelig når jeg dag ut og dag inn kommer til hest som er klisjvåt av tiss. Vi prøver! I morra er planen rolig tur bare for å strekke på potene, og på lørdag tenker jeg at han skal få fri for første gang på lenge. Han har ikke hatt ordentlig fri på over tre uker nå tror jeg, så det høres ut som en finfin plan. Så får jeg se hva for slags sprell jeg finner på på søndag. Bomarbeid? Lett dressur? Tur? Næh, veit ikke. Må tenke på det!