|
Det går bare mer og mer opp for meg hvor sant dette er. Du har ingen samling uten fram, og du har ingen fram uten samling.  Min fineste, besteste stjerne ♥ I fjor på denne tiden og utover året så stoppet Bobbie og jeg litt opp i vårt arbeid - nesten bokstavelig talt, for vi forsøkte å samle, men det sa bare stopp. Det var ikke noe å samle på. Det var noen bakbein som ikke eksisterte. Som ikke var tilstede for å ta vekt. Så vi måtte få fram. Og jeg snakker ikke fram i tempo, jeg snakker fram med bakbein. Bakbein inn under tyngdepunktet. Bærende bakbein som tar vekt når de er i bakken. Også har jeg i tillegg tenkt fram i form av en egen energi og en evne og vilje til å holde den gangarten jeg ber om i en aktivt, selvgående takt. For det er ikke til å stikke under en stol at Bobbie i utgangspunktet er en liten sofagris som helst skulle sett at livet bestod av å sove, spise og kose. Alternativt så henger vi i taklampa på ridehallen (eller i nærmeste tretopp hvis vi er ute) etter en eksplosjon. Det var liksom den mellomtingen vi gjerne ønsker.
 Smiiil! Etter flere måneder med fokus på fram, fram, fram og nevnte jeg fram, så var det veldig gøy å få ri litt for Michelle igjen hvor jeg får bekreftet at fram er blitt mye bedre: Nå skal vi samle - med den fram vi har - slik at vi kan få en enda bedre fram =D Jeg har så mange ord og så mange tanker og ikke minst en sånn boblende gledelig forståelse av samling. Og fram. For du forstår ikke det ene uten det andre. Mine to rideøkter for Michelle under årets første kurs hadde mye fokus på akkurat det samme som vi fokuserte på under bakkearbeidsøkta. Energien som skulle være og bli benyttet i rammen, samt Bobbies evne til å tenke fram, men føre vekten tilbake. Også rideøktene mine ble filmet, og jeg er så glad for å få se det i etterkant. Å se seg selv på video er så utrolig lærerikt og bringer en helt ny dimensjon til det man blir forklart. Mitt store bilde etter rideøktene med Michelle var akkurat denne kombinasjonen av å ta med fram inn i samling og samling inn i fram. Og jeg ser det så godt. Så inderlig godt hva hun mener. Når jeg sitter og rir så henger jeg meg ofte opp i små detaljer og pirk, men det som var så gøy med å se videoen etter kurset var at jeg ser så tydelig hva Michelle mener med at vi skal begynne å ta med skoleparaden inn i arbeidet vårt, også i fram. Bobbie skal begynne å ta mer vekt på sine bakbein. Hun skal flytte hele massen sin fra framparten og bakover. Og jeg ser det, jeg ser så utrolig godt hva Michelle mener. En ting er å få det forklart, men min forståelse for hele greia blir enda mer tydelig når jeg kan se det selv. Jeg digger video! Jeg er som vanlig den første til å se mine feil og våre utfordringer, allikevel så tillater jeg meg selv igjen å være sånn smålig kriblete stolt av Bobbie (og litt meg selv tilogmed), for den veien vi har gått sammen. Det som er litt ekstra morsomt er å kikke tilbake på en av de første filmene fra da jeg rei Bobbie på Enggården for nesten ganske nøyaktig fire år siden. Det er godt å kunne se at det har vært litt utvikling iallefall. Og ekstra morsomt er det å se at Bobbie og jeg jobber med nøyaktig det samme nå som da, bare på et litt annet nivå. Basic er best! Tilbake til kurset. Som vanlig fikk jeg en haug av gode tips og råd fra Michelle, og for å ha sortert dem ut og kunne bruke dem til senere så lister vi opp.  ♦ Luksusen jeg har nå er at jeg har ridd fram slik jeg skulle. Nå skal hun begynne å balansere fram tilbake. Før var det ikke så mye å komme tilbake med, men nå har jeg mer fram som jeg skal samle på, og det skal jeg! Ellers lander hun på bogen og får vanskeligheter med bøyningen. Det er ikke det at vi er i mål med fram-tanken enda, vi må bare kombinere sånn at mer samling kan føre til enda mer, og korrekt fram. ♦ Innvendig bakbein skal bære sammen med utvendig bakbein. Så enkelt er det. (hahahahaha.... enkelt....) ♦ Hun får ikke lov å kaste bagasjen fram, verken i samling eller i vendinger (husker vi her en annen velkjent Monika som har snakket om at et annet ord for samling kan være "vendbar" - det var disse sammenhengene som bare dukker opp overalt - fantastisk!) ♦ Jeg skal jobbe med og be om rotasjon. Bogen skal bæres høyere opp. Hun skal senke innvendig hofte under ytterbog. Uansett versade eller travers skal rotasjonen komme først. ♦ I min statiske sits skal jeg sitte i versade, mens i min fysiske sits skal jeg gi plass til masse av rotasjon. Hun får ikke nærme seg en travers med beina sine, men jeg vil ha traverskraftoverførselen til å komme i form av mer rotasjon - ikke mer sidelengs. ♦ Tenk utvendig skulder (altså min egen) ned i innvendig stigbøyle. ♦ Bruk utvendig sjenkel som en vekkfrasegbøyende sjenkel slik at hun bøyer innvendig hofte fram. Og ikke glem og løfte utvendig sitteben opp så det er plass til brystkassens rotasjon. ♦ Når du jobber mot samling: Kjenn først at innvendig bakbein er under sitsen og fram til hånden. Så tilføres utvendig bakbein under sitsen og fram til hånden. Så flyttes vekten tilbake, tilbake, tilbake, tilbake. ♦ Kraften skal brukes ned i bakken. Vi skal ha Bobbie til å trykke bakbeina ned i bakken, ikke skyve dem baklengs bak seg. ♦ Ta henne tilbake og driv fram. Kombiner tanken av skoleholdt og piaffe. Ikke la henne kaste seg fram på bogen fra et skoleholdt, men hold henne tilbake og driv fram. ♦ Ikke slipp fram og over bogen det som er bygd opp i en skoleparade.  Vi begynner å bruke skoleparaden til å forklare Bobbie det å ta vekten bak. ♦ Skoleparaden er for at jeg har noe å bremse opp til. Akkurat når hun tenker skoleparade vil vi ha bevegelse i bakbeina, men følelsen av skoleholdtet skal fortsatt være der. ♦ Jeg slipper henne for mye fram på bogen i piaffen og mister fram i bakbeina i skoleholdt. Klarer vi å legge sammen de to, så nærmer vi oss både piaffen og skoleholdet. ♦ Jobb mer med det som et overraskelsesmoment istedenfor å ri tyngden bakover. Tenk 1-2-3-skoleholdt! Hun skal tenke "svosj, ned på sine bakben". ♦ Hun forsøker å skyve tyngden bort foran seg og prøver å løse det med litt slow motion. Tenk at bakbeina går på glødende kull. ♦ Gjør overganger hvor jeg rir fram → fullt med ben på, takt, takt, takt og stoooopp! Skoleparade! Og innen jeg i det heletatt får lov å slippe litt fram igjen skal jeg tenke bevegelse. Tenk som en westernhest som skal gjøre slidestop, men bare uten slidingen. ♦ Kjenn i sitsen at hun ikke får synke ned framfor min sits. Hun skal holde den løftet, løftet, løftet, løftet, hele veien inn i holdtet. Ta skyvekraften vekk med sitsen, men gi plass til fram, så sitt helt lett. ♦ Lek med takt! Mer takt, men hold vekten tilbake. Hvis hun får lov å styre så blir hun saktere i samling og hurtigere i økning. Vi skal ha det andre veien. ♦ Ikke mist versaden i arbeidet. Vi skal ha bæring over utvendig bog. ♦ Hold henne så rett som mulig og tenk heller å ri innvendig bakbein ut. Ri volten større for innvendig sjenkel. Når innvendig bakbein er mer rett under tyngdepunktet kan det også få mer vekt på seg. ♦ Nå skal fram bli til bærekraft. Hun løser problemet med å skyve seg i en travers og tar innvendig bakbein innenfor tyngdepunktet. Hun skyver seg dermed ut over utvendig frambein. Så lenge hun lykkes med å gå der så har hun ingen bakben å komme tilbake på. Derfor: Jobb mot retthet, behold fram, og når det er mulig - mer og mer tilbake. Med fram. Jaja, lett som en plett =D ♦ I galoppen skal jeg tenke at jeg sitter ned i innvendig bak. Her får vi ta alt i små biter (rytter'n driver og lærer seg å ri nemlig - tar litt tid!): Hun går bedre fram, så nå skal vi ha balansert henne tilbake. Synes du har lest det før? Start på toppen igjen, og tenk det samme i galopp :p
Og trodde du det var nok, så tar du feil. Den som skulle tro at du ikke får mye ut av et kurs for Michelle tar også feil. Også på min siste ridetime fikk jeg lass på lass med gode tips og triks å ta med i boka. Historien er den samme, det er bare måten å forklare det på slik at det går inn i nøtta mi slik at jeg sakte men sikkert kan forklare det til Bobbie på riktig måte. Jeg har for ryddighetens skyld valgt å ta inn noe av notatene fra ridetime nummer to inn i tipsene over og kuttet ut det som var mest gjentakende. Men allikevel sitter jeg igjen med et lass tips og råd.  Den aller, aller beste ♥ ♦ Få alle fire ben til å gå i samme retning (hørt det før kanskje?). Når vi ser Bobbies frambein skal de gå rett fram, så hun overfører ikke utover, innover, utover. ♦ Hva skjer om du stiller og bøyer mer? Masse innvendig sjenkel, masse utvendig tøyle som flytter halsen lengre inn. Innen AR er folk veldig dyktige på å bøye hesten rundt utvendig sjenkel, innvendig tøyle (travers). Men det er knappest noen som kan bøye hesten rundt innersjenkel og utvendig tøyle (versade). ♦ I trav, bruk små volter med innvendig sjenkel og utvendig tøyle for å få henne til å flytte vekten mer tilbake og ta en stilling og bøyning. Hun skal bøye seg rundt i volten. Tenk at innvendig bakbein skal langt ut. Ikke fordi det skal krysse over tyngdepunktet, men fordi hun er en liten snik som gjør hva hun kan for å unngå å bære på innvendig bak. ♦ Pisken kan gjerne løftes ut i øyehøyde på utvendig side, så hun bøyer seg vekk fra den og får en bøyning uten å ta i innvendig tøyle. ♦ Nå er det slutt på å svare i mot utvendig indirekte tøyle, særlig på venstre hånd. Energien og fokuset skal inn i rammen.  ♦ Det samme kan gjøres i galopp (det har jeg bare ikke helt overskudd til enda). ♦ I galoppen skal hun slippes litt mer fram og ned slik at jeg får følelsen av at hun kommer opp mellom skuldrene. ♦ Jeg skal variere med å sende henne fram og ned og ta henne litt opp i formen, uten å endre tempo, takt og sving. Neste post på programmet blir å leke litt med stillingen. Litt mer stilling, litt mindre stilling. Etter hvert kan de to kobles sammen, og jeg kan begynne å tenke litt opp, litt travers, litt tilbake og fram og ned - versade. Men som Michelle så pent sa, så deler vi det opp i små kapitler så jeg klarer å bearbeide det. Takk - det trengs! ♦ Også overgangene kan hjelpe gangartene med å bli bedre. Bruk galoppfatningen til å få løftet over bogen som jeg trenger i en skolegangart. ♦ Leksen i skritt, trav og galopp er å jobbe med at hun skal lære å ta mer bøyning, og med mer bøyning er det mer rotasjon, og med mer rotasjon er det mer vekt tilbake (samling), i mellom innvendig sjenkel og utvendig tøyle. Er det ikke fantastisk hvordan absolutt alt henger sammen? Jeg synes det er så gøy! ♦ Jeg skal ha bedre respons på hjelperne, særlig innvendig sjenkel og utvendig tøyle. ♦ Våren og sommerens arbeid blir å bevare fram, føre Bobbie ned på bakbeina som i større grad er der. Ta halvparader og kjenne ned igjennom hesten. ♦ Jeg skal jobbe med å holde fram, men få løftet over bogen så bakbeina tar mer og mer vekt. Jeg klarer ikke annet enn å tenke at det er fantastisk. Fantastisk herlig, gøy og motiverende. Og jeg synes det er så spennende å jobbe meg igjennom disse bloggene i etterkant, for det er på den måten jeg virkelig får systematisert og sortert ut hvordan det faktisk har gått og hva vi skal ta med oss videre. Men selv om jeg til tider kan virke overdrevent teoretisk og nerdete, så er det tross alt følelsen som er det viktigste. Og aldri før har jeg hatt en slik følelse på et kurs noen sinne. Følelsen av å være hjemme. Følelsen av at det var Bobbie og jeg som var på kurs. Ikke Kurs-Bobbie, Air-Bobbie, Ukonsentrert-Bobbie eller Hoppetusse-Bobbie. Det var Bobbie. Min Bobbie. Vi hadde en liten dose ekstra energi/manglende tålmodighet i forhold til hva vi har hjemme, noe som særlig kom til syne under longeringsøkta. Men aldri slik at det vippet over. Utover det var hodet på plass hele veien, og vi kunne galoppere. Ikke et eneste antydning til hopp, eller sprett eller jetmotor, bare galopp. Bobbiegalopp. Første økta på kurs pleier alltid å være en slik økt man skal igjennom. Det skal kjennes litt på kursfølelsen og man skal komme seg på plass. Slik var det denne gangen også. Andre økta pleier å være den økta man jobber seg litt videre, mens tredjeøkta pleier å være den man går rundt med stjerner i øynene etter. For meg ble det litt annerledes, da andreøkta ble den økta jeg satt og gliste på igjennom hele halvtimen. Bobbie var myk som smør. Tredjeøkta var med en Bobbie som var så lik hjemme som hun kan være - både med de problemer og utfordringer vi har. Jeg kunne ikke bedt om noe bedre, for igjennom det fikk Michelle sett akkurat hva vi sliter med, og jeg fikk akkurat den hjelpen jeg trengte for å forhåpentligvis jobbe meg litt videre igjennom dette på egenhånd. Jeg kunne med andre ord ikke bedt om et mer fantastisk kurs. En ekstra prikk over i'en var jo selvsagt at det på hver sin måte gikk helt supert med alle de andre som var med på kurset også. Det er noe med disse Hamar-kursene ♥  Fram og samling på en gang = smil og godfølelse. Min fantastiske Bobbie Jo ♥ Nå er det bare å kose seg fram til Bentkurs, siste helga i mai. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg skikkelig til en ny helg i den akademiske hovedstaden - Gunnerud i Drammen. En helg med den akademiske familien - med hesteglede, nerding, latter og hygge. Det er fortsatt ledige teoriplasser hvis noen skulle ha lyst å bli med. Bobbie og jeg er i alle fall veldig klare for å kose oss! ♥
0 Comments
Leave a Reply. |
