Med et jorde som er slått rett utenfor stalldøra, så var det bare å benytte sjansen mens turveiene våre var begrenset grunnet elgjakta. Det er med en liten sånn skrekkblandet fryd at jeg tar med Bobbie ut på jordet, men hun viser seg å takle det stadig bedre, så jo flere ganger vi gjør det, og jo mer rutine det blir å løpe på jordet, jo bedre blir det jo. Men det er sjeldent hun blir så ivrig som hun er i begynnelsen på en jordeøkt. Jeg var så heldig at Hanne-Malén var i stallen, og hadde med kamera, så hun tuslet med oss ut på jordet og knipset noen bilder av fresinga vår. Jeg var i grunnen kanonstolt over Bobbie, som kun kom med ett bump, og det var i protest da jeg la til pisken foran på bringa hennes fordi hun tok tak og prøvde å rågaloppere mot stallen. Ikke tale om, frøken! Vi ble enige om både tempo og tyngde i hånda etterhvert, så jeg konkluderer med at økta var uten tvil vellykket!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|