Gahahahalopp!

23.11.06 I dag har det gått fort for seg! Iallefall oppi hodet til Janko. Litt for fort for nervøs Ragnhild. Jeg mener, når hesten løper som om den virkelig skulle hatt en rakett i rompa rett mot gjerdet, da føler man seg ikke særlig høy i hatten! Nei.. Hva gjør man da? Håper at hesten stopper? (beklager dårlig bildekvalitet, men de er klipt ut fra film)

Tørr og fin liten plutt
Kom opp i stallen i totiden. Lena og jeg skulle trene på banen sammen. Målet mitt i dag var å trene galopp, både fatninger og jobbing i galopp. Vel. Møkka kjapt over boksen hans og var overraska over hvor mye flis det var der. Lurte på om Helle kanskje hadde hatt på noe i går, men det hadde hun ikke. Så det er bare Janko som er så flink til å spare på flisen. Slikt liker vi! Tusla opp i paddocen og henta han. Merka at det har fryst litt på, så den var ikke så gjørmete som den har vært før. Nesten litt deilig. Veldig deilig å ha helt tørr, bamsete hest. Han er jo så søt! Tydelig at han og liker at det er litt mindre gjørme i paddocen, for i dag må han ha rulla seg. Dekkenet var blitt en anelse grått. Til tross for dekken er han møkkete. Iallefall på rompa og i halen, men det blåser da vi i. Hva gjør vel det? Børsta godt over han både med gummiskrape og med rotbørsten. Riktig så fin blir han da. Pelsen ligger nesten i riktig retning også, og det er ikke dårlig. Pusla litt rundt han før jeg salte på og vips så var vi klare for banejobbing. Var utrolig deilig å ri ut uten å tenke på reflekser eller noe annet dill. Bare meg og hesten. Vi rei iallefall bort til banen, litt bekymrede for om den ville være for hard å ri på, i og med at grusveiene bortover var ganske harde. Heldigvis ligger banen høyt oppe med god utsikt til sola, så den hadde tint opp ganske greit. Det var hardere enn hva det har vært før, men ikke for hardt til å trene der.

Galoppjobbing
Rei Janko igjennom i skritt før jeg begynte å trave. Rei han litt i trav på begge hender før vi bevegde oss inn på det skumle temaet galopp. Jeg har jo hatt mine morsome stunder med galoppen på banen før, så jeg venter alltid det verste. Et bukk fikk jeg servert ganske tidlig, men det holdt med det. Han var rimelig stressa i galoppen, så da jeg brøyt av til trav igjen fant jeg fort ut at skritt var gangarten for å roe ned. Så da blei det masse mer skritting før vi igjen begynte å snuse på traven og galoppen. Jobba for det meste på storvolter, stoooore storvolter. Det gikk noget fort for seg, men greit nok. Både han og jeg kommer oss. Så kom det morsomme. Huff. Vi galopperte på storvolte øverst på banen på høyre hånd. I det vi skal forlate sporet skyter Janko ut skulderen, tar tak og galopperer som et helvete nedover banen. Jeg har virkelig NULL kontroll! Prøver å ta tak i den ene tøylen for å vrenge han rundt, men har ikke sjans. Jeg ser for meg at vi kommer til å fly over porten og galoppere i hui og hast hjem og kræsje med en bil og dø. Jada, masse tanker oppi hodet mitt på de to-tre sekundene det varte. Janko så heldigvis også gjerdet og bestemte seg for at det var alt for høyt å hoppe over, så da var det bråstopp istedet. Jeg hadde, utrolig nok ikke noe problem med å holde meg på, tiltross for at det blei bråstopp først til høyre (den siden jeg prøvde å vrenge han til), også til venstre (for man kan jo ikke gjøre som mamma sier!). Totalt sprø. Jeg rir alltid med pisken i utvendig hånd for å forhindre at sånt som det der skjer (jeg har da lært litt de andre gangene han har gjort det), men denne gangen hadde jeg virkelig ikke tid til å reagere, det kom så utrolig fort. Rei fram med en gang igjen, fikk samla meg selv ganske fort. Jobba, jobba, jobba på volte, og rett frem i galopp igjen, og denne gangen var det galopp på liten volte med full fokus på meg, meg, meg, og bare høre på meg, meg, meg. Grøss, det er virkelig ikke gøy når slikt skjer altså. Sist han stakk så ille med meg fikk jeg iallefall vrengt han om. Det hadde jeg ikke sjans til denne gangen.

Ekkelt!
Da vi begge hadde jobba litt ekstra fordi sånt ikke er akseptabelt roa vi oss ned begge to og fortsatte i trav. Jobba masse volter, vendinger, hit og dit, og litt mer galopp på mindre volte. Da gikk han faktisk knallbra. Vi begynner å se antydning til en litt roligere og mer kontrollert galopp, hvor jeg faktisk klarer å mykne i albuene mine, ha litt ettergift og jobbe han. Ikke bare være passasjer. Jepp, det liker vi! Og når jeg slapper av, da har han med ett litt lettere for å komme mer opp med ryggen og jobbe ordentlig også. Nå krysser vi bare fingre for at vi får jobba litt galopp på kurset til helga. Hadde vært greit og fått litt tilbakemeldinger på det.

Ting som er feil
Satt opp fotokameraet mitt for å ta video av litt mens jeg rei i dag. Så etterpå at jeg absolutt kunne valgt en litt mer strategisk plass, men et visst overblikk fikk jeg da. Først og fremst må jeg fortsatt bli flinkere til å sitte mer på rompa når jeg rir med skuldrene tilbake. Jeg faller veldig lett fremover. Dette gjelder særlig når jeg blir usikker i galoppen. Hele jeg spenner meg, og vips så er overkroppen min laaangt fremover. Ikke bra, ikke bra. Men for all del, man kan ikke ri perfekt, det hadde jo ikke vært noe gøy. En annen ting er denne fantastiske skyvningen av sjenklene mine fremover. De skal bak, bak, bak. Terpes! Janko gikk litt rart når vi trava på pyttesmå (og da mener jeg virkelig små) volter i dag. Jeg tenker jo automatisk at hesten er halt og kommer til å dø den neste timen, men jeg merka ikke noe til det når vi rei ellers, så det skal bli holdt med oppsyn og studeres som bare det de neste dagene. Halt hest vil vi ikke ha!
Ellers har han virkelig begynt å gå fint nå, men han har også lagt seg litt til den vanen å gå under bittet, altså bak loddeplan, dette særlig i skritt. Og det er vi jo ikke så begeistra for. Prøvde både å ri han frem fra sete/sjenkel, noe som resulterte i overgang til trav. Det er ikke lett å ha hest som er var på sjenkel. Prøvde også å løfte hendene mine litt, noe som heller ikke hjalp. Nei, det skal bli godt med et kurs nå kjenner jeg! Der skal vi spørre og grave om både det ene og det andre. Men selv om det fortsatt er masse feil, så føler jeg meg ganske så stolt over at jeg klarte å mykne opp i armene mine og faktisk la han få søke litt ned og frem. Men til mitt forsvar så er det ikke så rart at jeg holder litt når han har stukket med meg slik han har gjort. For det er virkelig ikke gøy å sitte på en hest som er på vei i 140 til dit peppern gror. Nei, med gjevn jobbing så kommer nok det seg etterhvert. Men tanken på å ri med et litt sterkere bitt en gang i blant, joda. Den er her den. Så absolutt. Nå har jeg bare tilgang på pessoa-bitt, så det blir nok ikke med det første, men vi får nå se hvordan det går på kurset til helga i første omgang, også skal vi tenke litt mer på det etterhvert.

Hjem og ut
Var tilbake i stallen klokka fire, så satte Janko ut i paddocen igjen. Camilla skulle ta han inn for meg. Når vi først har omtrent tropedag (iallefall til november å være), så ser jeg ikke grunnen for at han skal få benytte seg av den tiden ute. Det blir vel nok innetid når snøen og kulda setter inn. Alt i alt var det en ganske fin trening på banen. Han gikk så fint i galoppen som han aldri har gått før, og var myk og smidig i traven, og særlig i skritt. Men det at han stakk så utrolig med meg satt en liten begrensning i gleden. Vi får se etterhvert, nå veit jeg jo at det kan komme, så det er bare for meg å være litt mer obs på det. I morra blir det LANG tur, barbak tenker jeg at jeg skal prøve på. Lang "strekke-på-potene"-tur. Og i helga er det fullt kjør. Det skal bli gøy!