Galoppen kommer seg

Jeg skulle ønske jeg fikk vist fram alle de herlige øyeblikkene vi har, men det er vel en grunn for at de skjer når man er aleine. Jeg ga det allikevel et forsøk.

Dette er egentlig mest for min egen del, fordi jeg har lyst å se hvordan det ser ut, men jeg kan jo like gjerne dele. For Bobbie har kommet seg virkelig mye i galoppen den siste tiden. Vi har eksperimentert mest i longelina, og igjen (for fire-tusen-ni-hundre-og-sytti-fjerde gang - minst!) er Bobbie mye flinkere enn meg. Så nå er det bare for meg å henge med på hva Bobbie får til, og prøve å forstå det, slik at jeg kanskje en gang kan prøve å dirigere henne litt i en enda mer fornuftig retning. Foreløpig er jeg bare pærestolt av kråkebolla som bare blir bedre og bedre.

Jeg kan sette fingeren på så masse, for det er så klart mye som skal bli bedre. Men igjen velger jeg å fokusere på hvor langt vi har kommet. Galoppfatning fra skritt på høyrehånd! Galopp på løs line! Galopp i balanse! Galopp!

Hun er så kul og har kommet så langt. Kan fortsatt huske tilbake til da vi var på Enggården og longering var uaktuelt. Jeg hang som et slips etter henne i trav i longen fordi hun ikke var balansert på en flekk. Det begynner sannelig å komme seg, og gud så spennende denne veien er! Kjekt med slike små filmglimt for å se litt av utviklingen. StjerneBobbie! :)