Givende teorikurs

Biomekanikk, kiropraktikk, tannhelse og saltilpassing. En hel helg viet til disse fire temaene var vel verdt både tidsbruk og pengebruk.

Da jeg fikk høre om teorikurset som skulle arrangeres på Nes ridesenter, halvannen times kjøretur hjemmefra, så var det bare å melde seg på. Dette ville jeg ha med meg, og jeg var virkelig glad for at jeg tok turen! Nå har det seg slik at jeg allerede har skrevet en artikkel om selve kurset som er publisert på hest.no: Teorikurs som engasjerer. Artikkelen forteller litt om hvordan det var, men selv så sitter jeg igjen med et lass med notater, fra fire veldig spennende foredrag. 

Noen av hovedpunktene fra foredragene er for gode til ikke å deles, så her kommer en grov oppsummering av noen av de elementene jeg fikk med meg etter to dager på kurs, med åtte timer per dag. Det sier seg selv at jeg ikke kan dele alt jeg har lært - neste gang får man bli med på kurs selv. Jeg lover - det er verdt det! :) 

Phil viste og demonstrerte både på seg selv, på powerpoint og på elever.

Det første foredraget vi fikk var fra kiropraktor Phil Milner, en av lærerne på International Academy of Veterinary Chiropractic (IAVC). Han fortalte oss om hva kiropraktikk faktisk er, og hva det gjør. Og nei, en kiropraktor flytter ikke bein på plass. Det en kiropraktor gjør er å se om ting fungerer korrekt, og ser på forandringer i bevegelsessystemet. Muskler er nøkkelen til det som skjer i kroppen, og de stabiliserer ledd. Derfor kom mye av Phils foredrag til å handle om nettopp muskler. 

Et av ordene som Phil tok for seg var ordet «adaption», fritt oversatt til adapsjon, eller tilpasning. Når man driver med noe er det viktig at musklene man trenger for å drive med det man ønsker er tilpasset nettopp det formålet. Når noe går galt, for eksempel at hesten plutselig får en seneskade, så er det kroppen som ikke har klart å tilpasse seg. Det er dette trening, og da særlig styrketrening, handler om. Du må remodellere kroppen slik at leddene klarer å takle det stresset du påfører dem. 

​Du må trene hesten og deg selv i den sporten og de tingene du har lyst til å gjøre. Du må samtidig gjøre de tingene du ikke liker å gjøre. Du må gjøre ting som er vanskelig. Hesten må lære hva den skal gjøre, og den må tilpasse seg og sin kropp til det du ønsker den skal gjøre. Aldri hiv deg ut i ting dere aldri har gjort før på et "medium nivå" - det gjelder både deg og hesten. Bygg dere opp! 

Vet du hva den største årsaken for skader på mennesker i sporten er? Manglende balanse, tenker du kanskje? Eller manglende styrke? Nei, den største årsaken er manglende søvn! Vi mennesker, og hestene våre også, har noe som Phil kalte en «adaptive range». Inni denne boksen puttet han både at du er sunn, får nok søvn, nok trening, god ernæring, ditt følelsesmessige stressnivå er lavt, og at du generelt har det godt. Hvis disse faktorene er på plass er din «adaptive range» vid, og kroppen din er godt rustet for å takle de utfordringer du skulle møte. Er du derimot stresset og sover lite er også risikoen for at det går ut over kroppen din, gjennom at musklene ikke klarer å støtte opp der de skal. Du som rytter kan også være en begrensende faktor i din hest sin «adaptive range» hvis du har noen skavanker selv. Derfor er det viktig at du som rytter forstår dine svakheter og jobber med å gjøre dem bedre. 

Kjernemuskler var noe Phil kom inn på, og her er det egentlig ingen bønn. Dette er absolutte nøkkelmuskler for alle ryttere, særlig dressurryttere. Jeg kjenner at jeg vrir meg bare ved tanken. Kjernemuskulaturen må trenes, og denne styrken er essensiell for å forhindre skader. I tillegg er den essensiell for å utvikle seg til en god rytter. Ryttere med svak kjernemuskulatur har en tendens til å kompensere for det ved å ha mer hest i hånden. Man klarer ikke sitte på hesten og balansere og støtte seg selv, så man kompenserer med å støtte seg i tøylen.

​Let go of your horse's head!

Vi fikk alle kjenne på ulike måter å bevege oss på under foredraget til Phil.

​Vi må trene vår kjernemuskulatur, og Phil nevnte blant annet adduktorene (innsiden av lår), lumbalcolumna (nedre del av ryggsøylen), hoftebøyerne, gluteus medius (mellomste setemuskel), samt skuldre og nakke som viktige momenter å jobbe med. I tillegg fikk vi tilsendt en hel haug med øvelser han mener er gode for ryttere å trene på - google it hvis du vil ha tips:

Curl up - jeg tror jeg må kjøpe meg en ball.

• ​Curl up - han illustrerte det med en ball mellom hender og knær.
• Wall bug
• Bridge and bridge variations
• Leg lowering - illustrert med at man har det ene benet opp etter veggen.
• Bird dog - kan gjøres bare med armer, bare med ben, både armer og ben diagonalt eller sammesidig.
• Dead bug
• Modified curl up
• Plank and plank variations
• Side bridge/side plank
• Abdominal roll outs
• Chops and lifts
• Loaded carries - Farmer's carry (vekt i hver hånd), waiter's carry (vekt med strak arm over hodet), suitcase carry (vekt i en hånd).

Til avslutning påpekte Phil at bevegelse er nøkkelen til det meste. Vi er nødt til å trene oss selv og øve på det vi er dårlige på, og vi som ryttere er nødt til å være i form for at hesten skal kunne prestere sitt beste.

---

Move, strengthen, repeat, maintain.

Sååå... Hvor mange er flinke til å trene selv? Jeg skal ikke være den som rekker opp hånda først... Men han har utvilsomt et poeng! Jeg skal vurdere å bytte ut kveldens sjokolade med en sit-up istedet. Vurdere... Hvis det er noen som ønsker å ta på seg utfordringen "motivere Ragnhild til å trene - bare litt hver dag, kanskje?" så er den herved kastet ut på anbud! Jeg ønsker dere lykke til!

Uansett om du trener eller ikke, så kan jeg på det sterkeste anbefale å lese neste blogg, for det var også et veldig spennende foredrag, fra kollegaen til Phil, Julia!