Noen økter burde vært filma. I dag skulle virkelig Isco vært fanget på film, for det han serverte var bare helt prima. Jeg trodde kanskje Isco ville være litt sliten etter gårsdagens kjøreøkt, men det er sjeldent jeg får følelsen av at han er så høy på seg sjøl som han var i dag. Allerede på vei ned til banen kom han travende etter meg, og var virkelig med. Siden været plutselig har blitt varmere (dvs. ikke Sibirkaldt lengre) så bestemte jeg meg for å ta treningsøkta med Isco på utebana. Vi varmet opp med de kjedelige lange tøylene. Isco forstår bedre og bedre både versadene og traversene sine, men han synes ikke arbeidet i lange tøyler er sånn veldig morsomt. Det som derimot er morsomt er longering. Og der er han tøff. Noe så innmari tøff. Han truer med å bite, han sparker og han finner fram alle sine tøffe triks. Og jeg roser. Kanskje ikke akkurat når han prøver å bite eller når han sparker, men når han finner fram den attituden. For det er da han finner fram samlingen sin, og jeg har altså ikke ord for hvor utrolig kul han er. Overgangene opp i galopp er bare helt klokkerene, og det er så ufattelig gøy å kunne samle han opp i traven, hvor han selv velger å fatte en samla galopp. Dagens longeringsøkt foregikk i halsring. Det er kjempeinteressant å kjenne hvor lite forskjell det har å si på å longere han i halsring eller kapsun (og hvis noen har tips til hvor man kan få tak i en fin og praktisk shettishalsring, så tar jeg i mot med takk). Bøyningen kommer fra mitt kroppsspråk og en ponnikropp i balanse. I trav kan jeg sende han fram og ned med bøyning, og jeg begynner å kunne plukke han opp i samling når han selv er i modus for det. I galopp, særlig på venstrehånd samler han seg utrolig fint, og kommer bra ut igjen. Høyrehånd er litt mer vanskelig i galopp for tiden, men vi kommer stadig bedre igjennom der og. Før var det motsatt, så utviklingen er der :p Galoppen må sies å være litt morsom for tiden, for av en eller annen grunn så har Isco tolket det dit hen at når jeg gir signal for samling, altså holder pisken mot rumpa hans og samler meg litt selv i kroppen, så skal han sparke bakut med innvendige bakbeinet. Ikke spør meg hvordan han har kommet fram til den konklusjonen, men jeg mistenker at det har noe med at jeg ikke klarer å slutte og flire hver gang han gjør det :p Så i dag hadde jeg sikkert 30 bakutspark mens vi dreiv og jobba i longelina. Samtidig hadde jeg et par glimt hvor han isteden virkelig tok i og satte bakbeina under seg isteden, så jeg håper vi en gang kommer dit at vi får bytta fra 30 bakutspark og noen få flotte glimt, til 30 flotte glimt og noen få bakutspark. Det jeg digger med det er attituden han har når han gjør det. Og at jeg holder på å flire meg skakk hver gang han gjør det :p Det er lite som slår en karatesparkende ponnifjert med attitude =D I dag var han også et par innfall hvor han var skikkelig badass. Ene gangen fikk han et lite raptus og bare bouncet avgårde med noen salige karatespark både foran og bak. Jeg fikk et bilde av han på netthinna mi hvor han stod på to med ene frambeinet strakt fram i lufta. Andre gangen hvor det festet seg et bilde av han på netthinna mi var da han skulle han fatte galopp og jeg ba han samle seg litt inn i galoppen. Resultatet ble en superhøy fatning foran, før han kom på at jeg flirer når han sparker bakut, så han tok sats og spratt opp bak også. Jeg har aldri vært nærmere en hest gjøre en capriole noen sinne, jeg altså =D Holdt på å knekke sammen av latter, og den lille pelsdotten fikk et lass godbiter og litt klø. Han måtte dermed rulle litt før vi kunne fortsette med masse attitude og moro. Makan til sjarmklump skal man leite lenge etter! Jeg håper jeg får filma en dressurøkt med han en dag, men jeg tror ikke jeg tør love flere caprioler helt enda :p For en ponni ♥
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|