«Har du hest? Det er vel dyrt?»

Hvis jeg nevner at jeg driver med hest til folk som ikke driver med hest er ofte standardkommentaren «det er vel dyrt?». Tja - er det egentlig det?

Tankene i denne bloggen kom etter å ha lest en artikkel hos NRK: De som er utenfor. 

Vi sitter midt i en av de rareste situasjonene verden har vært i på lenge. Kanskje noen sinne. Jeg leser om barn og unge, og for så vidt også voksne, som mister holdepunktene i livene sine, som ikke vet hva de skal finne på i denne perioden, og hvor den verden de har kjent til tidligere har rast sammen.

Det har fått meg til å tenke at vi som driver i stallen er heldige. Vi har vårt faste, daglige holdepunkt. Vi har den firbeinte vennen som gjør det nødvendig at vi står opp, som møter oss med en lav humring og som er avhengige av at vi stiller opp for at de skal klare seg. Vi kan omgås hestene våre uten noen tanker om restriksjoner. Vi kommer oss ut i naturen og i kontakt med naturen, vi har fortsatt mål å jobbe for, vi har noen som gir oss glede, som gir oss opplevelser, utfordringer og mestringsfølelse. Vi sitter med en skatt som mange andre ikke er så heldige at de har i denne perioden.

Foto: Hanne-Malen N. Henriksen

Coronapandemien har selvsagt lagt en demper på det sosiale livet i stallen, men denne arenaen hvor vi møter andre mennesker gir fortsatt mulighet for å ha de gode samtalene - på avstand. En hestelengdes avstand fleiper vi med. For i stallen har vi fortsatt det sosiale nettverket vårt. Vi kan ikke passe på hestene via Teams - så de fysiske møtene er (heldigvis) uunngåelige. Selv om vi ikke kan klemme hverandre kan vi fortsatt samles noen venner å ri på tur. Vi kan fortsatt stå i hver vår boks, som er minimum tre meter fra hverandre og møkke. Skravla sitter løst om både pandemi og hestelivet. Men i stallen møter vi fortsatt venner og holder på deler av det sosiale livet - på trygg avstand. 

Med hestene våre, i stallen kan vi fortsatt ha et liv, nesten slik det var før pandemien. Tenk noe så rart?  Så kan man spørre seg igjen, da. Er hest så dyrt? 

Foto: Maren T. Antonsen

Teller du i penger er det ikke tvil om at det å ha hest koster. Mye. Men i fare for å falle i en gammel klisjé: Penger er ikke alt. For istedenfor å spørre hvor mye hesten koster, hva med å heller spørre hva den gir?

For meg gir hestene mine meg daglige smil i hjertet. De gir daglig aktivitet. De gir glede, avbrekk, viljestyrke, motivasjon, inspirasjon, pågangsmot og kraft. De gir meg et fast holdepunkt i hverdagen. De har gjort at pandemihverdagen har hatt et snev av normalitet i seg. Det er jo ord man knapt tør bruke nå: normal hverdag. Går det i det heletatt an? Joda - med hestene.

Hestene gjør at jeg føler meg heldig, privilegert og takknemlig. De koster meg mange penger - men er det verdt det? Uten tvil. Og særlig nå. 

Så neste gang du tenker at hest er dyrt, så legg til «men det er så innmari verdt det!​»

Tenk å kunne ha bruddstykker av normal hverdag sammen med disse gærningene.
Vi som er i stallen er heldige.