04.01.07 Det er ikke barebare å bli kjent med hestejenter. Det fikk stakars Håvard erfare i dag da han fikk være med på tur på Janko. Jeg har jo fortsatt ansvaret for Fix, så jeg øynet muligheten å få trimmet begge hestene, og samtidig få med Håvard ut på en liten ridetur. Det blei noen såre "ouuuh" og "æææh", men han klarte seg overraskende fint. Jeg må faktsik si at jeg er imponert!
Noe skeptisk Henta Håvard etter jobb klokka fire. Lengesiden jeg har dratt opp i stallen så seint, men det blir jo mer av det fremover nå som skolen begynner igjen i morra. Vel. Vi kom oss opp i stallen, og jeg møkka kjapt over boksen. Håvard skulle få slippe den biten. Janko hadde vært veldig flink i natt og bæsja alt i samme haug, så det tok meg jo to minutter å møkke over. Håvard fikk slengt et leietau i hånda og beskjed om å bli med ut å hente Janko. Jeg henta Fix først, og hjalp han med å få Janko ut av paddocen. Så leide han Janko inn helt aleine uten noe problem. Janko veit jo godt hva han skal så. Jeg tok av Janko dekkenet, og ga børster til Håvard. Han blei stående å børste mens jeg gikk fort over Fixen. Greit med hest med kort pels som går med dekken. Kan ikke si det samme om Janko, så jeg hjalp Håvard litt og Janko så nogen lunde presentabel ut. Morsomt å se Håvard med Janko. Janko oppførte seg som alltid, stod stille og bare kosa seg med å bli børsta. Da børstinga var unnagjort salte vi (jeg) på begge hestene. Håvard fikk ta på beinrefleksene på Janko noe som var litt skummelt, for det var jo tross alt beina til hestene, og de hadde piggsko. Men han fikk dem på uten større problemer, og vi kledde på oss selv med regntøy før vi var klare for tur. Håvard fikk låne regnbuksa mi, og jeg droppa å ta på meg. Tenkte det ikke ville regne. Iallefall ikke så mye. Håvard kom seg med enkelhet opp på Janko (utrolig nok), og jeg klatra meg opp på lille Fixen. Jeg lurer på om Janko ikke skjønte at Håvard kanskje ikke var helt vant med hest, han stod som en påle, uansett hvor nærme Fix stod han, uansett hvor mye folka gikk rundt oss. Godt å se at lille plutten er flink. Det var jo selvsagt godt oppmøte i stallen for å ønske oss god tur ut. Både Lena, Stine, Ingvild og Andy ønska oss lykke til, og vi skritta i godt tempo ned fra stallen. Koselig tur Jeg ga Håvard muligheten til å velge hvor vi skulle ri. Enten rundt vannet og opp Kalsethola, eller bare rett ned mot fotballbanen og opp Kalsethola. Han valgte siste muligheten, også den korteste. Mente det var best å begynne i det små, også heller øke på lengden en seinere gang. Så det blei en kort tur, men antagelig mer enn lang nok for Håvard. Vi skritta bort forbi fotballbanen. Da vi hadde kommet inn på grusveien mot vannet hørte jeg med Håvard om han ville prøve å trave litt. Jeg skritta først med Fix, og Janko fikk leke skikkelig rideskolehest og dilta pent i rompa hennes. Såklart var jeg litt skeptisk til hvordan Janko ville reagere, men det kunne ikke gått bedre. Vi holdt et rolig travtempo og Håvard dumpa frem og tilbake men holdt seg pent på. Janko trava lykkelig avgårde, men holdt seg pent bak Fixen. Vi roa ned til skritt igjen, og Håvard var fortsatt hel og ikke skremt vettet av. Det eneste han irriterte seg over var at han ikke klarte å finne den forbaska rytmen. Vel, tror alle kan kjenne seg igjen i akkurat det. Ingen skal påstå at lettridning var lett i det man skulle begynne med det. Vi skritta et lite stykke og vendte nesa opp mot Kalsethola. Spurte om Håvard var klar for litt mer fart, og svaret kom seint, men joda. Vi kunne nå prøve. Jeg trava først med Fixen og fatta galopp. Det tok ikke lange tiden før Janko skjønte hva vi skulle, og også han galopperte. Håvard lente seg framover etter nøye instrukser fra meg, og vi galopperte friskt oppover. Janko fant ikke på noe tull i det heletatt, og galoppen var knallfin. Fix har type fjorten ganger dårligere kondis enn Janko, så det blir ikke lange strekkene oppover i galopp, men Håvard fikk prøve, og han overlevde det og. Det kom lite klynking fra han i galoppen, det var verre i traven. Og han irriterte seg virkelig over den rytmen han ikke fant. Vi kom til veiskillet nedover og videre oppover mot julestjerna, og jeg lurte på om vi skulle ri helt opp. Joda, han var nå med på det, så vi rei helt opp. Trava litt mer, og en liten galopp, men da var det nok for Fix. Nå var det skritt! Skritta siste biten opp, og snudde oppe på toppen. Julestjerna var skrudd av, så vi fikk jo ikke sett hvor fin den var på nært hold. Vi snudde og rei ned igjen. Janko tok det med veldig ro, slik som jeg kjenner han, og ikke slik han suste nedover bakkene i går. Med små, pene steg brakte han Håvard trygt ned. Fixen var litt mer gira, men hun gikk utrolig fint nedover. Ikke noe tull. Vi gikk samme veien ned som opp, og kom oss trygt ned. Vendte nesa mot stallen, med en liten travstrekke som avslutning før vi skritta siste delen av veien hjem. Janko gikk for det meste av turen med ørene rett til siden og bare slappa av og nøyt livet. Tror han faktisk synes det var litt deilig å bare ha en passasjer som ikke krevde noe av han. Håvard var, om ikke storfornøyd med været (regn, regn, regn), veldig fornøyd med Janko. Han påstod de hadde blitt gode venner, noe jeg er helt sikker på at de blei. Og han sa at Janko var en veldig, veldig grei hest som oppførte seg som en engel. Sånne ting varmer jo et lite hestemammahjerte å høre, selv om det kommer fra en som ikke har så veldig mye peiling på hest. Hjemme igjen Vi kom oss trygt hjem. Jeg sala av Fix i turbofart, og hjalp Håvard med Janko. Jeg tok av hodelaget, han tok av salen. Janko fikk mat, og var såre fornøyd med det. Håvard og jeg fôra Janko med en klementin og det takket han ikke nei til. Vi ga kraftfôr til pånnisene, og sa natta til dem. Det skal bli morsomt å høre med Håvard i morra om han har vondt noen steder. Det skal ikke forundre meg om han kommer til å kjenne det litt. Det var iallefall utrolig koselig å ha han med på tur, og veldig artig å se hvor godt Janko oppførte seg. Selv om Håvard skjønte at Janko gjerne ville løpe når vi skulle galoppere, var det ikke noe problem for Håvard å holde Janko bak Fixen. Flink både Håvard og liten plutt! I morra skal vi snuse litt på banen igjen og se hvordan Janko trives med det. Litt grunnleggende dressur igjen er fint å repetere. Det trenger nok både lille plutten og jeg.
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|