Helt ærlig

Dagens rideøkt testet grensene, og grensene har uten tvil flyttet seg. Ridning uten utstyr gir ærlig svar!

Dagens rideutstyr (du ser til og med rompemerket mitt). Ignorer den noe rette manen. Det er work in progress.

Jeg har ikke ridd mye i halsring før (ca. to ganger), men da jeg innså at jeg fikk hallen aleine i dag var det ikke mye utstyret som ble satt på Bobbie før vi tuslet ned i hallen. Det er artig å prøve seg med halsring en gang innimellom, for du får et veldig ærlig svar. Det som var veldig morsomt å kjenne var at Bobbie kunne gå nesten alle våre vanlige øvelser som vi gjør i skritt, selv om vi kun hadde halsringen. Versadene var fine, traversene funka, de diagonale traversene fungerte overraskende bra, og selv vendingene fungerte i halsring! Det var skikkelig gøy å kjenne. Renversen derimot, den var vanskelig, men hey! Vi har prøvd halsring to ganger før. Jeg er happy for alt jeg fikk, jeg! 

Trav fikk jeg også, og vi kunne faktisk svinge litt rundt på banen i trav. Både diagonaler og etter hvert også serpentiner. Jeg merker hvor fort ubalansert jeg blir i trav, men klarer jeg å puste, slappe av og la det flyte, så flyter det jo. Bobbie foretrakk å gå med hodet i bakkehøyde. Kristin, som satt og så på når vi rei, beskrev det som at Bobbie foretrakk å ha mulen i høyde fra knærne og ned, og innimellom også ned med mulen på nivå med koden. Ja, det var i grunnen litt merkelig at hun ikke snubla i leppa si noen ganger. Følelsen av å trave avsted på en hest uten hode er ganske spesiell. Ingen skal komme her å si at hesten min ikke er avslappa under rytter, i alle fall, men jeg tenkte på at det skulle ikke mer til enn et lite vipp med bakparten, så hadde jeg spist grus. Heldigvis var det ikke antydning til verken tull, bøll eller skvetting.

Selv galopp kunne vi, og vi hadde flere fatninger på begge hender, og flere forskjellige steder på banen. Akkurat i fatningen måtte Bobbie opp med hodet, så der fikk vi litt bedre bæring, men det tok ikke mange stegene før den var tilbake til å sope rundt på bakken igjen. Men jeg klager ikke. Bedre med avslappa hest, enn spent og stressa får vi slå fast for denne gangen.

Det var i grunnen knallgøy å prøve, for man får et veldig ærlig svar på hvordan sitsen klarer å kommunisere ned til hesten. For det nytter virkelig ikke å ri en versade med å dra i innvendig tøyle, når du ikke har noen innvendig tøyle å dra i. Da må den fungere fra setet, fra den innvendige sjenkelen og ut til den utvendige indirekte tøylen. Når det funker, så er det en herlig følelse!

Rett og slett en koselig lørdagskveld med Frøken Flink!