Herlig barbaktur

27.03.07 Jeg lurer nesten på om Henriettetreninga er flytta til torsdager fast, for det er lengesiden jeg har ridd trening på en tirsdag nå. Uansett passa det meg veldig bra, for jeg tror ikke Janko ville blitt så fornøyd om vi skulle på banen å trene igjen i dag.

Ikke bedre i magen
Seine dager på skolen resulterer i seine dager i stallen, men nå som vi har stilt klokka, og det er blitt lysere på kvelden har det ikke lengre noe å si. I sekstiden var jeg oppe i stallen, og der møkka jeg over boksen til Janko. Ikke noe forbedring i magen hans, og jeg begynner rett og slett å bli litt oppgitt.

Men bedre i foten
Henta Janko i paddocen og bandt han ute. Er det varmt og fint ute, så skal vi sannelig benytte oss av det også. Han prøvde seg på å smake på påskeliljene langs kanten av stallen, men fikk beskjed om at de ikke skulle spises. Utrolig nok hørte han på meg, og prøvde seg bare en gang til. Begynte med å sjekke over beinet hans, og kunne med glede se at hevelsen har gått mye ned. Han var fortsatt litt hoven, men i forhold til det andre beinet så var det nesten ingen ting. Veit jo fra før av at han fyller litt i bakbeina når han står mye stille, så da kan jeg vel så godt som konkludere med frisk hest. Følger litt med på det fremover, men tror nok det går i orden. Jeg henta pussesakene, og børsta godt over han. Det snødde hår i alle kanter, og bakken rundt meg skifta fort farge til hvit. Børsta og børsta, men hårene tok jo aldri slutt, så det endte med at jeg ga opp, og sa meg bare fornøyd. Henta hodelaget inne, og putta det på Janko. Rei uten nesereim i dag. Skal man på kosetur, så skal man på kosetur. Stine ga meg bein opp så jeg slapp å belaste ryggen hans mer enn nødvendig, også var vi klare for tur. For første gang i år rei jeg på tur bare i to gensere. Ingen jakker, ingen styr og stell. I vinter hadde jeg på meg de to samme genserne og en varmedress uttapå. Så følelsen av å ri på tur bare i genser var utrolig herlig. Skritta bortover mot banen, og visste ikke helt hvor vi skulle på tur hen. På vei bort traff jeg på Edle og Svarta som skulle opp på banen, så jeg tok følge med dem. Blei også med opp på banen en liten tur bare for å få snakka litt mer med Edle. Hun venta på at det skulle komme en lydmann med høyttaler-anlegg som klubben har kjøpt, og da han kom fortsatte jeg på turen min. Vi skritta ned fra banen, og da jeg sa venstre istedetfor høyre (som da er hjem) måtte Janko småtrave litt. Det var jo feil vei!

Bål
Tankene om feil vei blei fort lagt på hylla, for jeg ba om trav. Deilig, rolig trav med hodet ned mot bakken. Flinkeste plutten! Måtte etterhvert stoppe da det stod en bil midt i veien. Fra bilen blei det lempa ut store kasser og diverse ned på et bål. Janko var veldig skeptisk til å gå forbi bilen og bålet. Jeg overtalte han til å gå nærmere, og såklart begynte noe å knitre skikkelig i det vi nærma oss. Janko tok en helomvending og smågalopperte totre steg bort. Jeg fikk stoppa han, snudd og fortalt han at det gikk helt fint å gå forbi. Han gjorde som jeg sa og pusta letta ut da vi var kommet forbi. Så klarte jo såklart vedkommende i bilen å starte motoren, så Janko fikk rompa si ganske godt under seg og trava noen steg. Er så deilig at når han først skvetter, så er det så lite at det ikke er noe problem.

Herlig galopp
Faren var overvunnet og vi trava innover veien. Jeg satt og nøyt livet der jeg dingla barbak og tenkte at jeg fikk trent både balanse og magemuskler. Fristelsen for en galopp var stor, og etter vi hadde trava en strekke fatta jeg galopp. Med tanke på de bukkene jeg fikk servert sist vi galopperte var jeg noe skeptisk. Samme med at vi var på rett strekke, og Janko har en tendens til å bli noe sterk og løpete i galoppen på rette strekker. Men i dag var det null problem, og vi hadde den vakreste, fineste, korte, gode, herlige galoppen bortover veien. Jeg ba om høyregalopp og fikk det uten noe problem. Brøyt av til trav før vi rei forbi veien opp mot Rigmor. Sist vi rei forbi der i galopp hadde han en elegant bråsving hvor salen sklei, så jeg hadde ikke lyst til å gjenta en slik sving barbak. Trava forbi og Janko fortalte meg at han visste at vi pleide å ri opp der. Jeg fortalte tilbake at ja, jeg veit, men nå skal vi rett fram. Vi fortsatte rett fram og fatta ny galopp. Denne gangen venstregalopp, og jeg fikk den med en gang. Herlig! Galopperte et stykke bortover og brøyt av til trav og skritt der veien deler seg. Der snudde vi og rei tilbake. Denne gangen opp veien mot Rigmor. Janko hadde en liten samtale med Stjerna og Hermine (tror jeg hun heter) på vei opp dit. Litt kjedelig at han ikke fikk komme bort og hilse på synes han.

Nesa hjemover
Vi skritta videre, og kom opp til hovedveien. Planen var egentlig å skritte ned der, men jeg fant ut at jeg heller kunne ta meg friheten å ri over hos Liv Jorunn. Måtte antagelig av og åpne en port da, men det fikk gå. Rei opp til henne, og bort til porten. Til min store glede stod Liv Jorunn på andre siden med Pokemann og skulle inn, så hun både åpna og lukka porten. Kjempeluksus. Jeg blei stående å snakke en stund med henne, og Janko synes livet var megaurettferdig fordi han ikke fikk spise. Pokemann synes også livet var megaurettferdig både fordi han ikke fikk hilse på Janko, og fordi han ikke fikk spise på porten. Huff og uff, det er et hardt liv. Janko og jeg skritta etterhvert videre, og hjem. På vei hjem gikk vi litt sikksakk mellom kumlokk, for Janko skulle ikke gå oppå dem. Vel hjemme var jeg sistemann i stallen, så jeg fôra Janko, tok inn Karismafrøkna og ga kraftfôr til hestene før jeg sa natta. En fin og rolig dag i stallen og kjempesøt hest på tur!