Herlig skogstur

17.11.06 Avtalte med Lena å ri "romantisk skogstur". Hun skulle vise meg noen nye stier i skogen som jeg ikke har ridd før. Herlig å få litt nye impulser på andre stier, og turen i dag var veldig inspirerende. Rei en flott tur hvor Janko fikk brukt seg masse (både fysisk og psykisk), pluss at jeg fikk masse innspill til nye stier. Oppoverbakker, nedoverbakker og skog overalt i samspill med nydelig vær var perfekt! (bildet var ment å skulle være av Janko, tatt bakover uten at jeg så hva jeg tok bilde av. Man kan vel si at det ble noget mislykket).

Janko og jentene
Kom opp tidlig i stallen i dag, var der rundt kvart over ett. Det første jeg gjorde var å gå ut i paddocen og kle av Janko dekkenet. Det ligger på rundt 10 grader her om dagen, og 10 grader og å stå med 280 grams vinterdekken er særdeles unødvendig. Han var rimelig varm i dag også, så tror han likte å få av seg dekkenet. Tok også noen bilder av lille klumpen. Han står jo i paddoc med tre hopper. Han er tydelig sjefen, men det virker ikke som om han kommer sånn veldig godt overens med noen av dem, særlig ikke Charlot. Lassi har han stådd og klødd litt manke med, men hun er blitt så veldig glad i Charlot, så tror ikke Janko og Lassi er så bestiser mer. På bildet her er det Eidina som står helt til venstre, Lassi står i midten og Charlot står helt til høyre. Janko, lille sjefen står bakerst. Alle snuppene står og kikker mot meg, mens Janko er overlegen som bare det. De har iallefall en rimelig stor paddoc å gå i, og jeg tror de koser seg masse der ute.

Rare vinkler
Når jeg får mulighet å ta bilder av søte hester, så tar jeg jo bilder av søte hester da. Først og fremst måtte det bli av lille plutt da. Et helprofilbilde til å begynne med. Han ser ganske snål ut for tiden egentlig, for han har endel vinterpels. Siden han har svetta med salgjorden har han omtrent et "hakk" på magen som ser helt snålt ut. Det ser egentlig ut som om han har skikkelig bollemage, men det går seg nok til til sommern igjen når vinterpelsen forsvinner. Foreløpig får vi bare leve med hakkete og bollemagete hest.

Manen til Janko i vinden blei fotografiobjekt. Noe bra? Nei. Litt gøy? Ja!
Janko er egentlig en ganske nysgjerrig hest, så når jeg tusler rundt i paddocen er jo han selvsagt kjempenysgjerrig og må sjekke ut hva jeg driver med. Det kan jo faktisk hende at jeg har noe snop godt gjemt et eller annet sted, selv om det ikke var det akkurat i dag.
Et bilde av Lassi får jeg vel også ta med. Lille 4-årige dølahoppa som ikke er særlig god å få på foten (det har jeg prøvd før og det frister ikke til gjentagelse). Søt er hun iallefall!

Møkke boks og pusle rundt
Hadde ganske god tid, for jeg var som sagt oppe i stallen rundt kvart over ett, og skulle ikke møte Lena før to. Jeg møkka godt over boksen til Janko, før jeg møkka over boksen til Buddy (nordlandshingsten til Lena). Da det var gjort henta jeg en bøtte og vaska krybba til Janko skikkelig godt. Den så virkelig ikke fin ut. Han har funnet ut at det er diverse ting han ikke vil spise. Først var det multivitaminene, så de har jeg slutta å gi for en periode. Nå er det visstnok saltet, for det virka som om det lå igjen. Skrubba iallefall krybba godt, og den blei så fin atte! Håper det frister litt mer å spise fra den nå. Så var det vannbøtta sin tur. Tok den ut og skrubba den rein. Spyler den hver dag, så den er jo ikke møkkete, men greit å skrubbe med svamp en gang i blant også. Nå drikker han ca. 10 liter per natt, og det ligger ganske stabilt på det, så så lenge det er stabilt, så skal jeg ikke klage. Det er utrolig deilig å gi vann fra bøtte egentlig, for da har man kontroll på vanninntaket.

Nytt dekken
Jeg har jo hatt dårlig samvittighet både i går og i dag fordi han har stått med et så tykt dekken når det har vært så varmt. Så i dag gjorde jeg det ganske enkelt, jeg dro ned på felleskjøpet for å sjekke om de hadde noen dekken. Tenkte egentlig å bestille på nettet, men jeg kom på at det dekkenet jeg har lyst på der koster 500og noe, pluss over 100 kroner i frakt og porto. Så da kom jeg på at da kan jeg jo heller investere i et litt dyrere dekken her. Pluss at jeg får det med en gang, og ikke må vente til begynnelsen av desember før jeg får det. Var litt skeptisk på om FK hadde dekken som passet mine krav: Regntett, 135 og uten fôr. Spurte dama på FK om de hadde det: "Neeei, det tror jeg ikke". Så sjekka hun litt, og vips, der fant hun et Heimer regndekken i 135 uten fôr. Så på prisen som var litt over 800, noe som var mye dyrere enn hva jeg hadde tenkt. Men sannelig var det ikke 30% på det dekkenet, så jeg fikk det for noe over 500. Kjempegreit! Henta Janko i paddocen, og prøvde på han dekkenet. Det satt helt perfekt. Så nå får jeg bare krysse fingrene for at det er virkelig regntett. Og han blei jo nesten litt søt med det også da. Særlig når han er megafornærma for å bli tatt bilde av og finner det for godt å geipe til fotografen.

Rent utstyr
Spylte for første gang på lenge over beina hans da jeg tok han inn. Så de blei fine og reine. Ingen tegn til mugg eller noe. Da er hestemamma veldig fornøyd. Da Janko hadde vært dekkenmodell for meg og det var klart at dekkenet passa var det på tide å pusse lille plutt og sale på. Pussa godt over han. Det trengs det når han begynner å få så masse pels. Få vekk all skitt i salleiet og litt ellers sånn at han ser nogenlunde presentabel ut. Han stod pent mens jeg pussa, og jeg kjente etter det flasset som han hadde en liten periode bak på rompa. Den virka som om det var helt borte, jeg kjente den iallefall ikke. Det er positivt, så slikt liker vi. Salen og hodelaget hang helt fra hverandre, så mye som det kunne. Satt det sammen, og merka tydelig forskjell fra i går. I går var det stivt og ekkelt av regnet, men i dag var både hodelaget og salen (stigbøylereimene) mye mykere. Deilig å vite at lærpussen min virker, for jeg har vært litt skeptisk til den. Salte iallefall på lille plutt og tok på reflekser sånn i tilfelle det skulle mørkne før vi kom oss hjem. Greit å være på den sikre siden. Rei uten nesereim i dag, da vi skulle på rolig tur. Så da var vi begge klare for tur.

Ut på tur
Vi rei ut på tur, og hestene skritta godt frem. Skritta opp en vei jeg ikke har gått før, og skulle over en pittepytteliten grøft. Welly, hesten til Lena, fant det for godt å sprette over den, mens Janko tok bare et langt steg over. Rei så inn på en smal sti med masse greiner over og under og rundt. Så vi måtte dukke og se opp for greiner både her og der. Tusla oss avgårde på lange tøyler. Rei over et lite jorde, og opp over en bilvei videre inn på en traktorvei/sti. Skritta godt avgårde der og kom etterhvert til en bratt grusvei oppover. Det var en bom der for å hindre biltrafikk, men vi rei rundt bommen. Kjedelig nok var den veien rundt sperra av med steiner. Lena gikk av og leide Welly over da han har hoppa over der før (og det er ikke et godt sted å hoppe), men Janko tok bare et stort skritt over, så det gikk veldig greit. Vi skulle så opp en laaang bratt grusvei, så vi trava rolig opp den veien. Janko var skikkelig gira på å trave, så da han endelig fikk lov var han superfornøyd. Det tok ikke så lang tid før han kanskje ikke var så veldig fornøyd lengre, for tempoet gikk saktere og saktere og saktere. Slitsomt å trave oppover må vite! Han ga iallefall alt da jeg pressa han litt mer enn han selv ville.
Da vi hadde travet et godt stykke tok vi av en skogsvei inn til venstre som vi skritta et godt stykke på. Vi var jo på vei opp på en ås, så utsikten ble jo veldig fin over Volda. Vi tusla avgårde på veien/stien. Det var ganske bløtt, noe som ikke er så rart i og med at det er andre dagen i dag uten regn på omtrent fire uker ellerno. Det føles iallefall slik. Janko fikk trent seg masse på å gå i vanndammer, noe som ikke var noe problem. Veldig flink hest!

Nedover bakker og over elv
Når det går oppover må det også gå nedover, slik er det bare her i verden. Det var et lite stykke vi hoppa av og leide hestene nedover. Det hadde nok fint gått å ri der, men siden det var så gjørmete valgte vi å leie de ned. Janko tusla pent bak meg ned bakken, det var ikke noe problem.

Vi rei litt videre, og skulle nedover flere bratte nedoverbakker. Bildet her gir ikke bakken nok kredit, for den var vitterlig mye brattere enn det ser ut. Salen sklei endel fremover, men det gikk greit. Janko gikk veldig veldig pent nedover, og jeg følte meg helt 100% trygg. Da vi hadde kommet oss nedover og nedover og enda litt mer nedover stoppa vi og hoppa av for å rette på salene våre. Ikke særlig behagelig å sitte på halsen til hesten. Vi skritta videre og etterhvert kom vi oss til en særdeles falleferdig bru over en stor bekk som vi skulle over. Men istedetfor å gå over den falleferdige brua, som virkelig ville knukket om vi skulle gått over den, så gikk vi ned en litt bratt kant, ned i bekken/elva, vassa over den og vips opp på andre siden. Var litt skeptisk på hvordan Janko ville reagere på det, men var det noe problem? Nesjda, hvorfor skulle det være det? Janko labba over med toppa ører han. Å gå over bekker med strøm var da ikke noe stress.

Sprettende avslutning
Vi kom inn på den samme veien som vi hadde ridd et lite stykke på til å begynne med, og vi rei over den samme lille jordet hvor det nå kom en mann trillende på sykkel foran oss. Han var jo selvsagt litt skummel da. Måtte holde øye med han hele veien mens han gikk forbi. Så kom den lille skogen med alle greinene som vi måtte dukke over og under for. Men så kom jo det morsomste med hele turen. Lena og Welly rei først, med Janko og meg litt bak. Welly synes fortsatt grøfta var særdeles skummel, så han tok skikkelig sats og hoppa enormt over og galopperte et par steg ned veien før han så en dame som kom gående oppover, og bråstoppa. I det Janko oppfatta at Welly hoppa over grøfta er jeg sikker på at han tenkte "Ånei! Han stikker i fra meg! Jeg må løpe med!" Så uten at jeg klarte å summe meg tok Janko et galoppsprang, et svææært byks over grøfta. Når han virkelig skjønte hva han hadde gjort synes han det var så fantastisk gøy, så da måtte han slenge på et bukk. Jeg satt heldigvis med lange stigbøyler, så å sitte på var ikke noe problem, det kom bare så utrolig overraskende. Å følge hesten i spranget over grøfta var bare å drømme om, men jeg tror jeg klarte å lene meg pittelitt frem, så jeg tror ikke han tok så veldig skade av det for min del. Det morsomste var at i det Janko hadde bukka så var han oppi rompa på Welly som da hadde stoppet pga. damen som kom mot oss. Det gjorde jo at det blei bråstopp for oss også. Lena og jeg holdt på å le oss ihjel, og hun damen som kom gående opp mot oss så noe skremt på oss. Hun var jo heldigvis et stykke unna, så det var jo ikke noen som stod i fare for noe. Lena og jeg lo omtrent hele veien hjem. Artig avslutning!

Sliten Janko
Da vi kom opp i stallen var Janko litt svett. Ikke så svett som i går, men litt våt var han. Tok han med inn i boksen og lot han få klø seg litt. Krybba er da velegnet sted for kløing.

Janko pusta ganske mye fortsatt, så jeg tok han med ut og skritta han opp og ned bakken til stallen med en liten gressepause i grøftekanten. Gressepause i grøftekanten tror jeg ble satt pris på, og da vi kom oss opp i stallen igjen var pusten ganske rolig.

Ut i paddoc igjen
Da vi hadde roa ned satt jeg Janko ut i paddoc igjen uten dekken. Han var ikke så svett, og det er fortsatt utrolig varmt ute, så akkurat det så jeg ikke noe problemer med. Ingvild skulle ta han inn seinere i kveld, så jeg gjorde bare klar maten så han kommer rett inn til det når han skal inn. Rett og slett en herlig dag med en flott tur. Funnet MANGE herlige bakker, både oppover og nedover som vi kan ri, og mange, mange nye veier. Utrolig flott! Volda blir bare et bedre og bedre sted å ha hest. Kilometer på kilometer med grusveier å ri på, og nå også bratte, bratte oppover og nedoverbakker hvor vi virkelig kan få trimma! Og om været kan holde seg litt slik det gjør nå for tiden så kommer jeg til å kose meg glugg i hjel her! Det tror jeg forøvrig jeg kommer til å gjøre uavhengig av været. Herlige, herlige stedet, og herlige, herlige hesten!