Herlig start på 2015

Nyttårsaften gikk over alle forventninger, og første økta i 2015 ble tradisjonen tro som 2014: tur. Nytt år, nye turmuligheter.

Nyttårsaften feiret jeg som seg hør og bør i stallen sammen med Bobbie. Jeg var ganske spent på hvordan det ville gå, nå som hun ikke hadde en boks som holdt henne på plass, men alle mine bekymringer skulle vise seg å være ubegrunnet. Dette ble den roligste nyttårsaften noen sinne. 

Bobbie klar for nyttårsferiring, og da må man jo selvsagt pynte seg. Best å være på den sikre siden i tilfelle rottefelle gjerdet skulle sprenges. Ikke at jeg trodde det, men jeg ville angra om det hadde skjedd og jeg ikke hadde "pynta" hu. Bildet er tatt ca 10 minutter før midnatt. Ikke akkurat veldig bekymra.

Heldigvis så det ut som at alle som bor i husa rundt stallen var borte denne kvelden, så nærmeste oppskytning var en liten kilometer unna. Det var langt nok til at vi egentlig ikke fikk det med oss sånn veldig godt. Stallen har også utsikt over hele Hamar, eller i alle fall alle rakettene som skytes opp i Hamar, men passende nok la værgudene et tåkelokk over Hamar akkurat klokka tolv, så det eneste vi hørte var smell i det fjerne. Det bekymret ikke Bobbie et lite sekund en gang. Hun fikk kraftfôrbøtta si, slikka den rein og gomlet fornøyd videre på ekstrahøyet hun hadde fått for anledningen. Da det var tomt og klokka var ti over tolv tuslet hun ut en liten svipp. Tåka hadde letta, så vi så igjen rakettene i det fjerne. Bobbie fikk store øyne og stod en liten stund og bare kikket ned på rakettlyset fra haugen sin, før hun like rolig tuslet inn i boksen og spurte pent om mer mat. 

Over den skogkammen som såvidt kan skimtes i bakgrunnen så vi rakettene fra Hamar. Bobbie synes det var litt spennende å se på, så lenge de var såpass langt unna.

Vi følte oss egentlig trygge på at hestene hadde tatt nyttårsaften med stoisk ro denne gangen da klokka var bare ti over tolv. Allikevel er det jo slik at man blir stående med hyggelig selskap og skravle, så vips var klokka halv to. Da var det bare hjem og få noen timer søvn, før turen igjen bar opp i stallen. Hva var vel bedre å starte året med enn en tur? 

Vi har ikke ridd denne runden før, men den var helt super, og ekstra super nå som det er snø på veiene, for da går det an å trave der man normalt ikke ville travet. Denne ruta innebar et parti som gikk ganske kraftig oppover, så Bobbie fikk virkelig jobbet. På toppen flatet det ut på en grusvei som innbød til galopp, og trav og galopp ble det. Bobbie ble ordentlig svett, men var ved godt mot da veien hjem viste seg å kun gå i bratte nedoverbakker. Har man gått opp, går det heldigvis også ned. 

Turen var 8,4 kilometer, ikke mye lengre enn den vi rei for to dager siden. Da hadde vi en gjennomsnittsfart på 8,12 minutter per kilometer. Denne gangen på 11,42, og vi var oppe i hele 17 minutter per kilometer (!!!) på den første kilometeren fordi Bobbie måtte sjekke seks ganger om jeg var heeelt sikker på at vi skulle på tur, pluss at hun måtte på do (hun stopper og bare står litt, for å se om vi kanskje kan snu, eller om vi må gå videre fram). 

Alt i alt en veldig deilig start på året, så får vi se om ikke vi får akademifisert oss litt etterhvert også. Det er nok ikke fare for at vi ikke skal få trent litt AR også, men det er deilig å benytte seg av turmulighetene nå som det er så fint vær og motivasjonen virkelig er her. Og Bobbie skal jo bare bli i bedre og bedre form hun, så da er det bare å jobbe på! :)