Hestefest i hallen

Noen skyter opp raketter, noen drikker seg fulle og noen arrangerer hestefest i ridehallen. Slik som oss.

Isco og Bobbie har fått på seg nyttårsantrekket: beinreflekser og grimer. Sånn i tilfelle... Det skulle vise seg helt unødvendig :)

Nyttårsaften blir tradisjonen tro feiret i stallen. Ikke fordi Bobbie er utpreget engstelig (der er nok eieren hakket verre - på Bobbie sine vegne), men fordi jeg liker å være på den sikre siden. Bobbie står også på sin lille miniutegang, og hvisomatte dersomatte noe skulle skje, så føler jeg meg tryggere på at det er jeg selv som løper rundt å leter etter min forskremte, rømte hest, enn at noen andre skal gjøre det. 

I tillegg var det en ekstra faktor i Isco i år. Han er jo som sagt før en liten bekymret herremann, og nyttårsaften intet unntak. Så i år som i fjor føltes det tryggest å være i stallen for å se hvordan han taklet bråket.

Andre i stallen visste at jeg skulle være der, og i midten av desember var vi fire personer som drodlet om å feire nyttårsaften sammen i hallen. Ridehallen vår har nemlig en liten varmestue med kjøkken, så planen var å møtes der litt tidlig på kvelden for å spise noe mat før vi tok turen opp i stallen og sjekka til hestene når klokka nærmet seg tolv. Fire ble etter hvert til to, Hanne-Malén og meg, så vi planla nyttårstaco, og Hanne-Malén var så grei at hun bakte oreokake (fra bunnen! Det er husmorpoeng, det!). 

Jeg gjorde meg ferdig i stallen i femtiden og registrerte at den ene hesten til ei av de som egentlig skulle være med oss var ganske stressa allerede. Da jeg dro tilbake til stallen i åttetiden stod hesten fortsatt og stressa og hadde det veldig lite gøy, dette til tross for at det var lite raketter som var smelt opp. Jeg sendte melding til eieren Ingrid, og hun tok avgjørelsen om å komme opp for å se til hesten sin. 

I mens Ingrid planla å komme opp hadde Hanne-Malén og jeg innkvartert oss i hallen, nesten klare for taco. Det var bare en liten strek i regninga. Vi hadde ikke boksåpner til maisen. Men kreative og sterke som vi er fikk vi et stort nok hull ved hjelp av en liten skrutrekker og en vinåpner. Løsningsorienterte, nemlig! 

---

Maisboks 0 - Ragnhild 1!

Maisen var klar på bordet og vi var klare for taco. Jeg ble ganske lang i maska da jeg innså at jeg hadde glemt tacosausen hjemme. Ingen taco uten tacosaus. Heldigvis bor jeg ganske nærme stallen, så jeg bestemte meg for å hive meg i bilen og hente den. Nyttårstaco uten tacosaus går ikke. Latteren satt løst da vi innså at det kvarteret vi hadde brukt på å åpne maisboksen kunne vi spart oss hadde jeg bare oppdaget tacosausen tidligere. Kunne like gjerne tatt med boksåpner hjemmefra. Men etter en svipptur hjem ble det både tacosaus og skrutrekkeråpna mais på tacoen. 

Denne kaka fikk tennene til å løpe i vann!

Mens vi spiste ringte Ingrid og lurte på om hun kunne få ta med hesten til Hanne-Malén ned i hallen sammen med sin, for hennes var så stressa som fy i boksen. Så Stjerna og Samiro kom ned i hallen hvor begge to fant helt roen. Vi ble sittende i varmestua med Ingrid og venninna som også var med, så plutselig var vi fire. Etter litt taco slo vi fast at Ingrid bare måtte bli, for det var uaktuelt å sette Stjerna tilbake i boksen før vi hadde bikket midnatt. Jeg hadde jo tenkt å være i stallen hos mine klokka tolv, men med visshet om at de tre andre da ville sitte i hallen så var jo det litt kjedelig for min del. Det er nemlig et stykke mellom hallen og stallen.

​Tanken om å hente Bobbie og Isco ned i hallen kom kjapt, og som tenkt så gjort. Vi delte av hallen i to med Stjerna og Samiro på toppen og Bobbie og Isco ble puttet nederst. Alle fikk litt mat, og fra klokka halv elleve til ett stod hestene i hallen uten en eneste liten bekymring for raketter, smell og lysglimt, mens vi spiste Oreokake til vi trillet. 

Det var rett og slett en helt genial løsning, og for første nyttårsaften på lenge senket jeg faktisk skuldrene og slappet av rundt klokka tolv istedet for å håpe at det snart var over. Hestene leet ikke på et øre, selv ikke da det smalt som mest. Det var så deilig! 

---

Stas å komme i hallen med mat!

Isco og Bobbie deler høynett inn i 2016 ♥

Litt over ett leide vi hestene opp igjen til stallen, og roen senket seg. Vi gikk ned og rydda etter oss i hallen, både etter hestefesten og vår lille "nyttårsfest" og konkluderte med en veldig vellykket og ikke minst hyggelig nyttårsfeiring! 

Og bare for å skryte litt, så fikk 2016 en skikkelig pangstart. Måtte det bare fortsette slik. Jeg stod opp ganske tidlig og startet dagen med å kjøre Ingrid sine hester til en ny stall. Når det var gjort fikk Isco en kjøreøkt hvor han fant fram noen gamle spøkelser fra 2015, men fant etter hvert seg selv igjen og var en riktig så flink kjøreknert. Da jeg selte han av fikk jeg et lite glimt av den ponnien som kanskje gjemmer seg langt der inne bak all pelsen. Det skal virkelig bli spennende å se hvordan han ser ut til våren når vinterpelsen forsvinner. 

Da jeg fikk han hadde jeg gjorden på nest ytterste hull og kunne stramme til tredje etter vi hadde gått litt. Nå får jeg den rett på fjerde hull og må stramme den et hull på andre siden. Så litt har han slanket seg! Selv om han ser litt lurven ut med halvsvett vinterpels.

Det har kommet ca. to centimeter snø, og det er mer enn nok til å rulle på vei opp til stallen igjen mener Isco.

Også Bobbie fikk seg 1. januar-trim på tur. Det er så glatt for tiden med speilblank is under litt snø, og selv bootsene kladder, så vi holdt oss i hovedsak langs veien, da det er lite vits å risikere avrevne muskler og annet tull fordi vi sklir oss rundt på tur. Men en liten luftetur ble det på oss, og deilig var det. Ekstra deilig var det å komme inn igjen hvor Bobbie fikk servert nyttårsmaten sin, en liten dæsj betfiber som var planlagt til nyttårssmellet, men som aldri ble brukt. Bobbie synes det smakte helt fortreffelig også 1. januar. 

Tur er tryggest langs veien så broddene får feste.

Betfiber er godt, synes Bobbie!

Og som om ikke det var nok, så satt Hanne-Malén og jeg oss ned i hallen igjen og pusset utstyr i flere timer. Jeg hadde en kjempeplan om å pusse selen til Isco og noen av hodelagene til Bobbie, men etter at timene gikk og Hanne-Malén ble ferdig med både sal og hodelag, så innså jeg at det fikk bli med selen til Isco. Men selv om det "bare" ble den, så fikk den også en extreme make over. Den har gått fra hvit til svart, fra skitten til ren, fra stiv til myk. Og nå tør jeg egentlig ikke bruke den, for nå er den jo så fin! 

Hvis ikke Isco blir fornøyd nå, så vet jeg ikke.

Pangstart på 2016 med andre ord. Med jobbhelg på dag to og tre blir det ikke samme intensitet på hestefronten, men ponniene synes det er helt greit med to fridager, også fortsetter vi forhåpentligvis like ivrig til uka. Jeg har tross alt noen hodelag som skriker etter å bli pusset.