Hoftevinkel!

Hun vinkler rett!

Noen ganger må man bare juble av glede. Bobbie og jeg har jobbet lenge med vektforskyving rundt på alle fire beina. Hun forstår prinsippet, problemet har vært at når jeg har bedt henne om å flytte vekten bakover, så har hun istedetfor å vinkle hofta og senke bakparten, skutt rygg. Greit at de skal løfte ryggen, men Bobbie har senket manken, løftet opp lendepartiet og egentlig gjort ganske lite i bakparten. Not quite right.

Hele den greia har vært ganske frustrerende, for jeg veit jo at jeg har gjort noe galt, også er spørsmålet hvor mye lengre skal vi presse det i håp om at det blir rett, eller risikerer jeg bare da å lære henne noe som er helt feil? Jeg har vært usikker, men har fortsatt så smått, og i dag... Helt ut av det blå, så vinkler Bobbie hofta si som om hun aldri skulle ha gjort annet før, og halerota senkes. En bevegelse jeg knapt har sett hos henne før. Og ikke bare en gang, og ikke bare på den ene hånda. Neida, plutselig kunne Bobbie senke og vinkle hofta si på begge hender uten problemer. Og jeg måtte teste flere ganger om det faktisk stemte at hun fikk det til. Hver gang fikk jeg positivt svar! Bobbie vinklet hofta riktig(ere)! Det var riktignok tungt da jeg ba henne om det, men hun svarte mye mer riktig enn hva hun noen sinne har gjort tidligere.

Selv da vi egentlig var ferdige og jeg hadde tatt av henne hodelaget ba jeg hun om å senke bakparten, og det gjorde hun uten problem, også løs. Hiiihii, barnslig glede!

Fortsatt er hun ikke like frem og nedsøkende som hun skal være når hun senker bakparten, men hey! Rom ble ikke bygd på en dag, og bare denne endringen er et massivt steg i riktig retning. Kult!

Noen ganger skulle virkelig kamera vært tilstede. Men jeg får bare krysse fingra på at dette ikke var en engangshendelse, men at hofta til Bobbie stadig er på vei til å plasseres mer riktig i arbeidet vårt. Gøy!