Hvorfor disse reaksjonene?

17.02.07 I dag var planen å ta en rolig tur rundt i sentrum bare for å få litt miljøtrening. Planen blei lagt på hylla og Janko fikk seg enda en ny frøken å bli kjent med. Jeg klarer ikke lese plutten.

Det så ut som om det skulle gå bra..
Planen i dag var egentlig å ri en tur rundt i sentrum, men først skulle vi prøve å sette Charlot inn i paddoc med Janko så kanskje de to kan stå sammen. Fix har jo flytta ut fra paddocen, så vi tenkte kanskje det ville gå greit med Charlot i og med at hun er ei 16 år gammal hoppe som for det meste står i et hjørne og bare koper. Vi satt Charlot inn til Janko og de første minuttene så det ut til å gå riktig så bra. Charlot overså Janko totalt, og for første gang så var det faktisk han som måtte dilte etter for å få oppmerksomhet. Janko tassa etter Charlot uansett hvor hun gikk, og hun ga blaffen i Janko. De tassa rundt i fem-seks minutter og Janko var støtt og stadig oppi rompa på Charlot, men blei bare vifta vekk.

Janko kom seg etterhvert opp på siden av Charlot og stod og gjespa. Og gjespa, og gjespa, og gjespa. Charlot gikk litt rundt, og Janko fulgte etter. Og gjespa. Jeg mener jeg har fått med meg at gjesping er et tegn på underkastelse, og det var jo helt utrolig til Janko å være. Men han stod nå en gang sånn og trimma kjeven. Stine og jeg stod å fulgte med. Det så riktig så lovende ut. Til å begynne med.

..men så feil kunne man ta
Så gikk det litt tid og Janko blei tøffere og tøffere i trynet. Øra kom mer og mer bakover. Etterhvert begynte han å jage på Charlot. Uansett hvor hun stod så gikk han etter henne og beit henne i rompa. At ikke hun sparka tilbake var et under. Han regelrett jagde henne rundt i paddocen.
Og slik holdt de på. Charlot stod musestille i et hjørne og Janko stod omtrent på midten. Så gikk det et minutt eller to også gikk Janko, utifra hva jeg kunne se, helt uprovosert bort og jagde vekk Charlot. Slik holdt de på. Gang på gang på gang. Jeg fatter ikke hvorfor Janko ikke ga seg. Charlot gjorde nå ikke noe galt. To ganger prøvde han å virkelig gå på henne, men med litt streng ”Øøøøy!” fra meg så droppa han det. Iallefall godt å se at han har respekt for meg, selv bare ved stemmebruk.
Han fortsatte å jage og jage og jage. Charlot stakar løp, i den grad det er mulig i den paddocen, rundt og rundt og prøvde å delvis svare, men hovedsaklig å komme seg unna. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor Janko gang på gang på gang skulle angripe henne, så fantastisk unødvendig.

De har stått sammen før uten noe problem, men da hadde de større plass. Tydelig at han synes det var noe liten plass nå. De herja og styra og vi stod der i sikkert 25-30 minutter og fulgte med på dem. De roa seg ned en liten peridode og vi bestemte oss for å ta dem inn. Janko blir satt ut aleine i morra, men vi skal prøve å ha dem litt mer sammen. Det kan jo hende det roer seg etterhvert. Det som er kjipt er om Janko skal ødelegge dekkena til Charlot. Nei, det skal virkelig ikke være lett. Det som er er at jeg fatter ikke hvorfor Janko gang på gang på gang skulle angripe Charlot. Greit nok at hun ”stod i veien”, men hun flytta seg nå med en gang han viste tegn til å ville flytte henne. Nei, jeg ikke forstå meg på hest!
Børsting og mat
Planen om tur blei litt sånn skrinlagt etter vi hadde stått så lenge ute. Jeg var blitt kald. Tok med Janko inn i boksen og han skjønte mindre, for der var ikke den nye flisa spredt utover, men lå bare i en haug midt på. Det var jo nesten litt skummelt, så han vrei seg rundt uten å komme nær flishaugen. Jeg sparka den utover, og da var ting greit igjen. Henta en gulrot til lille plutt som stadig er forvirra over at han ikke får gulrot når jeg henter han. Han fikk en hel en, og virket ganske fornøyd med det. Jeg henta børstene og børsta over plutten. Han godkjente alle børstene og stakk busten på hovskrapa inn i nesa for å være sikker på at jeg kunne bruke den. Da jeg tok høvene og kjente på skoa var avgjørelsen om å gi Janko fri i dag understreket. Skoen hans er ganske løs. Jeg får se om jeg kanskje klarer å hamre den på igjen i morra slik at jeg får tatt han med ut på en liten tur bare så han får strukket på beina. Tenker å gi han fri på mandag også så skoen henger på til skoinga på tirsdag. Det skal bli godt, for høvene er fire mil for lange nå. Børsta over han før jeg ga han mat. For første gang har han faktisk mast på maten. Jeg la den oppi krybba, og han stod og skrapte litt med frambeinet. Før har han pleid å bare komme gående og smake litt mens jeg fyller opp. I dag stod han bare og skrapte helt til jeg sa at han kunne få komme bort, da kom han luskende.

Stine synes det var så gøy med betfiberet, så hun blei sittende å røre i det. Kjempefascinerende! Jeg hadde oppi olja, multivitaminene, saltet, ølgjæret og gulrøttene og Stine fikk røre enda mer. Huhu! Små barn, små gleder. Vi ga hestene kveldsmaten og Janko gomla det fornøyd i seg til tross for at det var litt varmt. Varm mat går ned på høykant. Vi sa natta til dem og jeg kjørte hjem. En ikke så alt for lang dag i stallen, men det er nå greit inniblant det også. Tar det litt rolig nå med løs sko, også får vi heller intensivere etterhvert. Nå bli det forsåvidt en roligperiode for Janko, for jeg reiser til Oslo/Tønsberg på onsdag, men han skal nok få trimmen sin allikevel. Kan ikke stoppe helt opp selv om jeg drar, så det skal løses.