Isco-magi med Lone

Når man låner bort ponnien sin til ei jente på 13 og får gleden av å oppleve to helt fremmede sjeler skape magi sammen. Da får man både tårer i øynene og gåsehud på samme tid.

Årets Monikakurs var lagt opp med fem økter: to fredag, to lørdag og én søndag. Jeg synes at det ble litt mye for Isco og meg med fem økter, da jeg føler at vi to får nok å ta med oss hjem ut av to-tre økter. Ettersom Abbe ramlet inn i livet mitt en måned før dette kurset bestemte jeg meg for at Isco skulle få de to timene på fredag, og Abbe de resterende tre. Isco ble allikevel igjen på kursplassen gjennom helga, som selskap til Fjelldølen.

Igjennom fredagen var en av de andre kursdeltakerne uheldig med sin hest som ble halt. Det viste seg å ikke bli noe bedre over natta til lørdag og kurset for ponnien Lili sin del var over. Både jeg og Monika tenkte litt kjapt, og siden Isco egentlig bare var på kurset som pynt, så ble det brått bestemt at Lone skulle få låne Isco på sine to timer på lørdagen. Jeg er jo egentlig kjempesær på at andre skal trene mine hester og det er ikke mange som jeg er komfortabel å overgi dem til. Men akkurat Lone kjentes det helt greit å overlate Isco til, for hun er bare verdens søteste, mest forsiktige, varme jente, og med full tillit til Monika og hennes guiding, så føltes det egentlig litt spennende å skulle være tilskuer når ens egen hest blir trent.

Jeg vet jo også at Isco er en sånn relativt grei ponni (bortsett fra noen krokodilletendenser i ny og ne), men jeg kjente at jeg var veldig spent på å se hvordan han ville reagere på en annen person. Man blir jo litt som et gammelt ektepar når man bare forholder seg til hverandre. Lager man seg så mange sære vaner at man egentlig ikke fungerer i det hele tatt hvis man skal kommunisere med andre igjen?

​Isco startet med å sjekke ut hvem dette nye mennesket var, på sedvanlig Isco-vis. Og spørsmålet du må svare på om du er godkjent er «har du godbiter?». Lone var utstyrt med godbitbeltet mitt, så når den biten var avklart, var også Isco klar for litt jobb.

Isco sjekker ut hvem dette mennesket er, og om hun har godbiter ;)

Duoen startet med litt longering, før Lone fikk teste lange tøyler. Begge deler gikk veldig fint, men det var tydelig at det var to sjeler som kjente litt på hverandre, og som trengte litt tid på å forstå hvilken dialekt de egentlig snakket på. Språket var det samme, men Iscodialekten for Lone var litt annerledes enn hun er vant med på sin ponni Lili, og Lonedialekten for Isco var litt annerledes enn hva han er vant med fra meg. Allikevel kom det helt tydelig fram at morsmålet var det samme, for å kommunisere, det klarte de helt fint.

Starten på kommunikasjonen.

Holdtet funket.

Trav i longe var ikke noe problem.

Like i steget ;)

Fra longeringen gikk duoen etter instrukser fra Monika over til lange tøyler. Det er noe jeg tror Lone aldri har testet før? Men hvem skulle trodd, hun gjorde det som en proff. Isco gikk de nydeligste versader og traverser med Lone, og han travet så fint når han bare forstod at han skulle trave.

Isco er vant til å bli trent lange tøyler, så Lone fikk teste.

Lone fikk teste ut versaden.

Iscoen fikk bøye og tøye på kroppen.

Og traversen ble også testet til mer enn godkjent!

For Lone ble det nok en liten overgang å bruke pisken så mye i kommunikasjonen med hesten. Hennes egen ponni er en forsiktig dame, mens Isco med årene har blitt mye mer selvsikker og tøff. Derfor er det ikke alltid det nytter å spørre Isco om han skal trave, men man gir beskjed til Isco at han skal trave. Ikke fordi at pisken brukes som en «nå skal jeg slå hesten», men selv ble jeg plutselig oppmerksom på hvor synlig jeg har pisken i trening av Isco, som en forlengelse av kroppen min. Det er han vant til, og det er ikke Lone helt vant til. Så der måtte de justere dialektene sine litt inn på hverandre, men det gikk selvsagt helt fint, og Isco travet villig på når de to bare skjønte hverandre. ​​

Med litt finjustering fant duoen travet også i lange tøyler.

Lone forstår Isco ♥

Alltid tid til en liten prat om livet og kjærligheten ogsånn ;)

Etter å ha sjekket skritt og trav, sjekket sidebevegelser, så lot Monika Lone få teste halsringIsco. Jeg vet ikke hvorfor, men i den situasjonen finner veldig gjerne Isco fram sin indre krokodille, og han blir veldig tøff og stor (synes han selv). Jeg var selv veldig usikker da Isco hadde denne adferden til å begynne med, og jeg klarte ikke helt å verken tolke den eller forstå den. Etter tre år har jeg lært meg til at han ikke mener noe vondt med det, og han har fått lov å beholde den tøffe selvfølelsen i treningen. Det er tross alt bare jeg som trener han, og han gjør ikke noe mer enn å føle seg tøff. For andre derimot, så kan det virke litt overveldende når man plutselig får en glefsende shettis hengende etter seg. Som sagt, jeg var usikker og unngikk situasjonen selv i godt og vel et år før jeg forstod den og ble komfortabel med den. 

Han er vanskelig å lese når han er i dette humøret. Heldigvis mener han ikke noe vondt med det, men at det kan føles litt voldsomt når man ikke kjenner han er fullt forståelig.

​Siden Isco og Lone ikke helt snakket samme dialekt enda, fant Isco fram denne krokodIscen når han fikk på seg halsring. Han gjorde akkurat som han gjør med meg, og det ble litt mye for Lone, noe som er helt forståelig. Monika så situasjonen med en gang, og tok det helt ned. Isco måtte forstå at man godt kan beholde sin tøffhet, men det må være på avstand, og Lone fikk kjenne at pisken var et fornuftig verktøy for å skape avstand til Isco. Med litt guiding fra Monika fant de to vakre sjelene hver sin plass i forhold til hverandre, og det var bare så utrolig gøy å se på. Bare med litt fintuning snakket de plutselig samme dialekt igjen, og hadde full forståelse for hverandre begge to. 

Lone må bruke pisken for å få litt avstand til KrokodIsc.

Monika veileder begge to trygt gjennom situasjonen.

Begge to fant ut hvor de skulle være i forhold til hverandre, og da var alt helt greit.

​Jeg satt med tårer i øynene, Hilde (mamma’n til Lone) satt med tårer i øynene, Isco var strålende fornøyd, og det tror jeg sannelig Lone også var. Ikke visste vi at dette bare var opptakten til magien som skulle utfolde seg neste time.