Isco med hårfin presisjon

Lykken var stor da hallen var ledig en liten time i ettermiddag, og Isco og jeg fikk testa ut dressurkjøringen rundt kjegler. 

Hva er vel bedre å teste ut om dressuren vår funker, også mellom noen kjegler? Når hallen endelig var helt tom en liten time så suste Isco og jeg ned, smalt opp noen kjegler på vilkårlige steder på bana, og jobbet oss avgårde. Isco var så styrbar og fin at selv de kjeglene og svingene jeg tenkte kanskje ville bli litt vanskelige tok han på strak hov. Han bærer mulig litt preg av å ha vært "Ragnhildhest" i noen måneder, for det går litt lite fram. Kjenner det igjen både i Bobbie og han, at jeg jobber så mye med å få de avslappa både mentalt og fysisk, at når de faktisk skal yte litt ekstra så er det med en overdrevent smattende og engasjert meg som føler at jeg må ta ansvar for å få opp all energi. Men han ga mye og prøvde å holde energien oppe, til tross for at det er litt vanskelig når man er en høytytende moskuspelsball kledd for Sibirvinter inne i en isolert ridehall.

Særlig morsomt var det da han etter tre forsøk fant venstregaloppen også i vogna. Jeg har sett den én gang før, men turte ikke si noe om det, for jeg var ikke helt sikker. I dag var jeg helt sikker, og vi fikk lange strekker i venstregalopp. Knallkult og supergøy! At det trengs mer jobb med galoppen er det ikke tvil om, men nå har vi begge galoppene og kan finne begge også i vogna, så dette lover godt! 

Jeg var så stolt av lille tass og hadde så lyst på litt film fra økta vår. Tanken på å balansere mobilen på en kjegle var tilstede, men jeg slo den raskt fra meg, da jeg har et ønske om å ha mobilen min en stund til. Så hva gjør man når man er alene og har lyst på film? Man tar tøylene i den ene hånden og håper det går fint å kjøre ponnien med en hånd, også filmer man med den andre. 

Planen var egentlig å bare trave en runde på sporet sånn bare for å vise at vi kjører, men Isco hadde andre planer. 

Planen min var som sagt å trave en runde på sporet. Å svinge diagonalt over bana den første gangen var Iscos idé. Den første galoppen like så. Jeg trodde han var rimelig pumpa, men han insisterte på å galoppere, så da fikk han jo bare det. Venstregaloppen ville jeg ikke prøve når jeg satt med tøylene i en hånd og hadde mindre kontroll enn hva filmen gir uttrykk for, men da vi kom travende ned langside nummer to så måtte vi bare prøve å svinge inn mellom kjeglene og ut igjen mellom de andre. Sannelig gikk det bra! Jeg ba om en liten galopp til og da den var ferdig var også Isco ferdig, så han fikk av seg selen og rullet fem-seks ganger før han synes han hadde fluffet pelsen sin godt nok. Det vil si, det var helt til vi kom ut, for han måtte rulle en gang ute også. En gang på hver side, vel og merke.

Det ble en skikkelig god-økt med Isco, og nå tror jeg vi kan si at vi er klare til maratonkjøringsdagen vi har meldt oss på neste helg! Ja, du leste rett. Vi har en kjøretrener på stallen som skal ha maratonkjøringsdag, og når det først skal være noe slikt på stallen, så hvorfor ikke hive seg med. Jeg blir nok mer å se på det som dressurkjøring rundt kjegler og hinder, litt som vi har drevet med i dag. Kanskje vi får med oss noen tips og råd på veien også. 

Og Bobbie? Hun nyter livets glade dager med massasje, kos og lett trening og er egentlig bare supergod. Også blir hun ganske fornærmet og synes livet er sånn passe urettferdig når jeg kommer for å møkke boksen hennes, og hun får beskjed om å holde seg utenfor. Prinsesser liker nemlig ikke å være utenfor. 

Men når to ponnimuler får et halm-måltid utenom det vanlige, så blir det glede i leieren, og ivrig momsing høres den neste timen. Drømte selv om en campingstol å slå meg ned i akkurat da jeg tok dette bildet. Nesten urettferdig å gi oss så vårstemning når vi enda ikke har skrevet ferdig januar. 

Så dagen ble kort oppsummert akkurat slik en lørdag bør være: Fint vær og fine hester :)