Janko har fått seg kjæreste!

11.02.07 En lang, lang tur med Janko hvor vi prøvde å lokalisere bremser. Ikke alltid like lett, men vi fant noe som kunne ligne sånn etterhvert. Også har Janko fått seg kjæreste! Jeg har aldri sett den hesten oppføre seg så tullete, men i dag tok han virkelig kaka. Helt på trynet forelska.

Pusling aleine i stallen
Jeg dro opp i stallen i ett-tiden og hestene stod fornøyde ute i sola. Jeg kledde av Janko dekkenet og lot han få stå litt naken. Gikk inn i stallen og begynte å møkke boksen hans. Kan med glede konstantere at magen hans er så godt som helt stabil nå, så Biolaen i maten har hjulpet som bare det. Skal nå prøve å trappe ned litt med Biola og se om magen fortsetter å holde seg stabil. Det er jo litt kjedelig om jeg må fortsette å gi han Biola hele resten av livet.

Men når en ting har blitt bra, så må man jo såklart finne seg noe annet å bekymre seg for. Janko har så lenge jeg kan huske lagd klumper av siloen som han spytter ut igjen. Han tar altså noen stå med silo, putter den inn i munnen, tygger den sammen til en klump og spytter det ut igjen. I den siste tiden så tror jeg at jeg har merket en økning i disse klumpene. Og jeg begynner å lure litt på om han faktisk ikke klarer å tygge det. Jeg hadde jo tannrasp på han rett etter han kom, men det kan jo hende at han trenger det på nytt. Hm! Man skal virkelig få ting og tenke på når man har disse dyra altså.

En liten luftetur på egenhånd
Da boksen var møkka, vannet var skifta og alt klart henta jeg Janko i fra paddocen og børsta over han. Jeg hørte så mange rare lyder, men tenkte at det bare var Lassi som følte seg litt ensom der ute. Men det var urovekkende mange lyder, så jeg tenkte med meg selv at dersom jeg hørte en lyd til så skulle jeg gå ut og sjekke. Innen det kom en ny lyd så kom Ingvild og Andy inn og sa at jeg måtte komme ut å se. Borte ved paddocen til Lassi stod Fix og Gaski. De hadde knukket den øverste planken i porten sin og antagelig hoppa over de resterende to plankene. Charlot som også deler den paddocen synes Fix og Gaski bare var teite, så hun stod igjen. Jeg henta en bøtte med kraftfôr og fikk lett tak i Gaski. Ingvild fikk tak i Fix og vi satt dem inn i paddocen til Charlott igjen. Andy henta et leietau som jeg knøyt over som erstatning for planken, og da holdt de seg inne. Jeg gikk inn igjen til Janko, salte på han og var klar for tur.

La meg få løpe da!
Planen i dag var å ri lang tur, og planen blei fulgt. Jeg hadde kledd på Janko det tredelt bittet med både høy og lav nesereim. Jeg vurderte jaktkandaret, men tenkte jeg skulle gi han en sjanse på det tredelte. Vi skritta ned mot Rimi og bort forbi stadioen før vi la på vei rundt vannet. Der jobba vi masse fatninger i galopp også fort ned i trav igjen. Det blei endel drakamper der, for Janko så på ingen måte poenget med å slutte å løpe når han først hadde begynt. Tempoet synes jeg der og da var noe raskt, men sånn i etterkant så var det egentlig ikke det. Problemet ligger i at når vi har galoppert så blir Janko så fantastisk gira, så han skal iallefall ikke skritte igjen. Han kan skritte om han får helt lange tøyler, men det er jo ikke noe gunstig å måtte slakke helt ut på tøylene hver gang vi gjør overgang til skritt etter galopp, så vi jobba masse med å ta det med ro i skritt. Det blei veldig mange overganger fra trav til holdt. Jeg ba om skritt, han trava, jeg sa holdt, han stod, jeg ba om skritt, han trava osv. osv. Da det hadde roet seg sånn nogenlunde prøvde vi en ny kort galoppstrekke. Også her blei det en heftig diskusjon hvorvidt han skulle ned i trav igjen eller ikke, og jeg angret maksimalt på at jeg ikke rei på jaktkandaret. Han er som en seig snile som er dyppet i sirup når vi skal gjøre overgang fra galopp til trav i bortoverbakke altså. Jeg må jo forstå at det er gøy å løpe! Vi måtte ha en liten skrittepause fordi opp Vassbotnen var det hardt som fy. Jeg lot Janko få skritte på lange tøyler og han tusla avgårde, lykkelig og uviten om at turen på ingen måte var slutt. Da vi kom opp mot ridebanen tok vi inn veien der og Janko skjønte ikke helt hva som skjedde. Dette var da ikke veien hjem? Planen var å ri veien Linn og jeg rei for et par dager siden og jobbe med overganger der og. Der er det litt helling oppover, så det er en liten smule enklere å bremse han. Vi jobba oss fremover i trav og fokuserte på å ha et pent og rolig trav uten å stresse. Han gikk i en veeeldig åpen form, men det var ikke det som var fokuset mitt i dag, så han fikk lov. Så lenge han hørte på det tempoet jeg sa vi skulle ha så var det greit. Vi jobba oss oppover, og da vi kom til en bakke vi pleier å galoppere blei Janko dødelig fornærma da han bare fikk lov til å trave opp. Han sa tydelig i fra at han godt kunne løpe, med det resultat at han måtte skritte oppover. Huff, da synes han synd på seg selv. Vel opp den bakken fortsatte vi videre og jobba med fatninger og nedganger. Fatningen satt både høyre og venstre, og nedgangene kom seg etterhvert de også. Dessverre har jeg en mistanke om at de kom fordi Janko begynte å bli sliten. Da vi nærmet oss stien vi skulle ta av prøvde jeg så hardt jeg kunne å få han til å fatte venstregalopp, men det var uaktuelt. Uansett hvor mye jeg stilte og bøyde og tøyde så blei det høyre. Tydelig han var sliten. Jeg ga opp venstregalopp-prosjektet og ba han heller fatte høyregalopp også fikk han ros for det. Vi skritta inn stien med mye snø og Janko måtte også i dag jobbe godt for å komme seg avgårde. Nå hadde han heldigvis et spor å gå i, og det var perioder jeg omtrent så at han sikta seg inn på å gå i de samme sporene som var gått i før. Kan ikke bruke mer enrgi enn nødvendig må vite. Vel ute fra stien var veien opp til Roger kjørt på med traktor, så der var det godt for Janko å gå. Hadde planer om å fortsette galoppjobbinga opp mot Roger, men Janko var fortsatt litt blåsebelg, så jeg lot han bare få skritte opp. Da vi kom på toppen var jeg usikker på om jeg skulle orke å ri om Driveklepp. Jeg fant ut at jeg ikke gadd å skritte ned bilveien, så jeg tok veien over. Der fikk Janko lov å fatte galopp, og nå kom venstregaloppen uten noe problem. Vi galopperte rolig oppover og rakk faktisk å si hei til en dame som kom gående nedover.

Oppe på toppen hadde vi en liten diskusjon vedrørende galopp-trav, men vi blei enige og det var i trav det gikk. Roa ned til skritt og jeg er litt usikker på hvordan jeg la merke til det, men jeg så iallefall at den nederste nesereima hadde sklidd av han. Jeg har bare brukt den reima en gang før, og det samme skjedde da. Den har ikke helt fått utvida seg ordentlig enda. Jeg hoppa av og festa den litt strammere, og kunne ikke unngå og ta bilde av plutten. Svett som bare rakkern med herlig sikkel i munnviken og skumming under hodelaget. Gutten har virkelig fått trimma seg.
Hele resten av veien hjem foregikk i skritt. Jeg måtte skritte et stykke på bilvei, og det kjørte en hel haug med biler forbi oss. Alle var kjempehensynsfulle og roa ned farta. Janko kunne ikke brydd seg mindre om bilene der han tusla nedover, kjempefornøyd med å ha fått lange tøyler. Nede hos Liv Jorunn møtte vi på Edle og blei stående å snakke litt med henne før vi fortsatte helt hjem. Janko fant en snøklump som han blei kompis med på vei hjem. Det synes ikke så godt på bildet, men han stoppa faktisk for å klø seg på denne snøklumpen. Søte plutten. Vi kom oss helt hjem og jeg salte av og slang på han det røde ulldekkenet hans.

Kjærestepar!
Jeg var rimelig glad for at det kun var et par minus i dag, for Janko skulle ut igjen i paddoc med Fix. Lassi skal tilbake til eieren sin, og Ingvild skal ha hestefri en uke. Linn og jeg har lenge planlagt at Janko og Fix kan få stå sammen i paddoc den uka Ingvild har hestefri, for det hadde vært litt kjedelig for Janko å stått aleine. Både Linn og jeg hadde lyst til å være der når vi slapp dem ut sammen for første gang, bare for å se hvordan det gikk. Så da jeg var kommet tilbake fra tur var det tid for å slippe dem sammen og se hvordan det gikk. Det blei litt av et scenario. Første hilsen, snuse, snuse.

Fix demonstrerer at hun er en dame av kaliber og det er bare å passe seg for henne. Litt kostbar må hun jo spille.

Men så synes hun kanskje at Janko var litt kjekk da, så hun begynner å skvette som bare det rundt i paddocen.

Janko prøver å virke veldig uinteressert i Fix, men han klarer ikke la være å gå bort og lukte på der Fix har markert. Og det lukta jo kvinnfolk! (og for de med øye for detaljer så kan man også se andre steder at Janko synes Fix var tiltrekkende selv om han ikke helt turte å innrømme det med en gang)

Fix er veldig interessert i Janko, men han prøver å være så avvisende som mulig. Pøh, han tar da ikke hvemsomhelst? Han tusla rundt i paddocen, spiste litt rester av høy, kikka litt nedover veien, lata som om han var helt uinteressert. Fix derimot, hun hang i rompa til Janko uansett hvor han gikk. Kom hun for nærme kom det et ”iiiiih” fra Janko og en rompe nærmet seg. Viktig å leke kostbar må vite.

”Erre du driver med’a? ”Neeei, bare.. snuser litt” ”Hmm.. Okei da!”

Etter at Janko hadde lekt veldig uinteressert og kostbar et par minutter (selv om flere av hans kroppsdeler ikke helt sa det samme som han), så fant han ut at han kanskje kunne se hva denne frøkna egentlig ville. Fix var ikke sein å be, så hun skvetta både i øst og vest i det Janko viste litt interesse. Morsomme og søte dyra!

Vi konkluderte med at Janko og Fix går riktig så godt sammen, så at de skal få stå sammen den uka her tror jeg ikke skal by på noen problemer. Vi gikk inn og lot turtelduene få finne mer ut av hvor det stod.

Lassi drar
Jeg hadde lovt Ingvild å hjelpe henne med å laste Lassi på hengeren, og litt over fire var hengeren klar. De hadde parkert nede ved veien, og Ingvild leide Lassi ned. Med en gang Lassi så hengeren spratt hun avgårde med Ingvild sånn delvis på slep. Ingvild fikk stoppa henne, og jeg tok over. Ikke noe vits at Ingvild, som ikke har lasta så mye hest før skal begynne å krangle med Lassi den siste dagen. Ikke det at jeg skal skryte på meg å ha lasta så mye hest i mitt liv før, men jeg kunne jo prøve. Jeg godsnakka med Lassi og vi blei fort venner. Vi fikk gått helt frem til hengeren, og etter litt overtalelse fikk vi satt frembeina på hengern. Jeg var litt skeptisk selv med hvordan hun ville gå på i og med at det var enkelthenger, og i og med at Ingvild har stått i to timer før for å få henne på henger. Lassi virka litt skeptisk, men med masse kos og klapp, og litt bolle så kom hun seg lengre og lengre innpå. Helt til hun fant ut at dette ikke var gøy og rygga sakte ut igjen. Jeg lot hun få rygge litt ut, men holdt igjen. Lokka henne enda litt mer frem og hun stilte seg i samme posisjon. Frambeina inne på hengeren og bakbeina på lemmen. Lengre ville hun ikke gå. Hun rygga ut en gang til og begynte å hoppe og sprette litt. Hun fikk seg et smekk med pisken og skjønte tegninga på at det å styre rundt var unødvendig. Jeg festa henne i longetauet istedetfor i leietau. Da hadde jeg litt større mulighet for å kunne slippe ut på tauet i tilfelle hun fant ut at hun skulle rygge bakover og jeg stod bak bommen. Vi gikk igjen på og hun kom seg ikke lengre enn med frembeina på innsiden og bakbeina på lemmen. Jeg ba Ingvild ta over der jeg stod og holde tauet og lokke henne fremover. Selv gikk jeg bak og tok med meg en pisk. La den bare på rompa hennes og hun tok et skritt frem. Skikkelig flink frøken! La den på en gang til og vips, hesten var inne.

Festa kjettingen (med gummi rundt) bak Lassi så fort som bare det, og smalt opp lemmen på en-to-tre. Hesten var inne uten noe stress. Hun fikk masse gulrøtter, bygg, boller og bare kosa seg masse. Hun var enig med seg selv at det var litt kjedelig å stå der, så litt tramping og litt skraping før de begynte å kjøre. Jeg fikk melding fra Ingvild om at alt gikk bra da de stod og venta på ferja. Hun spiste høy og koste seg. Så Lassi er nå kommet tilbake til eieren sin og hadde visstnok hatt et lykkelig møte med shettiskompisen sin.

Koko hester
Jeg begynte etterhvert å få dårlig tid for jeg skulle på revy. Jeg gikk opp i stallen og blei møtt av en Linn som stod utenfor paddocen og så heller fortvila ut. ”Ragnhild, jeg får ikke tak i Fix, de løper bare rundt og rundt og rundt meg!” Janko og Fix er jo blitt det radarparet. Janko stoler tydeligvis på henne, for han hadde rulla seg. Jeg måtte le. Linn prøvde å gå inn til Fix igjen og hun freste avgårde så langt det er mulig å frese rundt i den paddocen. Janko la merke til at jeg kom, så han stod stille. Fix stod helt oppi han med hodet over ryggen hans. Linn fikk tak i henne, og jeg tenkte jeg bare kunne ta med Janko inn også i bare grima. Har jo leid han i bare leietau inn før, og han er jo en engel å leie, så å ta han inn i grima så jeg ikke for meg som noe problem. Linn gikk først med Fix, og jeg tok Janko et stykke bak. Plutselig spretter han fram og prøver å ta igjen Fix. Armen min fikk seg et lite rykk og jeg prøvde å være streng med Janko å si ”grr”. Selv om han er forelska så kan han da allikevel oppføre seg. Han fikk tydelig beskjed om at han skulle gå bak meg. Inni meg kunne jeg ikke annet enn å smile stort. Så utrolig artig at han er helt på trynet forelska i Fix. Han er virkelig helt med. Det er deilig at han trives med Fix, og jeg håper de kommer til å kose seg den uka her. Skikkelig koselig å se på dem iallefall! Jeg vil vel si at Janko er litt på barnerov, for Fix er bare fire og et halvt år, men men. Alder ingen hindring for følelser! Dagens moral! Søteste, søteste hestene!