23.03.07 En stor dag i dag. Janko og jeg hadde besøk av veterinær for å ha salgssjekk på han. Blir Ragnhild hesteeier igjen montro? Var også ute å tømmekjørte plutten, noe som gikk veldig, veldig fint.
Generell helsetilstand Veterinæren skulle komme i stallen klokka tre, og litt på tre var mitt kanskje ikke så veldig blide åsyn, men litt mer nervøse åsyn å se i stallen. Jeg møkka over boksen hans før jeg kom på at det kanskje ville være lurt å spyle over beina til Janko før vet. kom. Kan umulig være særlig deilig å sjekke beina til en hest som er gjørmete. Janko stod pent når jeg spyla over beina hans, og Ingvild og Andy holdt meg med selskap ute. Da beina var ferdigspylte tok jeg også tida til å pusse over han slik at han så nogen lunde ut. I det jeg pussa kom veterinæren, og jeg blei ganske stille. Følte litt på at det var alvorets time. Veterinæren så over Janko, kjente litt på han, og sjekka øyne, tenner, tannkjøtt og andre ytre tilstander. Da det var gjort henta hun sånn stetoskop (er det navnet på det?), sånn til å høre på hjertet hans. Hun stod og hørte på det en stund, både på den ene og den andre siden. Da det var gjort blei hun stående å bare se på Janko. Jeg skjønte ikke helt hva hun dreiv med, men det tok ikke lange tiden før jeg forstod at hun så på pustinga hans. Hun så litt på han, skreiv litt på et papir, så litt mer og skreiv litt mer. Sa ikke så mye, og jeg hadde ikke nerver til å spørre. Satsa på at dersom det ville være noe katastrofalt, så ville hun sagt i fra. Beina, nervøs Det er ikke til å legge skjul på at det jeg var mest nervøs for var bøyeprøven på plutten. Det er jo en hest som har gått noen år i rideskole, med den belastningen som følge av det. Så jeg var passe nervøs da det var beina sin tur. Først gikk vet. bare over beina hans og sjekka hvordan de var. Fikk ingen kommentarer på det, verken mugg eller andre ulumskheter. Janko var utrolig flink og strakk og tøyde på bein og stod veldig pent og rolig og lot han blei styra med. Da det var gjort fikk jeg beskjed om å ta på han hodelag slik at vi kunne få mønstra han, og gjort unna oppbøyinga. Jeg henta hodelaget og tok av den nedre nesereima. Den øvre fikk bare sitte på som pynt. Vi bestemte oss for å gå ned til veien for å bøye han opp der. Asfalt og litt bedre strekke å løpe på enn oppe ved stallen. Jeg spurte om Ingvild hadde lyst til å være med ned, både for å ta litt bilder, men også for å ha litt psykisk støtte der nede. Så både Ingvild og Andy blei med ned. Jeg begynte med å mønstre han i skritt og trav så vet. fikk se. Janko tusla pent etter, som alltid. Da det var gjort var det klart for å løfte pote til Janko, og han kunne ikke vært flinkere enn hva han var. Han løfta poten sin pent, og stressa ikke noe med å holde den der så lenge vet. holdt. Hun bøyde opp (såvidt jeg kunne forstå) kodeleddet og kneleddet i frambeina, og tok bakbeina i ett. Jeg løp, snudde, løp tilbake, snudde, ventet til vet. hadde bøyd og gjentok samme remsa igjen. Janko er på ingen måte dum, så da vi hadde trava et par ganger opp og ned skjønte han hva han skulle, og det var null problem å få han til å løpe. Innimellom løpinga, mens vet. stod og holdt beina til Janko hadde han og jeg tid til en liten samtale om livet og kjærlighet ogsånn. Jeg løp selv ved siden av og hadde ikke mulighet til å høre hva vet. sa imens han løp. Men jeg prøvde å høre så godt jeg kunne etter lyden av høvene på asfalten. Selv synes jeg han hørtes lite halt ut. Ikke det at jeg har så mye peiling, så det kunne hende det bare var håpet som hørte det. Da vi hadde bøyd opp begge frambeina og det venstre bakbeinet sa vet. at det foreløpig så veldig bra ut og jeg kjente hjertet slå fortere. Hun stod og holdt det høyre bakbeinet hans, og vi måtte fleipe litt med at det hadde tatt seg ut om det var mange grader halt. Jeg fikk klarsignal til å løpe med han, og jeg løp. Særdeles nervøs, og veldig lyttende etter lyden. Hjertet sank litt da jeg selv synes jeg hørte halting et stykke oppover mens jeg løp. Snudde han og trava tilbake. Da vi kom tilbake til vet. begynte vi å gå oppover mot stallen, og hun sa at han hadde et lite utslag på det bakbeinet, men det var ikke mer enn 0,5 – 1 grad, så det var ingen ting å bry seg om. Hesten er tolv (egentlig elleve da, men i sånne hesteår) år, har gått rideskole i mange herrens år. At han faktisk hadde så lite utslag var jo helt utrolig. Tannsjekk Vi gikk opp i stallen igjen og tok med Janko inn i boksen hans. Der skulle jeg få sjekka over tenna hans. Han spytter ut slike baller av siloen, så jeg lurte på om det kunne ha noe med tenna hans å gjøre. Ønsket mitt var bare å få sjekka hvordan tenna var, og om de trengtes en rasp, så ville jeg få gjort det seinere en gang. I dag følte jeg nesten jeg måtte ut så Janko fikk strekke på beina sine. Trening i går, og to tøffe treningstimer i morra. Kan ikke ha fri midt i mellom det. Og om han skulle få raspa tenna sine ville det blitt dopa hest, og da ingen tur. Vet. tok på Janko munnjekk-tingen, og jeg fikk beskjed om å slutte å ta bilder og heller komme og hjelpe til og kose litt med han og holde hodet hans. Det er ikke lett å være blogger og skulle ha bilde av alt. Heldigvis var Andy tett i nærheten, så han fikk overlevert kameraet og var så snill at han tok noen bilder. Janko var utrolig flink, og stod veldig pent selv med gapet låst fast i åpen stilling. Den hesten bare imponerer meg. Vet. fant fram lommelykta for å få sjekka ordentlig hvordan det så ut inni der, og Janko var kanskje ikke helt fornøyd med situasjonen, men stod veldig pent. Vet. mente det ikke var behov for en rasp akkurat nå, så det var godt å få bekrefta at det ikke er noe galt med tenna hans iallefall. Så hvorfor han lager de ballene av siloen får heller bare være et mysterium. Frisk som en fisk Jeg fikk et papir på helstetilstanden hans, og det var litt koselig å lese igjennom egentlig. Hold: Godt Temperament: Kjekk og grei Hud/hårlag: Glatt/blank (røyter no). Alt annet fikk han ”nei” ”nei” ”nei” ”nei” på. Han fikk kommentar på en skade i hovveggen på venstre bak, men den skaden er jo den smeden har skjært ut sånn at den ikke skulle råtne, så den er på vei ut av hoven. Han fikk også kommentar på hoven på frambein, men det veit jeg jo om, og det jobber smeden med, så det er jo ikke noe problem. Andre kommentarer var moderate fyllinger i begge frambeina, men på ingen måte noe å bry seg om. På bøyeprøven var det da kun 0,5 grader på høyre bakbein (som jeg nå ser at hun har skrevet feil på, hun har skrevet venstre), men det er ikke noe som helst å bry seg om. Så rett og slett. Frisk som en fisk! Ragnhild blir trimma Det første jeg måtte gjøre var å ringe Nina og fortelle henne at han var frisk. Hadde en kjempekoselig samtale med henne før jeg måtte inn til plutten igjen og bare nyte synet av han. Hadde Fix i dag også, så møkka fort over hos henne før jeg spurte Lena om jeg kunne få låne selen hennes så jeg fikk tømmekjørt. Det var ikke noe problem, så etter litt bytting av bitt og diverse på hodelaget, så var vi klare for å trimme meg. Planen var å gå litt i trafikk sånn at han fikk brukt hodet litt også. Vi tusla avgårde med godt mot. Janko var veldig flink og gikk pent i et godt tempo. Jeg visste ikke helt hvor jeg ville gå, men jeg fant ut at litt skritt rundt i trafikken, og litt traving på grusvei hadde vært fint. Jeg tenkte meg ut en fin løype, og vi var på vei. Jeg trente mye på at Janko skulle stå stille, så vi hadde en god del holdt hvor vi bare sto. Janko synes det er greit å så lenge han har noe å se på. Om han ikke har det blir det kjedelig, og da begynner han å vimse. Det er ikke særlig bra, så når vi er ute å tømmekjører prøver vi så godt vi kan å trene på holdt. Vi fikk trent oss på litt av hvert i dag. Dette er vel denne undergangen i Volda som minner meg mest om Oslo med tagginga og annet. Men tagging hindrer ikke Janko, så å gå igjennom den undergangen synes han ikke er noe problem. Etter undergangen var vi på grusvei, og vi jogga et lite stykke fram til en bro. Janko kikka litt på broa, men gikk pent over den. Og da det var gjort mente Janko det var på sin tid å trave litt mer. Vi hadde endel strekker å trave på, så jeg vikk virkelig trimma meg. Janko måtte pent se til å vente på meg, så han fikk ikke lov å løpe avgårde. Det var ikke barebare å ta bilde mens jeg løp, men jeg prøvde. Vi øvde både på overganger opp og ned, og plutselig, i en overgang fra holdt, såvidt innom skritt, og til trav, så svevde Janko avgårde i det korte travet, hvor jeg faktisk kunne gå etter. Og dette var uten at jeg holdt i han annet enn å støtte. Det kom blomster, gull og grønne skoger ut av munnen min da altså. Masse ros! Litt voltejobbing Vi nærma oss hjemme, men gikk innom parkeringsplassen ved badestranda først. Vi gikk over en bru, og hjemover er opp til venstre, mens til høyre er ned til parkeringsplassen. Janko var særdeles uenig i at vi skulle ned til høyre. Meget uenig. Og uten kontroll på skuldre på noen måte, så fikk han vridd seg rundt og var delvis på vei mot stallen. Jeg fikk tak i tøylene litt nærmere bittet og fortalte han at han pent hadde med å komme med meg, for skulle vi ned og jobbe litt, så skulle vi ned og jobbe litt. Han blei med, og vi prøvde å tømmekjøre litt på volte. Det gikk veldig fint, helt til han fronta veien hjem igjen, og vips, så forsvant han. Jeg fikk stoppa han, og priste meg lykkelig for at jeg kjørte med jaktkandaret og ikke trinsebittet. Jeg forklarte han igjen at han pent hadde det med å høre på hva jeg sa, og han blei igjen med. Vi hadde en diskusjon til, men da forstod han at det ikke nytta, så da jobba han pent. Det var ti ganger bedre å longere han med to tøyler enn en, for nå hadde jeg litt å si med hensyn til størrelse og form på volta. I tillegg så hadde han ikke så mye han skulle sagt om han fant ut at han ville forsvinne med en skulder eller hele seg. Det gikk så fint i skritt, så jeg måtte prøve litt i trav også. Janko synes tydelig det var slitsomt, for han prøvde å snike seg unna, men jeg fant fort ut at hver gang han prøvde seg på noe, så var det bare å få han til å fokusere på å bytte vei istedet, og vips, så var han på plass igjen. Det var gøy å se han jobbe, det blir liksom noe annet når man ser hesten fra bakken. Han er noe sterk når han blir tømmekjørt, men han har kommet seg mye på grunn av ridninga merker jeg. Så med litt mer trening, da gjerne med vogn, så skal det nok bli bra. Bæsjeflytting Såklart måtte Janko på do i det vi longerte, og han stoppa ikke som han pleide, så han hadde lagd en fin sirkel midt på parkeringsplassen. Jeg måtte finne fram fotballfoten min og flytta bæsjekladder til den store gullmedalje. Samvittighetsfull som jeg er. Det kan jo bare sees her på bildet hvor langt jeg måtte flytte de forbaska bæsjeklumpene. Neste gang skal jeg be Janko om å gå på do et annet sted. Hjem igjen Da jeg hadde fått et rolig og fint, samlet trav på Janko, så fikk han lange tøyler, og lov til å gå veien han til å begynne med hadde så lyst til å gå. På vei hjem måtte vi såklart ha en stopp bare for å teste tålmodighet, og det gikk supert. Janko stod bare og kikka. Jeg måtte også utfordre skjebnen og prøve å få han til å skritte forbi veien opp til stallen. Sist jeg tømmekjørte og prøvde det blei det vikling i tøyler og styr og surr. I dag var jeg forberedt, og Janko gikk glatt forbi. Kikka litt opp bare for å si i fra at ”det er dit hjem er altså..”. Han gikk fint forbi, så jeg snudde fort, og skritta opp på lange tøyler. Hårfin Vel hjemme var det tydelig jeg som var sliten, men om jeg la litt godvilje til, så var Janko varm og kanskje pittelitt svett der hodelaget hadde ligget. Jeg lukka han inne i boksen sin, og utrolig nok tok det ikke lange tiden før han lå nede og snurra rundt på gulvet. Så det var tydelig at han kanksje var litt sliten allikevel. Da blei jeg fornøyd. Jeg prøvde å ta bilde av han mens han rulla, men det funka ikke, så da blei det heller bilde fra da han rista seg. Og jeg driver og lurer litt på om han kanskje har et indre ønske om å være isis. Vogn Lena, Stine og jeg bestemte oss, etter pådriving fra meg, å prøve å ta av hjulet på vogna så vi kunne fått fiksa det. Vi dro ut vogna, fant litt verktøy, og først prøvde Lena å løsne skuen. Det funka dårlig. Så prøvde Stine, men hun klarte heller ikke. Så kom fantastisk sterke jeg og klarte såklart å skru opp skruen. Litt øking av ego der ja. Vi fikk av hjulet og det var klart for reperasjon. Det neste nå var bare å få det reparert. Det var blitt såpass seint, så jeg fôra Janko middag før jeg dro hjem. Jeg fortalte han at han måtte sove godt siden vi skulle på trening i morra. Viktig med en god natts søvn da. Da jeg kom hjem satt jeg meg ned foran pc’en, åpna hotmail og skreiv mail. Mailen blei sendt til Geilo hestesenter, og i den så stod det omtrent dette: ” Heisann. Beklager at jeg ikke har sendt mail tidligere, men jeg har ikke fått vet.sjekk på Janko før i dag fordi vet. var på ferie. Jeg kan tenke meg å kjøpe Janko.” Så nå venter jeg bare på svar på mailen, og når jeg får det så er antagelig Ragnhild hesteeier igjen. Det er visse muligheter her i livet man bare ikke gir slipp på.
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|