Janko på tur med Ragnhild

26.01.07 En kjapp tur rundt vannet med Janita i dag. Litt for kjapp kanskje.

​Tur
Fikk melding fra Janita som lurte på om jeg hadde lyst til å bli med på tur. Det passa veldig greit, hadde ingen å ri med. Hadde nesten vurdert å ikke dra på tur i det heletatt fordi det hadde hagla både vannrett og loddrett og på skrått sånn litt nå og da i løpet av dagen. Men med turkamerat så blei det en liten runde allikevel. Dro opp i stallen rundt fem, møkka og fiska inn Janko fra paddocen. Salte kjapt på, selv om jeg vurderte barbak. Noe jeg etterhvert skulle bli veldig glad for at jeg ikke gjorde. Kvart på seks var jeg på vei bort til Janita og nøyaktig klokka seks var vi fremme hos Janita. Janko synes det var megakult å få gå inn den ene veien han bare har gått inn en gang før (da vi skulle møte Tobba for å ta røntgen). Janita var klar, og vi vurderte å ta på oss sånne vernebriller for nyttårsraketter i tilfelle det skulle begynne å snø. Slo det i fra oss, noe vi skulle angre på. Vi skritta i godt tempo nedover veien, og vel nede trava vil litt. Utifra Janitas beskrivelser av Lea har jeg fått for meg at hun er ei treig lita frøken som såvidt orker å gå fremover. Jeg tenkte stille for meg selv der vi trava bortover at dersom Lea er ei treig berte ville jeg ikke vite hva Janita definerte som rask hest, for det gikk i et veldig godt tempo bortover veien. Janko med hodet opp i været og lekte lokomotiv. Fikk roa han etter en stund, men da vi fant ut at vi skulle galoppere gikk det litt over stokk og stein. Jeg rei Janko på det tredelte bittet uten nesereim, noe som tydeligvis ikke var det lureste jeg hadde gjort. Janita og jeg var klare for galopp, og vi fatta. Resultatet blei at Janko eksploderte fremover i en heidundraneds fart. Jeg mista begge stigbøylene og sleit med å holde meg på. Lea kom bak og hadde tatt to fantastisk store bukk før hun raste avgårde etter Janko. Jeg fikk tak i den høyre stigbøylen igjen, men resultatet av det blei jo at jeg fikk litt for mye vekt på høyresiden salen holdt på å skli rundt. Janita ropte og lurte på om vi skulle stoppe, jeg hylte JAA tilbake. Jeg hadde forsåvidt prøvd å stoppe siden vi hadde begynt å galoppere, men Janko hadde kobla på autopiloten. Hadde salen ligget nogenlunde rett hadde jeg antagelig prøvd det å jage mer på han for så å ta han ned i trav igjen, men siden jeg hang og dingla på siden av han blei det mindre pen ridning for å minne han på at jeg faktisk satt på ryggen hans og hadde veldig lyst til å ha noe å si. Vi fikk stoppa hestene etterhvert og roa ned litt. Da vi alle fire hadde fått samla bein, armer, høver, hoder og alt annet som var verdt å samle trava vi litt før vi fatta ny galopp. Begge var litt mer forberedt på hestene da, så vi slapp noe mer rodeoshow og galoppløp. Hadde en grei strekke med galopp før vi roa ned til trav og skritt.

Snø
Det var opphold da vi dro, men mens vi hadde galoppert hadde snøen begynt å komme, og det var ikke snakk om noe koselig snø med store filler og kos. Neida. Blanding av hagl og snø som kom sideveis. Vi angret bittert på at vi ikke hadde tatt på oss brillene, men det var for seint å gjøre noe med nå. Vi kom oss etterhvert opp til stallen hvor jeg måtte ta bilde av nedsnødd Janita og Lea. Alle fire så ut som snømenn.

Vi skilte lag. Jeg rei opp til stallen og Janita og Lea fortsatte hjemover. Jeg var passe nedsnødd selv. Var glad for skjerfet mitt, og forsåvidt også dressen min. Janko var fornøyd med å komme inn hvor han etterhvert fikk mat Minus det at Janko dro litt på tur for seg selv i dag var det en fin tur, og en koselig dag i stallen.