Janko the killer

16.02.07 Forelskelsen er definitivt gått over. Forbi, borte vekk, null, nada, zero. Men det hindrer ikke Janko i å være drømmehesten de luxe på banen. Ridninga i dag gikk over all forventning.

En (møkking), to (hent hester), tre (puss og sal på)
Opp i stallen rundt kvart over tre, og henta Linn på veien. Vel oppe i stallen var det den rutinemessige møkkinga og vannskiftinga som stod på plakaten. Det gikk som vanlig fort og greit og jeg henta Janko i paddocen. Regnet har inntatt Sunnmøre igjen, så Janko stod med dekken ute. Det har heldigvis ikke regna så veldig mye, så Janko var ikke veldig våt på halsen. Børsta iallefall godt over han og fikk all pels myk og god. Han har mista litt pels under magen, så det går mot lysere tider nå. Linn henta Fix fra paddocen og fant fort ut at det var et par hull i dekkena hennes. Etter en nærmere undersøkelse av frøkna fant hun et blødende sår ved halen til Fix. Tydelig Janko som har gått litt løs på henne og truffet uheldig med en brodd. Såret var ikke ille, så det vil gro. Men Linn har ikke lyst å risikere dekkena til Fix, så fra og med i morra så blir Janko aleinehest i paddocen, da Fix flytter tilbake til sin gamle paddoc. Så frem til Karisma kommer så får Janko stå aleine. Det var snakk om at vi kanskje skulle prøve å sette Charlott inn til Janko, for hun er en type hest som bare står i en krok og kikker uansett. Men vi får se. Skjønner meg ikke på den hesten jeg, stupforelska en dag, killermaskin neste dag. Håper det går greit med Karisma når hun kommer. Jeg salte på og kledde på full mundur på hodelaget, både høy og lav nesereim. Dog, den lave nesereima hadde minimalt å si i og med at det er alt for få hull, pluss at jeg har brukt den så lite at den utvider seg litt for hver gang vi bruker den. Men, jeg hadde nå festa den i håp om at den kanskje skulle ha litt å si.

Drømmehest
Vi skritta bort til banen. Det er ufattelig bra at hovslager kommer på tirsdag, for høyre fremsko til Janko er litt løs, og høvene er så lange som fy. Ringte jo på han i forrige uke og hadde håpet han kunne komme i løpet av denne uka, men han kunne visst ikke før førstkommende tirsdag. Det skal iallefall bli bra, det er etterlengtet. På vei bortover tenkte jeg som vanlig å trene litt på start stopp. Det merktes veldig godt at det var lengesiden vi hadde trent på det. Første gangen jeg ba om holdt var det skilpadde-i-sirup-tankegang i hodet hans: ”Hm.. Mamsen legger vekta bakover.. Hm.. Mamsen klemmer med oversjenkel.. Hmm! Mamsen sier prrrr.. Hmhmhm! Mamsen drar litt i tøylene.. HMMM! Mamsen legger vekta mer bakover, klemmer mer med oversjenkel, sier prrrr høyere og drar mer i tøylene. Åh! Var det DET som var signalet for å stoppe ja! Jeppjepp, husker det nå! Vent litt’a, så skal jeg se om jeg klarer å gjøre det.” Holdtet kom rett før gode ord og klapp. Vi jobba oss sakte men sikkert framover og etterhvert hadde skilpadden kommet ut av sirupen, så ting gikk litt raskere. Vel fremme på banen samlet jeg opp tøylene og tenkte jeg skulle gjøre som Henriette har foreslått, ta galoppen tidlig i økta så han får lære seg at det ikke er noe poeng å stresse i traven etterpå. Som tenkt så gjort. Han samla seg i skritt med en gang, så jeg gikk fort over til trav. Der var det litt stjernetitting og lokomotiv-leking et par minutter før han fort skjønte at det var unødvendig. Han er litt snål også, for han veit så forbaska godt at han må ned i holdt om han stresser seg opp i traven, men han må stresse litt hver bidige gang. Så vi holdt-trav-holdt-trava litt og bæng, plutselig så var alt greit. Tempo satt og plutten gikk avslappa. Benytta muligheten til å fatte galopp og jeg skal ærlig innrømme at jeg var nervøs for hvordan det ville gå. Nå har vi ikke vært på banen på lenge, og de galoppene på turene har vært heller stressfulle. Løpete fra Jankos side, draete fra min side. Jeg ba om galopp og det tok et halv sekund før Janko oppfatta det. Litt dårlig halvparade fra min side. Vi galopperte iallefall og jeg har aldri opplevd en så tretaktig galopp på den hesten før. Galoppen bare satt. Den bare var der. Han gikk så godt i form som han kan i galopp, ryggen var godt under han, og jeg klarte faktisk å ri han. Jeg slappa helt av, han gikk som en drøm. Vi galopperte ca halvannen runde før jeg ba om trav. Og traven kom. Uten noe slosskamp what so ever. Den bare var der. Det var masse, masse ros ute og gikk og Janko var lite stressa. Vi bytta hånd og galopperte på andre hånd også. En pitteliten smule mer tempo nå, men på ingen måte noe jeg gadd å bry meg om. Tretakten er funnet, og jeg veit nå virkelig at Janko kan. Det er helt utrolig at jobbinga på tur den siste tiden virkelig har gitt resultater (selv om jeg aldri hadde trodd det med tanke på alt stresset vi har hatt). Jeg roa ned til trav og jobba i det en stund. Joda, han var nå stressa, men vi holdt på et par minutter med trav-holdt-trav, og ting roa seg mye fortere enn sist. Janko er ikke dum, han tar ting fort, så så lenge jeg er konsekvent så ordner ting seg etterhvert. Det er også veldig artig, for jeg merker nå tydeligere og tydeligere på han når jeg blir anspent. Med en eneste gang jeg spenner meg så er hodet i været og ryggen borte vekk, og med en gang jeg klarer å slappe av, da særlig på innvendig tøyle, så er Janko der igjen. Han vil jo virkelig, så så lenge jeg gjør ting riktig så går han som en drøm. Jeg roa ned i trav og Janko gikk godt i traven så jeg gjorde jo det man ikke skal gjøre, jeg fatta en ny siste galopp. Også denne blei flott, og nedgangen kom noe treigere enn sist, men vi var i tra etter en halv runde og det er jo en helt utrolig forbedring. Igjen roa vi ned i trav og ting gikk veldig greit. Han samla seg fint, lite stress og var bare skjønn. Masse, masse ros blei gitt og han fikk lange tøyler. Vi hadde ikke ridd mer enn 20 minutter, men jeg fulgte Siljes tankegang i dag om at less is more. Han var rett og slett helt kanon. Vi skritta ut av banen og vendte nesa hjemover.

Årets første gress
På vei hjem møtte vi på Linn og Fix som var ute på leietur. Janko humra fornøyd til Fix bare sånn for å være sikker på at han er helt snodig. Vi tok følge tilbake til stallen. På vei opp bakken stoppa Janko, og det så ut som om han skulle på do. Jeg hoppa av og Janko stod bare og kikka. Jeg venta på at han skulle gå på do, men neida. Han bare stod. Fix forsvant inn i stallen og Janko bare stod. Jeg skjønte at han ikke ville komme til å gå på do uansett, så jeg tok han med opp til stallen. Der skulle han ikke inn, så vi tusla litt rundt på gårdsplassen og vimsa. Han er litt søt, for det er ikke det at han blånekter å gå inn i stallen, han bare stopper foran døra og kikker litt hit og dit. Jeg lot Janko få gå litt dit han ville og han vimsa rundt. Han ville bort å spise på det lille gresset som har dukket opp fra under snøen, men han fikk ikke lov i og med at han hadde på seg hodelag. Jeg fortalte han at jeg hadde en veldig god plan, så jeg tok han med meg inn, salte av han, tok på han grime og hodelag og tok han med ut så han fikk vimse litt mer. Han vimsa seg fort bort til gresset og gomla fornøyd i seg. Ikke det at jeg forstår at det kan være så godt, men det var tydeligvis spisbart.

Gaski synes livet var meget urettferdig der Janko stod på utsiden av paddocen og fikk faktisk tak i gress mens han selv ikke rakk noe. Bra vi har sterke tregjerder på paddocene iallefall. Jeg stod ute i rundt fem minutter med Janko før jeg tok han med meg inn og satte han i boksen. Han fulgte villig med, søte plutten. Vel inne fikk han siloen sin en halv gulrot og masse kos. Rett og slett en kanondag og det er så utrolig deilig at galoppen har løsna for fullt. Nå kan det ikke gå så mange andre veier enn frem og opp!