Jeg gleeeder meg til i morra!

Drømmedagen i morgen! Min første ridetime siden september, og endelig starter saljakten på alvor! 

Jeg var en liten tur i skogen her om dagen, til stor begeistring for Damene.

Jeg håper det ikke er sånn at god generalprøve gir uheldig "framføring"? Ikke det at vi skal framføre noe forsåvidt, men det hadde vært gull om Bobbie var like fantastisk i morgen som hun var i dag. 

Jeg kjenner at jeg gleder meg som en liten unge til morgendagen. Nesten som julaften. Stine Larsen kommer til meg, i utgangspunktet for å få tatt mål av Bobbie til vår nye sal. Bare det er jo julaften i seg selv (om enn en litt dyr julaften). Og når Stine først kommer, så kan jeg ikke la muligheten med å få en liten ridetime gå i fra meg. Jeg har tross alt ikke ridd for instruktør siden september, og det kjennes ikke feil ut med en liten rettledning akkurat nå. 

---

Grantreet dagen derpå... "RIP, du skapte glede til de rundt deg."

Ved en nærmere kikk på treningsdagboken min innså jeg at jeg ikke har ridd i ridehallen på to uker. Så i dag tok jeg på puta og bare kjente igjennom alle gangartene. Og hva annet kan jeg si enn at det funker! Traven blir bare morsommere og morsommere, og selv om jeg ikke helt henger med, så er vi stadig under utvikling (les: jeg prøver febrilsk å henge med på Bobbies utvikling). Og det er så gøy! Jeg kan ikke annet enn å glise når Bobbie gir så mye. Jeg tror jeg får minst syv forskjellige typer trav i løpet av en økt. Det svever, svinger, humper, går fort, går sakte, og en kombinasjon av alle disse på ulike måter. Det er ikke bare-bare å henge med i svingene her, altså! 

---

Uskyldigheten selv spiser bare mat, hun. Gjør aldri noe galt lille frøken Bobbie Jo, nei. Aldri.

I galoppen så har jeg begynt å bare tenke litt framover, så Bobbie får nå beskjed om å galoppere, også skal hun helst galoppere en runde på firkantsporet. Rett og slett for å beholde framdriften og selvgåenheten. Den trenger vi, uten tvil. Og det som er morsomt er at jeg nå begynner å kunne slappe helt av, helt ned i anklene (har ikke kommet til tåa enda) når vi galopperer. Som i traven, så begynner jeg å tørre og la tyngdekraften holde meg på Bobbie, og ikke musklene. Det er en kul følelse det! 

Eneste problemet er at Bobbie vet at når jeg slutter å ri, så skal hun stoppe. Og siden hun er litt lat, så tolker hun foreløpig at når jeg slapper av, så skal hun stoppe. Så vi har stadig litt miskommunikasjon i galoppen, men jeg må si at når vi kommer oss rundt en langside, en kortside, en halv langside, en storvolte og en halv langside til i galopp, så må jeg si meg fornøyd! Veldig fornøyd. 

Men galopp er ikke der vi jobber, det er bare for å få inn flyten. Bobbie må jo lære seg at det er en gangart etterhvert også. Og hun er så flink, atte.

Så nå skal jeg straks i seng, lade opp til en veldig spennende dag i morra. Og selv om generalprøven gikk supert, så er jeg sikker på at også morgendagen går supert. Jeg gleder meg til Stine kommer, dele tanker, spørsmål og underinger. Og det kan jo ikke gå annet enn bra når man har en sånn liten superponni som Bobbie! 


Jeg gleder meg til å få litt ny input! 

---