Jobb for meg, fri for Janko

21.02.07 – 25.02.07 Som jeg skrev for en god del dager tilbake så var jeg på vei ned til AEG. Der har jeg tilbragt fem hektiske, men utrolig artige dager.

​Lang planlegging
Som sikkert noen nå har fått med seg så har jeg jobba litt for hest.no under AEG nå. Det hele begynte med at de i høst søkte folk som ønsket å være journalister for siden. Jeg tenkte på det, men var litt skepisk med tanke på mye jobbing ogsånn, så jeg la tanken fra meg. Snakka med Silje på msn og hun sa jeg burde søke, jeg går jo journalistikk og alt. Vel. Jeg tenke at det ikke kunne skade å sende en mail, så jeg gjorde det. Fikk veldig positivt svar tilbake hvor Knut (redaktør) gjerne ville at jeg skulle bli knyttet til redaksjonen. Har ikke vært så mye jobbing for min del før AEG i og med at jeg er tilknyttet TV-redaksjonen, men under AEG fikk jeg virkelig prøvd meg.

-13
Dro ned til Oslo med fly fra Volda onsdagen. Så klart var flyet en halvtime forsinka, men med laptop og tilgang på trådløst internett så overlevde jeg det. En time etter jeg forlot Volda landet jeg trygt i Oslo til kapteinens glade stemme over høyttaleren som meldte om -13 grader i Oslo. I Volda var det rundt 0 da jeg dro, og jeg hadde pakka for det jeg. Jeg fant flytoget uten å fryse ihjel, og også det var forsinka. Kom meg etterhvert til Oslo og da var det å møte på to fotografer og gjøre et forsøk på å filme kongen. Skulle lage sak om politihestene der de var med å beskytte kongen. Jeg endte oppå et platå på en stolpe, rundt 180-190 over bakken for å få et godt bilde av kongen. Ikke bare bare å være presse uten å være presse. Fikk iallefall noen bilder og etter å ha vært ute halvannen time i -13 kledd for rundt 0 hadde følelsen i beina mine forsvunnet og jeg var meget usikker på om de fortsatt hang på. Vi fant veien inn til Egon og satt der og varma oss og spiste litt før jeg fikk telefon fra Knut. Han var i Oslo og kunne hente meg så jeg fikk sitte på til AEG.

Kommentering
Det begynner å bli noen dager siden dette skjedde nå, så ting er litt flytende i hvilken rekkefølge det hendte. Ting gikk også ganske i ett, så det meste jeg husker er at det er mye som har skjedd.
Traff på Trine, ei anna som jobber i hest.no, traff på Maria, annonseansvarlig i hest.no og vi tre skulle dele ”hytte”. En flott leilighet med kjøkken, et soverom, hems, stue osv osv. Vi spiste også middag før vi tok kveld. Maria, Trine og jeg blei sittende en stund å snakke, men kom oss i seng etterhvert. Jeg klarer ikke å skille ting fra hverandre, men jeg kan iallefall si at jeg har jobba omtrent fra 08.00 – 00.00 hver dag. Har hatt det utrolig artig og utrolig lærerikt. Jeg blei jo fortalt at jeg skulle kommentere endel klasser og det i seg selv var en enorm utfordring. Jeg har aldri kommentert noe som helst før, og plutselig å skulle kommentere sprangklasser med hester og ryttere jeg aldri har hørt om før var litt av en jobb. Et forsøk på å kommentere ridningen blei det også på noen av klassene, men ja. Jeg er jo på ingen måte noen ekspert og følte meg ikke særlig høy i hatten der jeg satt og skulle prøve å leke smart. Heldigvis fikk jeg med meg Nina Braaten Johnsen på første klassen jeg kommenterte, og det var utrolig artig. Hun tok seg jo av det ridetekniske, og jeg det ”åpenbare”, så det var artig. Dessverre blei det ikke mer kommentering med henne, så de andre sprangklassene måtte jeg kommentere aleine. Kommenterte jo hele battle of the sexes, fire kvalifiseringer, lagfinalen og den individuelle finalen. Første kvalifiseringene jeg kommenterte lå det mange timers forarbeid bak med å finne ut info om ryttere og diverse. Vanskelig, men fikk vel tak i noe. Kommenteringa gikk lettere etterhvert da jeg fikk litt oversikt, men det var sannelig en utfordring. Bildet er fra boksen jeg satt og kommenterte i. Laptopen min til venstre med info om diverse. Tvskjerm med bildet som blei sendt ut og en tvskjerm med resultatliste, pluss en haug med papirer, vann og litt twist som av en eller annen merkelig grunn forsvant fort.

Da jeg fikk beskjed om å kommentere en eller annen ponnifinale (som Victoria Gulliksen vant) så gikk det jo helt på trynet, for teknikken svikta og jeg så ikke resultatlisten og ja. Alt blei bare rot. Det at teknikken svikta litt var forsåvidt noe som skjedde under flere av sendingene, men men. Man tar ting på sparket, også går det som det går. Jeg har jo som sagt aldri vært borti kommentering før, og jeg er på ingen måte inne i sprangmiljøet sånnsett, så det var rart å skulle si masse om folk jeg ikke ante noe om. Men men. Det var første gang for meg, og jeg håper jeg får muligheten til å gjøre det mer, man kan jo bare bli bedre!

Reportasjelaging
Jeg fikk også prøve meg på å lage reportasjer. Planlegging, finne de gode spørsmålene, gjøre gode intervjuer, leke ”direkte-reportasje-dame”. Joda, jeg fikk prøvd meg på litt av hvert. Ikke alt blei like bra, men jeg ser på det som en læringsprosess, og som jeg sa, det kan bare bli bedre! Det skal iallefall være mulig å se den stallreportasjen som vi kan si at jeg regisserte, og om jeg ikke tar helt feil så kommer det kanskje en reportasje om banebyggerene også. Bildet er Heidi som er med å filmer til stallreportasjen.

Shopping
Så joda, ting har gått i ett, men ikke så i ett at jeg ikke kunne ta meg fem minutter her og der for å shoppe litt. Jeg skulle jo ikke handle så mye, men det blei jo litt allikevel. Så hovedsaklig etter ridebukse, men fant ingen som falt i smak. Litt kresen der ja. Derimot fant jeg: Nye ridehansker, klin like de gamle hvor jeg har klart å miste den ene (de var ødelagte også, så det var på tide). Manstrikker Dressurpisk Hodelag Sjabrak (burgunderrød med sånne fine kanter.. Jeg måtte bare..) Dekkenhenger Tror bare det var det, så det blei ikke SÅ mye, men det går jo penger allikevel. Men nå har jeg iallefall kjøpt litt ting jeg trenger. Jeg synes jeg hadde lov.

Hjem igjen
Dagene gikk som sagt i ett. Det var opp til senteret i åttetiden, siste planlegging for kommentering av klasse som startet klokka ni, så var det reportasjelaging, forberedelse til ny kommentering av klasse, kommentere klassen, gjerne to, ned i hytta i titiden på kvelden, vente på startlister for morgendagens klasse og forberede den til tolv, ett-tiden før det var natt. Også ny dag igjen. Søndag kommenterte jeg den individuelle finalen i battle of the sexes som Stian Øglænd vant. Kjempegøy! Men da jeg begynte å kommentere på søndagen forstod jeg hva foreleseren vår på skolen mener med at man må ta vare på stemmebåndet. Lørdagen hadde jeg kommentert fem eller seks hendelser (klasser og åpningsshow og høydehopping, som jeg kommenterte med Roger Haeslich, artig kar! Han som sitter og vinker på bildet). Da jeg skulle begynne klokka ni på søndagen måtte jeg drikke store mengder vann og hoste og harke et utall ganger i løpet av kommenteringa. Godt jeg hadde en av-på-knapp. Vel. Jeg kommenterte siste klassen før jeg sprang litt rundt og handlet de siste tingene jeg hadde sett meg ut. Så var det å bli fotografert på standen til hest.no, og du og du for et vakkert bilde om jeg får si det selv (tenker da av meg selv). Vel, jeg fikk sitte på til Tønsberg med Huma, også ei av journalistene på hest.no. Der hoppa jeg på bussen til Oslo. I Oslo møtte jeg mamsen i 10 minutter før jeg kom meg videre til Gardermoen og flyet mitt. Det var utrolig nok ikke forsinket, så klokken 16.00 forlot labbene mine Oslo-jord og 17.00 landet de på Volda-jord. Overskya vær, tørre veier og et par plussgrader møtte meg. Det var noe helt annet enn vinteren og snøkaoset på østlandet. Bilen som hadde stått parkert på parkeringsplassen fem dager startet uten problem og jeg kom meg hjem til hybelen. Der var det rett i sofaen og der blei jeg gitt. Fikk kava meg inn i dusjen etterhvert før det var rett i seng. Halv elleve var jeg i seng, og elleve tror jeg at jeg hadde forduftet inn i drømmeland. Hybelen ser helt bomba ut. Klær må vaskes, kofferten må plasseres vekk, ting må ryddes opp. Huff. Tiltak. Krysser fingra for at ryddelysten dukker opp en dag. Forhåpentligvis snart. Jeg har hatt det fantastisk flott, mye jobbing, koselig å treffe nye folk, gøy å få være litt ”ordentlig journalist” og kjenne litt på hvordan det faktisk er å jobbe som det. Skulle virkelig ønske jeg kunne vært der hele uka, men dessverre ga ikke skolen meg fri. Det blir nok en stund til jeg blir å skue på hest.no sin side igjen, men jeg har da mine ting å pusle med, så det kommer nok noe en gang. Det er bare å vente spent.

Janko
Men det er jo ikke bare bare å reise fra en hest i fem dager. Han klarer seg ikke helt selv. Helle, fôrrytteren min som har pleid å ri han på onsdager skulle passe han, også skulle Camilla, søstra til Ingvild ri han på torsdagen. Fikk melding fra Camilla om at hun var blitt syk og ikke kunne ri. Sendte melding til Helle på søndagen og lurte på hvordan det hadde gått, og fikk tilbake at det hadde gått bra. Snakket med henne på mandagen og fikk da vite at hun kun hadde ridd han på onsdagen. Litt ødeleggende da jeg absolutt hadde trodd at hun hadde ridd han iallefall to dager av de fem dagene hun passet han, men. Det var for seint å gjøre noe med, så jeg fikk bare ta det for hva det var. Jeg vil vel tro at Janko har nytt det å ha fri i fire dager. Undret meg også litt på hvordan han ville oppføre seg etter fire dager fri, men det skulle jeg tidsnok få finne ut. En annen ting som har skjedd er at Janko igjen har fått seg kjæreste. Ingvild har fått ny frøken i stallen, ei fjordinghoppe ved navn Karisma. Janko er virkelig helt på trynet forelska (igjen). Så er vi spente på å se hvor lenge det holder denne gangen. Forhåpentligvis litt lengre enn sist. Savnet etter Janko blei faktisk større og større etterhvert, og jeg satt utrolig pris på bloggen min hvor jeg kunne sitte og kikke litt på bilder av plutten. Å jobbe på AEG ga absolutt mersmak, så det er nok på ingen måte siste reportasjen som blir vist hvor jeg har en finger med i spillet. Men det å komme tilbake til Janko var utrolig deilig. Man merker hvor mye man er avhengig av stall-livet når man er borte fra det en stund. Det er utrolig ødeleggende at jeg skal til Bardufoss i fem dager om en uke igjen, men da skal Ingvild passe Janko, og da vil han iallefall komme seg ut litt og få strukket litt på potelankene sine. Og når jeg er hjemme fra Bardu, da er det Janko som skal stå i fokus (ved siden av skolen vel og merke)! Da blir det Janko for alle pengene, kanskje bokstavlig talt.