Jobbetur og kos

13.01.07 Jogging og flying i snø resulterer i sliten men veldig fornøyd Janko og Ragnhild. At Janko fikk en skikkelig "body-rub" både av meg og av veggen da vi kom tilbake gjorde han ikke mindre fornøyd.

Vanlig rutine
Det snødde ganske tett da jeg dro opp i stallen litt før to. Janko og Lassi stod i paddocen og hang mens jeg gikk inn for å møkke både for Charlot og Janko. Stor lykke i dag da bæsjen til Janko lå pent plassert i klumper bak i boksen (jada, vi hestemennesker ER rare!). Gjorde klart betfiberen til Janko også. Gikk opp til 3 dl betfiber og ned til 2 dl bygg. Og nå kom jeg på at jeg glemte å putte i vitaminer. Jaja, han overlever en dag uten det. I løpet av neste uke en gang er vi i mål med totalt fôrbytte. Lurer så på om det ikke blir litt lite tyggemotstand i det, eller om han liker å slurpe det i seg. Om det blir lite tyggemotstand får jeg heller investere i en haug med epler og gulrøtter og putte det oppi fôret. Ser det litt an etterhvert.

Da jeg skulle hente Janko fra paddocen hadde det slutta og snø. Tok han med inn og av med det våte dekkenet. Hang det pent på plass sånn at det forhåpentligvis tørker til i morra, også fant jeg fram våpenene mine (altså børstene) og gikk til angrep på pelsen til Janko. Fikk av tre fulle gummiskraper med pels, pluss at jeg skrapte av endel med svetteskrapa. Gummiskrapa er genial på kroppen hans, men på undersiden av halsen og foran på bogen er svetteskrapa helt genial. Setter meg på huk foran han og bare skraper av. Funker helt rått. Fikk sannelig av endel pels i dag også, og denne samlinga mi til pute, den begynner nesten å ta form. Kanskje det blir Jankopute på meg?

Hardt
Da jeg hadde børsta grundig over han både med gummiskrape/svetteskrape og rotbørste koste vi litt med finbørsten i ansiktet før jeg henta sal og hodelag. Varma bittet lenge, la på "ny"salen (sprangsalen til Lena), og vi var klare for å ri bort til banen og trene litt dressur. Vi skritta bortover mot banen, og på veien møtte vi en hjemmemekka moped-sak med tilhenger. Janko har truffet den en gang før, og var noe skeptisk da. I dag var han også superskeptisk. Den er ikke stor, men den lager jo rar lyd. Pluss at det stod noen mennesker bak som heiv trær oppi tilhengern. Fysjogfy! Det blei litt stopp-toppe ører-stirre-gå to steg frem-stopp-stirre mer-skeeeeptisk! Han gikk forbi, men det var litt tripping og stive ører i det vi gikk forbi. Da vi var forbi måtte Janko bare snu seg og dobbeltsjekke at dette forferdelige hestespisende monsteret ikke ville forfølge oss, og da det var gjort skritta vi videre mot banen. Nærme banen var det sånn at vi hadde et lite håp om at det skulle være såpass med snø på banen sånn at det ville bli mulig å ri. Så feil kunne vi ta. Vi svingte opp til banen, og både Janko og Welly småtrava oppover. Så positive da. Koselig det. Da vi kom opp dit merka vi fort at det ikke ville bli snakk om så veldig mye mer enn skritt om vi skulle ri der, for banen var hard. Janko og jeg rei et par runder, litt volter, litt holdt og serpentiner, før Lena lurte på om vi skulle ri på tur istedet. Jeg var absolutt med på det. Igjen dukket det evige spørsmålet opp. Hvor rir vi?

Herlig hest
Etter litt tenking kunne vi ri opp til Klepp, også ned i dalen dersom det var åpent (som Lena sa, jeg ante ikke hvor hun snakket om). Jeg blei jo såklart med. Veien opp til Klepp kan jeg, så den gikk greit. I det vi var kommet oss et lite stykke fra banen var det såpass mye snø at det gikk fint an å trave. Vi satte avgårde i rolig trav, og etter en liten stund gikk det opp for meg at jeg kan jo faktisk kreve av lille plutten at han kan få jobbe litt på tur også, så jeg samla sammen tøylene og krevde litt av han. Etter litt stress og anspenthet skjønte han poenget og meninga med hva jeg prøvde på, og han gikk rolig og behersket og jeg kunne bare sitte med lett kontakt på tøylene. Skikkelig fin var han. Vi trava et godt stykke, også opp en bakke som begge hestene mente at det godt kunne fått galoppert opp. Men neida, skal vi trene på tur, så skal vi trene på tur. Vi trava avgårde, og etterhvert kom en ny oppoverbakke som virkelig frista til litt fart. Det er jo bare å se for seg da: Nysnø, ikke ridd/kjørt/gått i før, snø på trærne, du veit du har en flere kilometer lang strekke med opprinnelig grusvei, nå vei med snø, foran deg, og det går i slak oppoverbakke, to hester som virkelig har lyst. Du kan ikke la være. Lena og jeg bare nikka til hverandre og gud for en følelse å kjenne Janko bare eksplodere under meg og fly opp bakken i snøen. HERLIG! Lena og Welly løp først, men Janko og jeg hang ikke langt bak. Vi galopperte et godt stykke oppover før vi tok dem ned i trav igjen og trava videre. Janko var superenkel å få tilbake, samla seg nesten med en gang igjen, og gikk flott og stabilt og jobba i en lav form oppover bakken. Da vi var kommet så langt opp som vi skulle rei vi inn en liten skogsvei og bortover mot Rogerveien. Opp der trava vi. Begge hestene var her veldig enige om at det godt kunne gått endel fortere, men vi holdt dem i trav, og Janko klarte etterhvert her også å slappe av, og med en gang han klarte det, så vips. Laaang og dyyyyp. Vakker hest å sitte på! Skritta over veien og fortsatte opp mot Driveklepp, også oppover der gikk det i trav. Dog noe raskere trav. Janko var veldig enig med seg selv at han kunne få løpe, men jeg holdt han igjen i trav. Da han forstod at han ikke fikk løpe fortere enn trav bestemte han seg ut for å skikkelig lange ut i trav istedet, og dæven for noen steg. Først var han godt og samla, før han tok tak og dro hodet ned for å få løpe. Jeg fikk plukka han opp uten større problemer, og som vi fløy! Hesten kan jo som bare pokker. Lena kommenterte det også at han gikk flott. Også så pusekatt i munnen da! Helt vakker. Jeg ville roe ned tempoet litt, så jeg lente meg pittelitt tilbake, holdt så vidt det var på tøylen og badabom! Rolig trav, fortsatt samlet. Virkelig, virkelig, virkelig helt nydelig! Trava et lite stykke i skikkelig kort trav før vi skritta og fikk lange tøyler til å strekke på halsen og masse klapp og ros.

Lena skuffer aldri
Vi må jo le litt av det, for hver gang Lena og jeg rir på tur så rir vi ny vei. Er det noen jeg skal takke for å ha vist meg rideveier i Volda, så er det virkelig Lena! Også så flotte turer vi er på. Helt herlig. I dag rei vi ikke ned den vanlige veien fra Driveklepp, men vi tok en vei over et gjorde eller hva det var, og bort til der hvor vi pleier å gå ned sauebeite. Enda en ny vei lagt til i turmulighetene mine. I stedet for å ri ned sauebeitet fortsatte vi videre "baklengs" på den veien jeg har ridd før. Der traff vi på en gammel mann som bare var litt merkelig (og litt gretten..). En som bodde der antar jeg. Han kunne fortelle oss at vi måtte høre på gamle hestekarer, for de har peiling de også, og det føltes rett og slett ut som om vi liksom ikke skulle ha peiling i det heletatt. Nei, han var merkelig. Men vi snakka litt med han før vi ønsket han en fin dag og skrittet videre. Videre tok Lena meg med på enda en ny skogsvei i nærheten av pumpehuset. Den må også memoreres. Jeg tok beina ut av stigbøylene og rei en stund uten dem. Prøvde å få litt varme tilbake i beina. Vi skritta avgårde og Janko har litt kortere steg enn Welly, så vi lå et par meter bak. Janko småtrava litt, men jeg sa i fra at det ikke var lov. Han hadde endel, mye fler enn før, perioder hvor han trippa avgårde. Lurer på om det kanskje er oljen i fôret som gjør at han er blitt litt mer trippete. Får se det litt an etterhvert om han fortsetter ogsånn. Ikke det at det gjør noe egentlig, men jeg liker å ha grunner for at adferdsendring skjer. Vi kom oss iallefall hjemover, og både Janko og Welly var passe svette og slitne. Så, banetreninga i dag blei skuffende dårlig, men turen blei overraskende bra. Skikkelig god trening for hestene, og utrolig koselig tur med Lena som igjen viste meg nye veier. Lurer på om det noen gang vil ta slutt på disse veiene? Det virker nesten som det ikke vil det, og det er jo skikkelig gøy! Lena har lovt meg enda flere turer på nye veier, så jeg har noe i vente veit jeg. Noe som er veldig koselig.

Kosekløøø
Vel hjemme tok det ikke lange tiden før Janko var nede i boksen og rulla så flisa føyk. Rakk ikke å ta bilde av han i det han rulla, men fikk det mest geniale bildet i det han reiste seg opp og rista seg. Sjekk de nesebora da. Snakk om å ha nesebor på vift! Men jeg kan på ingen måte påstå at jeg er mindre forelska i han av den grunn!

Da han hadde rulla måtte ha klø. Han var ganske svett etter turen, og dermed var det også veldig viktig å få klødd. Lenge. Vi snakker ikke to-tre minutter, jeg tror vi snakker et kvarter, tyve minutter. Først var det ansiktet. Det er viktig å få klødd. Det kan kløes på ulike steder, men krybba og dør"karmene" til boksdøra når den står åpen er populære steder. Først og fremst skal panna, og over øye kløs.
Først var det ansiktet. Det er viktig å få klødd. Det kan kløes på ulike steder, men krybba og dør"karmene" til boksdøra når den står åpen er populære steder. Først og fremst skal panna, og over øye kløs.
Så er det kinnet som skal kløs, for det er også ganske så viktig å få klødd der nemlig!

Også så jeg han gjøre noe som jeg ikke har sett han gjøre før, bare sett spor etter at han har gjort det. På døra hans er det en spiker som er slått ned. Det er ikke bare en gang jeg har funnet halehår under den spikern, så jeg har mistenkt at han har klødd rompa si på den. I dag fikk jeg se det selv, og jeg var sikker på at han skulle ødelegge døra, så jeg kom til unsetning med manbørsten for å klø han litt på rumpenstumpen. Jeg stelte meg bak han og begynte å skrape rett over halerota, og gud for et uttrykk han fikk! Det var koseleppe deluxe og han praktisk talt rygga meg ned fordi han ville ha mer. Jeg holdt på å bli most i hjørnet av boksen, men fikk kommet på siden av han før han gikk inn i veggen og blei stående der og virkelig nyte at jeg klødde han. Det var nesten så han stod i hodet i rollkür-form et par ganger, med overleppa hengendes i bakken omtrent. Han synes det var utrolig godt. Jeg stod og klødde han på rompa i sikkert fem minutter, og han bare stod og nøyt og nøyt. Lena tok noen bilder av oss, men de blei tatt litt etter den verste kløinga hadde gitt seg, så han hadde ikke så kjempe koseuttrykk, men guri, han likte det!

Klødde han litt mer både på manken og i gjordleiet, og koseleppa var ikke så vanskelig å få øye på da heller. Vakreste, nydeligste hesten som bare er god!
Men, det er ikke alle steder jeg klarer å lese at han vil bli klødd, og da må han klare seg på egenhånd. Det er da hva han gjør på dette bildet. Man skulle ved første øyekast tro at det skulle vendes på en måte, men om man ser litt nærmere, så er det riktig vei. Man skal ikke klage på kreativiteten på å finne måter å klø på iallefall!

Det er kanskje litt lettere å se hvordan han faktisk står på dette bildet her:

Joda, kreativiteten lenge leve! Han får iallefall klødd seg der han ønsker, og det er jo bra. Det er nesten så jeg vurderer en sånn klømatte til han, lurer på om han hadde skjønt det. Da jeg hadde kost meg ferdig med Janko henta jeg Charlot, spylte beina hennes og satt henne inn. Så blei det middag på dem begge, og Janko var meget fornøyd med det. Det er tydelig at han liker siloen bedre enn høyet, for jeg la først høy i krybba hans før jeg gjorde klart slioen. Han tok bare et par jafs av høyet og brukte heller tiden på å kikke etter siloen. Når den kom kasta han seg over den og spiste med stor lyst. Godt at han liker maten sin iallefall. Sa hadet til både Charlot og Janko og kom meg hjemover. I morra skal det bli spennende å se hva jeg finner på for noe gøy. Kanskje tur da også. Får se litt an på vær og føreforhold. Planen var nå sprang, men jeg tror jeg kan legge den planen til litt lengre ut i januar når det er blitt litt mykere på banen igjen.