Julegymkhana

I stedet for juleshow på stallen, ble det arrangert julegymkhana for oppstallører og fôrryttere. Bobbie og jeg sprengte noen grenser - litt uten å tenke så nøye over det. 

Jeg ville gjerne være med på gymkhanaen, men jeg tenkte at for min egen sikkerhets skyld, og for ikke å lage for mye baluba for Bobbie, så tok jeg henne med ned i grima. Planen min var å leie henne igjennom banen. Til min store glede var det satt opp en bane som ikke var duell, men hvor vi fikk utfordre oss på hele banen, også ble vi tatt tiden på. Helt kult - da kan vi bruke så lang tid vi bare vil.

Nr 1: Vi fikk en pinne, hvor vi skulle plukke med oss en ring på pinnen, og stikke den ned i første kjegla på nr 2.
Nr 2: Sikksakk mellom kjeglene. 
Nr 3: Hinderstøtter med små kjegler på begge. Vi skulle ta med oss kjeglene og sette de fra oss på de neste hinderstøttene. 
Nr 4: En runde rundt den første blå tønna, ta med et glass vann og sett det på neste tønne.
Nr 5: Flytt et håndkle fra den første hinderstøtta til den andre. 
Nr 6: Hopp hinderet (ble lagt ned til en rekk), eller trav over bommene. 
Nr 7: Snu rundt inne i firkanten uten å komme nær bommene. 
Nr 8: Kast fire borrelås-baller på borrelås-dart-brett. 
Nr 9: Ta med en sånn slå-refleks som er festet rundt den første hinderstøtten, balansér på bommen og fest refleksen på den andre hinderstøtten. Løøøp i mål! 

Bobbie var litt kikkete til å begynne med, men roet seg fort. Hun synes bare det var rimelig kjedelig å stå stille og vente. Noe hun absolutt bare har godt av å gjøre. Etter hvert ble det vår tur, og da var det bare å kjøre på. En stor takk til Hanne-Malén og Tone for bildene! 

Vi ble stående og se på de siste som skulle igjennom løypa, og i mens rytter på rytter forserte løypa satt tanken seg på at det hadde vært artig å prøve å ri igjennom den også. Ikke hadde jeg ridebukse på, bare turbukse, men det var egentlig det minste problemet. Jeg hadde jo heller ikke sal eller hodelag. Da alle var ferdige spurte jeg Tone, som var dommer og fotograf, om jeg kunne få prøve å ri igjennom en gang, før banen ble rydda vekk. I halsring. Det fikk jeg lov til. 

Så, jeg kravlet meg opp på Bobbie, og kom meg på et vis igjennom løypa. Elegant halsringridning var det nok ikke, men tatt i betraktning at vi har ridd i halsring tre-fire ganger før, og aldri med et lass av hindringer rundt forbi, så var jeg strålende fornøyd! Selv travbommene forserte vi - i trav(alopp)! Den galskapen rakk jeg først tenke på i etterkant...

Å ri selve banen i halsring var egentlig helt greit, men travbommer i halsring var virkelig å ta det litt langt. Det kom jeg på i etterkant - heldigvis, tror jeg at vi sier. Noen husker kanskje AirBobbie. Jeg tør ikke tenke på AirBobbie i halsring. Men vi overlevde jo! Så får vi øve litt mer på halsring og travbommer en annen gang. Hvis jeg tør...

Også må det bare nevnes, den godeste fjordingen Nora, og rytter Ingeborg. Litt svinn må man regne med når man har det gøy, for en av disse ballene til borrelås-darten, den forsvant. Nora synes den så meget fristende ut, med sin gule og røde farge, og vips, så var den borte. Det holdt på å gå med to baller, men den andre ble redda ut av munnen hennes i siste sekund. Vi holdt alle på å le så vi knakk sammen. Det hjalp ikke så mye på situasjonen at Nora stakk som en tulling mellom hver av oppgavene. Det var nok ikke den mest elegante ekvipasjen, men du og du som vi flirte!

Etter gymkhanaen var det julegrøt med mandel, lussekatter, gløgg og julegodt i kantina i hallen. Vinnere av gymkhanaen ble kåret, og Bobbie og jeg stakk av med seieren i leieklassen. Nå skal det sies at vi konkurrerte mot Kristin og 3,5 år gamle Signe som aldri har vært med på noe slikt før. Men en pose med gulrot og sjokolade fikk vi! Og best tid hadde vi også, av samtlige igjennom banen. Tjohei! 

Vi var en hel gjeng som kosa oss masse denne lørdagen - rett og slett enda en helt fantastisk dag med utrolig mye moro på verdens beste stall: Stall Aalerud!