Kjip dag

09.02.07 Magefølelsen jeg satt igjen med fra i dag var ikke særlig god, men. Man skal vel ikke ha det hele tiden heller. Rei på tur med Lena og begge hestene var helt på tuppa.

Stressa hester
Planen var egentlig å ri på en jobbetur i dag hvor Janko skulle få jobbe litt overganger osv. I det jeg kom opp i stallen lurte Lena på om vi skulle ri sammen, så jeg sa ja til det. Hun ville bare ri rundt vannet, så jeg blei med såsant vi rei motsatt vei enn hva jeg rei i går. Det var greit, og etter møkking og bytting av bitt (til jaktkandaret) la vi ut på tur i kulda. Vi skritta avgårde på lange tøyler, og skritta bort mot ridebanen og ned Vassbotnen. Hestene gikk fint helt til vi kom i bunnen av Vassbotnen og skulle trave. De to første stega gikk bra, også gira de hverandre opp så både Lena og jeg satt og jobba livet av oss for å få dem til å forstå at vi faktisk skulle ta det med ro. Etter en laaaang strekke tok de det noe med ro og vi bestemte oss for å prøve en liten galopp. Janko fikk rakett i rompa så jeg bremsa rett ned til trav igjen. Glad jeg hadde jaktkandaret da, ellers hadde det blitt en forferdelig slosskamp. Siden han fikk galoppere så lite blei han fryktelig fornærma og plasserte snuta i sky og trampa avgårde i trav. Vi roa ned og prøvde oss på å fatte ny galopp. Det gikk noe bedre, men jeg la merke til at Lena og Welly mangla, så jeg stoppa Janko (etter et godt stykke bremsestrekke). Welly var gira som bare Welly kan være, så Lena tok det helt med ro. Vi bytta på å skritte og trave oss bortover. Det var egentlig bare stress og styr, og jeg fant til slutt ut at jeg ikke orka og krangle med Janko, så jeg lot han bare gå i trav. Vi kom oss etterhvert rundt vannet og rundt Rimi før vi tassa oss hjemover. Jeg jobba Janko litt i kort trav – skritt – kort trav-overganger bortover fortauet (med snø på) bare for å få sagt i fra at jeg likte å ha noe å si. Han hørte veldig fint på det og vi kom oss etterhvert helt hjem. Welly var kjempesvett fordi han hadde stressa sånn, snåle hesten.

Vi satt inn hestene og ga dem etterhvert mat. Janko hadde fått skikkelig snøskjegg. Jeg salte av plutten og smelta vekk snøen fra skjegget hans.

Vannkoker
Jeg følte meg egentlig litt satt ut da vi kom tilbake. Dagen hadde ikke helt blitt slik jeg hadde trodd, og ting var bare feil. Jeg pusla rundt med mitt og sa til Lena som hadde gjort seg ferdig at hun bare kunne gå hjem, jeg skulle ta fôringa. Hun gikk ned og jeg fikk surre litt rundt i stallen for meg selv noe som var litt godt. Jeg varma vann til fôret til Janko i min fantastiske nyinnkjøpte vannkoker. Det som ikke falt meg inn var jo at greit nok at man kan gi hester varm mat, men ikke kokvarmt, så jeg måtte vente. Satt maten uttafor stallen i håp om at den skulle kjøle seg ned litt, pusla rundt, rydda litt og tok inn Lassi som jeg hadde lovt for Ingvild. Maten blei noe kaldere og jeg ga mat til hestene. Janko var søt da han fikk maten, for han er ikke vant med varm mat, så han strena bort, tok en jafs, gikk til andre enden av boksen og skulte bort på krybba. Han stod og kikka litt før han lista seg bort igjen og slafsa i seg resten. Tar det som et tegn på at han likte varm-maten sin. Jeg sa natta til hestene og slukka lyset i stallen med et lite håp om at morgendagen vil bli bedre.