Kjøring

25.10.06 Prøvde å kjøre Janko for første gang i dag. Fikk låne lettsele og vogn av Lena, og hun blei med for å kjøre. Var rimelig spent på hvordan det kom til å gå, men litt betryggende ord fra Nina på mail i går gjorde at jeg trodde det ville gå veldig bra. Det klarte allikevel ikke ta vekk helt den lille spenningen som lå i magen.

Snorkende hest
Møkka boksen til Janko da jeg kom opp. Mens jeg stod og møkka kom Lena og fortalte at faren hennes hadde vært oppe i stallen litt seint på kvelden en dag, og da hadde han hørt en slik rar lyd som han ikke hadde skjønt hva var. Han hadde titta seg litt rundt og sett ned i boksen til Janko. Der lå lille plutt og sov sin dype søvn og snorka! Har aldri hørt om en hest som snorker før, men Janko gjør tydeligvis det! Hehe, man skal da ha litt spesiell hest. Artig.

Samme prosedyre som forrige dagene
Møkka som sagt boksen, og hadde i en ny halv sekk med flis. I dag så det ut som om han var veldig fin i magen. Lurer på om det kan ha noe sammenheng med at han fikk færre epler i går enn hva han har fått til nå. Henta Janko i paddocen og ut for å spyle bein. Veldig greit å få av gjørma på beina, så når man har mulighet, så benytter jeg den sjansen. Tok han med inn i boksen og børsta lett over han. Det regna tidligere i dag, så Janko var fortsatt litt våt og krøllete i pelsen, ikke helt børstbar. Børsta over der hvor det var nogen lunde tørt, og prøvde å få retta litt på pelsen bare så han så iallefall litt presentabel ut.

Lettsele og vogn
Var rimelig sikker på at selen ville passe Janko, for den er blitt brukt både på liten nordlandshest og stor varmblods. Fikk den på, og med litt justeringer passet den flott. Tok på Janko hodelaget hvor vi hadde bytta ut trinsebittet med et pessoabitt. Ikke det mest ideelle kjørebittet, men jeg har ikke andre bitt, og det var det Lena hadde, så da blei det det. Eneste grunnen for at vi kjørte med det var det å ha muligheten til å kunne få litt mer innvirkningskraft dersom Janko skulle vise seg å være stressa foran vogna. Hadde det på det øverste hakket til å begynne med, men hadde da muligheten i tilfelle ting skulle bli vanskelig. Tok med Janko ut, og spente han for vogna. Han stod som en statue. Da han var spent for og jeg satt meg oppi vogna tror jeg han skjønte tegninga over hva som skjedde. Det blei litt tripping til høyre og venstre, men ikke noe mer enn at jeg klarte å holde han i ro. Lena kom også opp i vogna, og vi kjørte avgårde. Ingen problemer nedover mot veien. Heller ingen problemer å skritte langs bilveien, selv ikke med store lastebiler som kjørte forbi. Frem til nå virka helt eksepsjonell.

På tur rundt vannet
Tok en litt lengre runde på asfalten for å komme ned til vannet. Er litt ekle bruer og svinger der, så vi fant ut at det var best å droppe dem, iallefall til å begynne med. Kom etterhvert ned til vannet og var rimelig spente på om grinda var åpen slik den var i går. Det var den heldigvis, så da kom vi oss et godt stykke rundt. Helt til den andre porten, som var stengt. Før vi rakk og komme dit hadde vi lange travstrekker, og Janko var virkelig helt herlig. Rolig og avbalansert, ikke noe problem å verken få til å gå raskere eller saktere. Fra skritt til trav, intet problem. Fra trav til raskere trav, jepp, bare smatt! Fra trav til galopp, som ikke helt var meninga, jappda. Ikke noe problem det heller. Og han hadde faktisk en utrolig rolig og deilig galopp, så det kan nok være vi gjør det litt også etterhvert, bare for moroskyld. Men per i dag holdt vi det i trav. Både rolig og litt raskere. Overgangene nedover satt også rimelig godt, men litt seige. Skulle da vel bare mangle. Det virka virkelig som han kosa seg foran vogna. Øra rett fram, hodet i været og kjempeflotte og livlige steg. Rett og slett herlig. I skritt gikk han tilogmed flott og bøyde så pent på nakken sin. Lille herlige Jankoplutten!

Litt utfordringer
Kjørte etterhvert på en litt smalere vei med noe svinger på og Lena utfordra meg og lurte på om jeg klarte å trave der. Måtte jo prøve. Gikk veldig bra, men jeg må virkelig si at jeg beundrer de som kjører maraton, og ikke minst presisjon! Å holde styr på de hjula og hesten var ikke det letteste jeg har gjort! Hadde fått selskap av Linn og Lillefix, så de rei bak. Da vi trava avgårde skritta bare Linn, for Lillefix bukka så fælt. Vi stoppa for å vente på henne, og da fant Janko det for godt at her måtte han ta en tissepause. Han er så morsom. Har aldri vært borti en hest som faktisk tar seg pauser på tur for å gå på do. Og det er så tydelig på han når han må på do, så går det saktere før han stopper og bare kikker litt frem og tilbake før han tar beina fra hverandre og går på do. Og da er det ikke bare litt på do, da er det snakk om å lage en hel plaskedam.

Lena manøvrerer rundt smale svinger
Vi bestemte oss for å prøve bruene på vei hjemover. Det er ikke det at bruene er for smale, det er bare det at veien ned til brua er smal og svingete. Lena tok over kjøringa litt, da hun har en smule mer peiling enn meg, og jeg gikk foran med Janko for å være sikker på at ting gikk greit. Med litt kjøring frem og tilbake gikk svingene greit, og vi kom oss fint over brua. Tok over tøylene igjen, trava den siste mulige strekka, og skritta hjemover. Selvsagt er siste delen av veien kun oppoverbakker, så Janko måtte sannelig jobbe litt da.

Deilig å være hjemme
Janko var veldig enig med seg selv hvilken vei som ledet inn i stallen i det vi hadde løsna han fra vogna. Fikk stoppa han så han måtte stå pent før han fikk gå inn. Å gå ut av sjekene slik uten beskjed er jo bare uaktuelt. Tok han med inn, tok av selen og hodelag og klappa og koste. Flinke hesten! Ga mat, og sa natta før jeg kom meg hjemover. En veldig artig dag, og jeg blir nok å kjøre lille plutt mer. Nå veit jeg hvor trygg han er foran vogn, så å dra litt på kjøreturer aleine, som avveksling i ridninga skal det nok bli litt av. Rett og slett fornøyd!