Kjørte i grøfta

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom. Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte.

Det står det i vegtrafikkloven. Og jeg følte meg jo ganske skikket til å kjøre på en trygg måte, men sporene våre tilsier noe annet. 

Endelig er det brøyta såpass godt og med så fint snøføre, samt en levelig temperatur, så Isco og jeg kunne komme oss ut på en ordentlig kjøretur. Siden Isco er liten og ridestien vår ikke er så godt brøyta som veien, så tok vi veien denne gangen. Isco var litt usikker på om han hadde lyst å forlate stallen, så det ble litt vingling på vei ut på tur. Når kusken prøver å få på seg vottene samtidig som tøyler holdes og pisk holdes, samt en ponni som helst vil snu, så sier det seg selv at det er dømt å mislykkes. Det skjønte jeg - litt for seint. Isco skjenet ut mot grøfta, jeg prøvde å dra i tøylene, men klarte ikke helt å koordinere grepet med en vott på, og en vott halvveis på, så resultatet ble at det måtte gå som det gikk. Floff sa det, og Isco fant seg selv i noe dypere snø enn han hadde forventet seg. Heldigvis fikk han kavet seg raskt opp, men jeg måtte flire da jeg så sporet av oss. Rare ponni. 

Heldigvis gikk resten av turen som smurt, og Isco fikk virkelig trimma seg. Vi har en ganske drøy bakke en liten kilometer fra stallen, og der fikk Isco jobbe oppover så godt han bare kunne. Og det skal ikke stå på innsatsen, han jobbet hardt på i trav, men kjente det nok i kroppen jo lengre opp i bakken vi kom. En dag kommer vi oss kanskje helt til toppen, men denne gangen snudde vi et godt stykke oppi bakken og skritta ned igjen. Da fikk Isco lov å slippe og ha meg i vogna. 

Siden bilveiene er så fine for tiden, så benyttet vi også muligheten til å galoppere litt på strekka hjemover. 

Isco tok ganske så godt tak etterhvert, men det var bare interessant å kjenne han litt "på". Og etter litt tydelig gi og ta, akkompagnert av et klart "woooooh", så roet Isco seg etterhvert. Han har en arbeidsvilje som er unik når han først skrur den på. Så skal vi bare finne balansen mellom full fres og sterk ponni (tur) kontra daffetrav og smørmyk ponni (bane). Det har jeg full tro på at vi finner etterhvert.

Alt i alt var det en supertur med superponnien som jeg virkelig gleder meg til å se under vinterpelsen. For en småsvett shettis ser altså ikke helt velproporsjonert ut. 

Han er jo ganske tydelig mindre rundt svangen, hvor han er svett, og at han har mye pels på magen er det jo ikke tvil om. Men hvor mye er pels og hvor mye er faktisk mage? Nå har jeg ikke fått målt han på en stund heller, så jeg er ikke helt sikker på hvor mye han ligger på nå, men det skal jeg finne ut en av de nærmeste dagene. Det blir spennende å se når våren og sommeren kommer hvordan han egentlig ser ut. For at det er mye pels på den kroppen nå som tar en del plass, det er det ikke tvil om. 

Isco går for 70-tallet med slengbukser, eller slengpels som han kaller det. Slik går det når man har på beinreflekser på en tur.

Ellers er Bobbie i lett trening ettersom hun har noe merkelig i kroppen sin. Hun tusler på tur og jobber lett på banen, og hun synes egentlig livet hennes er helt supert. Mye mat og lite trim - akkurat slik en welsh cob skal ha det, mener hun ;)