Kommunikasjon gjennom setet

Energi som flyter fra bakbeina, opp igjennom kroppen, igjennom ryggraden og gir skulderløft og former hals og hode. Også setter man en person midt på som påvirker energistrømmen.  

Med PC på kurs blir det visst noen sider med notater.

Det er en årlig tradisjon. Jeg kan vel kalle det et årlig høydepunkt. Kurset med Bent Branderup som holdes i Norge én gang i året – som regel i slutten av mai. 2016 var intet unntak, og spenningen var stor. Hva ville Bent snakke om i teorien? Hvor ville fokus ligge i år? Og ikke minst: Hvordan ville Bobbie ta kursstemningen denne gangen? Etter å ha ankommet fredag, gjort oss husvarme og innlosjert både hest og meg hadde jeg en veldig hyggelig kveld sammen med de andre ridende, før vi køyet og gjorde oss klare til lørdag og påfyll av kunnskap.

Det startet som vanlig med en teoritime, og jeg kjenner at jeg koser meg glugg i hjel over å få sitte og høre på Bents naturlige framlegging av teorien. Det ble "bare" 12 maskinskrevne sider med notater fra timene, så vil du være med, så heng på de neste fire bloggene. 

---

Setet kan vi ikke ta vekk

Første økt startet med gjennomgang av primærhjelpen – setet, og utviklet seg deretter.

Målet vårt er å ri hesten for setet. Det er først nå i den senere tid når vi ikke har noen hensikt med ridningen vår mer at det å ri med to hender er blitt vanlig. Tidligere trengte man hånden til noe annet, være seg våpen, lasso eller en garrocha. Eller kanskje et glass med cherry ;) Det er dermed en ny greie det der å ri med vekt i begge hendene når man rir. Nå kan det dog være at vi kommer tilbake til enhåndsridning med tid og stunder, siden folk nå til dags ser ut til å ha mobilen klistret i hånda uansett hvor man er. Kanskje det kommer noe fornuftig ut av dette mobilavhengige samfunnet vi lever i allikevel? :p 

I tillegg er setet den eneste hjelpen vi ikke har mulighet for å ta vekk. For å kunne ri for setet er både vi og hesten nødt til å ha en form for utdanning. Derfor lærer vi hesten sekundærhjelpere som vi kan bruke til å forklare når primærhjelpen ikke fungerer. Sekundærhjelpere er da sjenkler, direkte tøyle (i hestens hode) og indirekte tøyle (tøyler på halsen). Disse starter vi å lære hesten fra bakken, før vi tar dem med opp i salen.

Mellom hund og katt kan det være store muligheter for misforståelser. På samme måte som mellom menneske og hest.

Nå har det seg slik at når hest og menneske skal kommunisere sammen, så er det store muligheter for misforståelse. Bare tenk over hvor lett vi mennesker som er innen samme art har for å misforstå hverandre (kvinner og menn for eksempel). Det er ikke rart at det blir misforståelser mellom to forskjellige arter. Et eksempel er en katt som ligger og vifter med halen foran en hund som synes den ser så glad ut. Hunden forstår ikke hvorfor den plutselig har kloremerke på snuta.

Heldigvis er hester igjennom flere årtusener avlet og valgt ut som de hestene som er mest åpne til mennesker. Problemet er at mennesket de siste 100 års tid har fått øynene opp for konkurranse, og avlen har dermed gått i retningen mot de hestene som løper fortest, går finest og hopper høyest. Dette har ikke nødvendigvis sammenheng med at de er åpne til mennesker, og ofte er de hestene som er mest redd de som løper fortest. Når vi legger til det faktum at vi mennesker i stadig større grad fjerner oss fra den kommunikasjonen som før lå naturlig for oss, også i forhold til hester, så er det ikke rart at man opplever mye komplikasjoner. For å ta et kjapt eksempel rundt det med kommunikasjon menneske - hest: Ville du løpt fortere om noen sparket deg i magen?

---

For å forstå om hesten forstår deg er du nødt til å forstå hesten. ​

Tenk litt på den.

Sitt på hesten uten å ødelegge

Vi mennesker setter oss opp og presser brystkassen til hesten ned mellom skuldrene.

En hest er aller best i verden på å være hest. Det klarer den helt fint uten oss mennesker. Når vi mennesker setter oss opp på hesten presser vi brystkassen ned mellom skuldrene. Derfor er det viktig at vi for det første lærer oss å sitte på den uten å ødelegge mer enn nødvendig (altså ikke sitte i veien), og for det andre at hesten lærer å bære og finne sin naturlige gangart under oss.

For å forstå hvordan dette henger sammen er vi nødt til å forstå at bevegelse kommer fra bakdelen. Det er bakdelen som er motoren til hesten, og det er den som skaper bevegelse. Bevegelsen blir skapt av det bærende grepet hesten gjør framover og skyvet den kommer med. Det vil altså si at du kan helt fint ri en hest fort uten å ri den fram. Den kan skyve seg avsted istedenfor det vi akkurat snakket om: å bruke et bærende bakbein under tyngdepunktet slik at bakbeina griper fram, løfter brystkassen og skuldrene.

Bevegelsen bakbeina skaper svinger tredimensjonalt opp i ryggraden og gir frambeina bevegelse. Tenk på det samme hos deg selv. Når du går fritt svinger gjerne armene i diagonal takt med beina dine. Det er bevegelse fra hoftene som svinger opp igjennom ryggen og ut i armene. På samme måte skjer det hos hesten. Hvis vi som mennesker da setter oss midt oppå ryggraden (noe vi gjør), og presser ryggraden ned (vi veier jo tross alt litt) så skal det ikke mye til for at bevegelsen forringes.

Frambeina i seg selv kan ikke produsere dette svinget, men de kan hindre svinget i å skje. Så hvis vi som ryttere er stive og blokkerer ryggsvinget gjennom hestens kropp, så hindrer vi frambeina i å gjøre gode bevegelser. Er vi stive og gjør hestens ryggrad stiv så forhindrer vi også bakbeinets mulighet til framgrip fram under tyngdepunktet. En stiv sits gjør det med andre ord vanskelig for hesten å bevege seg naturlig. Derfor er det så utrolig viktig at vi som ryttere er bevisst vår sits slik at vi i det minste ikke skaper noe mer trøbbel enn nødvendig.

Alt dette bunner i en ren gangart og en ren takt. Dette gir også resultater i hestens hover. Måten hesten sliter hoven på selv er et svar på hvor godt den vil overleve ute i naturen. Det finnes ingen hovtrimmere som løper rundt og tar vare på ville dyr, så hvis de ikke beveger seg på en hensiktsmessig måte og sliter høvene sine riktig så vil de få store problemer med å overleve. Dermed kan vi som ryttere bruke måten hesten sliter høvene (eller skoene) på som en indikasjon på hvordan de blir ridd.  

---

Begynn med hodet

For å ta oss litt tilbake til dette med kommunikasjon med hesten, for når vi jobber med den starter vi å jobbe med hodet. Vi burde starta med bakbeina. Det er jo bakbeina som er motoren har vi akkurat lært. Hvis man er en dyktig hestetrener kan man starte med bakbeina, men også vi er nødt til å lære, og derfor må vi begynne et sted. Derfor er det så viktig at det første vi lærer oss er å se konsekvensene av at vi kommuniserer med hodet: det som skjer i bakbeina. Det er også grunnen til at vi starter i bakkearbeid, med ansiktet vendt mot hesten, slik at vi kan se alt det som skjer i hestens kropp.

Vi starter arbeidet igjennom hestens hode.

Først og fremst ta hodet fram og ned slik at vi lettere får plass til stilling. Vi ønsker også at musklene i overlinja til å strekke seg fordi magemusklene skal jobbe. Slik er det med muskler: Strekkes noen, komprimeres noen andre. Det å ta hodet fram og ned kan for hester med kort hals gjøre at hesten havner på skuldrene. Her må man velge litt mellom pest eller kolera en liten periode, men uansett hva skal man passe på at man ikke skal dra hodet ned mellom skuldrene. Blir halsen for dyp forhindres skuldrenes framgrepsmulighet.

Etter fram og ned ber vi om stilling, og stillingen skal gi en bøyning ned igjennom hele hestens kropp. Hvis ikke dette skjer, så analyser hvor stivheten kommer fra. Halsen? Skuldre? Kanskje hofta? Flytt fokus fra hode til skuldre og sjekk om du kan flytte skuldre. Er de bevegelige? Kan hesten føre vekt fra det ene frambeinet til det andre frambeinet?

Videre går veien igjennom ryggraden, inn i hofte og ned i bakbein. Alt henger sammen, så du kan ikke kutte opp og trene deler av hesten. Det du gjør i hodet skal også skje i hoften, og det som skjer i hoften skal også skje i hodet.

Etter fram og ned så kan du begynne å ta en liten parade. For å få til det er det lettere å først ta hesten fram også tilbake. Tar du en parade merker du om hesten er avslappet igjennom hele kroppen. Er den ikke det kan du analysere hvor i kroppen utfordringen sitter, og dermed vite hva slags utdannelse hesten trenger.

En hver hest må utdannes etter den gitte hest sine mentale og fysiske evner. Observer hesten din, se hvilke problemer du har og analyser hva du må gjøre for å løse det opp. Hvilke øvelser er gode for å gjøre hesten bedre? Hvis du ikke evner å se hva hesten er god og dårlig til – hvordan kan du utdanne den? Det hjelper ikke å si at hvis du i en versade har en gitt vinkel til en vegg så får du ti poeng, for vi er alle enige om at alle hester er forskjellige, og dermed vil også en gitt vinkel i versaden være for mye for noen hester og for lite for andre. En korrekt versade avhenger av hestens fysiske utgangspunkt. Pass også på at du under trening gjør ting du vet hesten er god til, slik at du ikke bare blir at du gnager på det du ønsker at den skal gjøre bedre.

Nåtiden er ganske spesiell når det kommer til hestehåndtering, fordi det har tidligere aldri vært en tidsepoke hvor vi utdanner hester uten grunn. Ridearenaer og ridehaller ble bygd for å jobbe hesten mot et formål. Nå er formålet tapt, og hvis vi som hestetrenere ikke forstår den gymnastiske grunnen for utdannelsen, så blir det hele en karikatur av seg selv.

Hvor smart ville du vært hvis din intelligens ble testet opp mot en hund?

Forskere nå til dags sier at hester ikke er smarte, men det er testet opp mot vår intelligens. Snu på tankegangen og tenk motsatt. Hvor godt ville vi mennesker kommet ut hvis hunder skulle teste om vi var smarte? Hvis vi av hunden fikk beskjed om å lukte på en flekk og analysere den – hvor smarte ville vi sett ut i hundens øyne? En hest er mest intelligent i verden til å være hest. Alle vi mennesker ville sett dårlige ut i hesteøyne hvis vi ble testet som hester. Målet vårt innen akademisk er å gjøre hestene til enda bedre hester. Det krever mye av oss som mennesker, både for å utvikle den fysiske naturen til hesten, men også den mentale naturen. For vi kommer ikke til den fysiske biten uten den mentale. Det mentale kommer det mer om i en senere blogg, så her er det bare å henge med :)

---