20.11.06 Dagen i dag ble brukt til en koselig liten kjøretur med lille plutten. Fikk besøk av Gunvor, så hun var med. En liten tur ned på Shell for å fylle luft i dekket til vogna ga Janko flere utfordringer. Rundt vannet fikk han jogga av seg litt energi, og jeg tror vi alle koste oss veldig!
Avslappa liten Janko Møtte Gunvor i sentrum klokka ett, også kjørte vi opp til stallen. Der møkka jeg over boksen til Janko før vi henta han i paddocen. Spylte av beina hans, for de var ganske så gjørmete. Det er jo gjerne slik det blir når det har regna. Pussa over han og klødde litt på godpunktene hans. Det skal virkelig ikke mye til for at han skal få koseleppe altså. Søte hesten. Børsta ansiktet hans, og det tror jeg virkelig han liker, for hver gang jeg gjør det står han og hviler mulen på meg og bare slapper helt av. Tok på han selen og stramma gjorden. Det er ikke bare bare å få den til å sitte ok når man har en hest med masse pels heller, så jeg måtte dra ut litt pels her og der, men jeg fikk den stram nok til slutt, uten at noe pels lå i klem. Hodelaget bytta jeg over til pessoa-bittet. Fortsatt ikke et bitt jeg liker å bruke, men har man ikke annet, så må man bruke det man har. Jeg festet det som vanlig på øverste hakket. Vi begynner der, noe sterkere enn det trenger vi ikke i utgangspunktet. Må bare igjen få påpeke at grunnen til at jeg kjører med det er for at jeg liker muligheten til å kunne ha kontroll dersom vi f.eks skulle treffe på han ene travtrenern her som trener hester i et greit tempo. Vel, tilbake til dagen. Janko var ferdig påselt og klar for tur. Gunvor var imponert over hvor stille han stod, for han hadde jo omtrent ikke rørt seg av flekken siden jeg hadde børsta han. Jeg er heldig på akkurat det punktet ja. Tøylene blei festa, og denne gangen husket jeg å dra de igjennom de ringene på selen først. Det har jeg glemt alle de andre gangene jeg har selt på han. Da var vi klare for tur. Ned på Shell å fylle luft Jeg leide ut Janko og stilte han foran vogna. Løfta den opp og festa den. Han stod så pent atte. Litt kjedelig å stå stille når vi setter oss oppi, men okei da. Og da var vi klare for tur. Mål en var å komme oss ned på Shell for å fylle luft i det ene dekket som nesten var tomt. Så vi skritta ned dit i trafikk og hui og støy, men alt gikk bra. Janko stressa seg litt opp da det kjørte forbi to bråkete søppelbiler med blinkende lys, men ikke verre enn at han trippa litt i det de kjørte forbi, også var han helt fin igjen etterpå. Vi skritta ned på shell og bort til luft-fylle-saken. De inne i kassa på shell stod bare og lo av oss. Artig! Jeg hoppa av og fylte luft, mens Gunvor holdt Janko. Han synes det var ustyrtelig kjedelig å stå stille så lenge, så å hoppe og sprette litt frem og tilbake etter jeg hadde fått fylt i det ene dekket, det synes han var en god idé. Gunvor skritta han bare rundt bensinpumpene. På den ene siden så var det en sånn lang, smal rist i bakken, og den var jo livsfarlig. Vi måtte jo forstå hvaforslags megaskumle monstre og troll som kunne finne på å sprette ut der og spise han opp. Så den sneik han seg pent på utsiden av. Gunvor gikk ut av vogna og stod og holdt han istedet da de hadde kommet tilbake til luft-fylle-saken, da sto han mye bedre. Litt skummelt å være ensom og alene fremst i verden og bare ha en stemme bak å forholde seg til må vite. Fikk fylt i begge dekka slik at de kjentes bra ut. Og da var vi klare for å legge ut på litt mer ordentlig tur. Rundt vannet Vi kjørte litt tilbake der vi kom fra før vi vendte nesa mot vannet. Det er så greit å kjøre rundt vannet, det er fine muligheter for å trave, og rolig og stille med folk der på den tiden vi var der. Skritta et godt stykke før vi kom til grusveiene, og da var det trav. Han var utrolig rolig og fin i dag, ikke draete, og veldig lite løpete i forhold til hva han var sist jeg kjørte. Selvsagt må han jo prøve å løpe litt bare for å sjekke om jeg tillater det, men han var grei å få ned igjen i rolig trav. Jogga rolig rundt nesten hele vannet så langt det var mulighet. Hadde bare et par nedganger i skritt, bare for å gi beskjed om at vi fortsatt satt bak der og hang på. Møtte på LivJorun som var ute å kjørte med Pokemann, men hun kom oss i møte, så det blei ikke noe stressmoment. Jogga litt til etter vi hadde gått forbi Pokemann, og da ville Janko helst galoppere. Hadde ikke bedt om det, så ba om trav igjen, men den satt langt inne. Gøy å galoppere rolig galopp si! Han trava tilslutt, og jogga fint avgårde. Tok så ned i skritt en liten periode før vi trava opp den siste slake bakken. Da traff vi på asfalten igjen, og da var det skritt. Så på han at han måtte på do, så jeg styrte han inn på en busslomme med litt gress, og sannelig hadde jeg ikke rett. Da blei det tissepause. Da vi hadde vanna bussholdeplassen lenge og vel skritta vi hjemover. Jankos ører hadde forsvunnet litt lengre ned enn hva de var til å begynne med. Litt slitsomt er det jo å bli kjørt. Hjemme igjen Å skritte opp bakken til stallen var Jankos siste innspurt, og den var litt varierende. Når han fikk masse ros over hvor flink han var trakk han litt ekstra. Om jeg ikke sa noe så var han nok veldig enig med seg selv om at Gunvor og jeg var tidenes tyngste personer, og at det var megasynd på han som måtte dra oss opp hele den bakken. Vi har jo bein vi og, kunne vi liksom ikke brukt dem?? Han er jo litt søt og da. Kom frem til stallen, løsna vogna, og i dag var han faktisk flink og stod stille helt til jeg ba han om å gå. Tok han med inn i stallen, og der var det jo selvsagt kløtid. Og klø og klø og klø og klø. Klødde litt på han jeg også, og det ble tydelig satt pris på. Og om det er noen som kommer og forteller meg at rotbørste ikke skal brukes i ansiktet, så kommer jeg til å fnyse av dem. Janko digger det når han klør! Tok på han regndekkenet og satt han ut i paddocen igjen. Ingvild er snill og tar han inn litt seinere i dag. Gjorde klart mat til han før vi gikk ut for å se om han hadde tuslet seg noe oppover i paddocen. Det hadde han jo selvsagt da. Bort til en gammel fôrkrybbe. Og man kan jo gjette hva han gjorde der. Klødde seg kanskje? Vi stod sikkert i 10 minutter og prata, og iallefall i 5 av de 10 minuttene stod han og klødde og klødde og klødde. Jeg skjønner ikke helt hvorfor han ikke ruller seg, men det har vel noe med at det er så gjørmete ute. Veldig koselig dag Det har vært en kjempehyggelig dag i stallen i dag. Veldig koselig at Gunvor kunne komme og bli med på kjøreturen, det er deilig å bare pjatre med noen man ikke ser så ofte sånn innimellom. Også å høre hvordan det går med hennes to berter. Det er ikke alltid lett å vite hva som surrer rundt oppi hodene deres, men man skulle gjerne visst det! Jeg aner ikke hvor lenge vi var ute å kjørte, men kan tenke meg mellom tre kvarter og en time. Det går jo ganske radig rundt vannet når man traver nesten hele veien. Og Janko var ikke urovekkende sliten heller, tror nesten ikke han blei svett, kun litt våt av det regnet som kom litt nå og da. Et lite tegn på at lille plutt begynner å få litt kondis? Det skulle vel egentlig bare mangle så mye som vi har trent i det siste. Rett og slett en herlig dag! Herlig å få besøk, og herlig hest som var myk og medgjørlig. Koselig!
0 Comments
Leave a Reply. |
BloggenHer leser du om dagligdagse hendelser, funderinger, tanker og skriblerier rundt alt som har med hest å gjøre. Noen med litt mer substans og tyngde enn andre. Arkiv
January 2022
Kategorier
All
|