Kosestund er gull i grunn

I solas stadig mer varmende stråler dukker plutselig de stille øyeblikkene opp - de øyeblikkene hvor tiden tar en liten pause. 

Klokka er ikke mer enn halv ti om morgenen, det har vært nede mot seks-syv minusgrader om natta, og bakken er fryst. Jeg gjør meg ferdig med møkkinga mens jeg kjenner sola stadig tar mer tak både i meg og i den frosne bakken. Bobbie står og slumrer i solsteika - på denne tiden, etter frokost er det vanlig prosedyre. Isco pleier nok å gjøre det samme, men nysgjerrigheten hans klarer ikke la være, så han fotfølger meg mens jeg møkker. Når jeg er ferdig kjører jeg ut trillebåra og gjør meg ferdig med de praktiske tingene før jeg igjen går inn til hestene. Isco står og venter, og jeg setter meg ned i boksen deres sammen med en nysgjerrig Isco som lurer på om jeg har noe godt i lommene. 

Etter å ha sjekket ut og innfunnet seg med at han verken fikk noe godt eller at jeg orket å klø han, så ble vi bare værende sammen. Han stod med hodet på mitt hode og sniffet meg litt i ansiktet. Jeg skal love at det er lite som kiler så mye som noen forsiktige Isco-værhår på kinnet. Slik satt/stod vi sammen - lenge. Han fant til slutt roen sammen med meg, og vi bare var. Slike stunder er ubetalelige. 

Etter hvert kom Bobbie tuslende opp og hun så at jeg satt i boksen. Bobbie er ingen beskjeden frøken, og vet at når jeg er i nærheten så vanker det enten kos eller godbiter. Jeg prøver i blant å fortelle dem at noen ganger så er det hyggelig om vi bare kan være sammen uten krav om noe fra noen sider, men Bobbie synes det er uhørt at jeg ikke kan gjøre noe når jeg først allikevel er der. Og særlig når jeg sitter på et så passende sted som på bakken! Dette sa Damen tydelig i fra om, og selv om bildene ikke er de beste, så måtte jeg bare prøve å få fanget noen glimt av hva som egentlig skjedde. 

Bobbie bare elsker å bli klødd på sin bakre del. Om det er rompa eller bakbeina kommer litt an på dagsformen, men hun er ikke et sekund i tvil om at når jeg er i nærheten og ikke gjør så mye, så bør jeg vitterlig kunne brukes til litt kløing. Jeg prøvde å fortelle henne at vi nå bare satt og koste oss, men hun var en liten smule insisterende kan man si. Hun er nå ganske så søt om jeg får si det selv. 

At jeg i tillegg fikk en superkul økt på utebana med Bobbie etter kosestunden, det satte ikke akkurat en demper på den gode stemningen. Galoppfatningene sitter stadig bedre, og galoppen blir stadig mer taktfast og balansert. Om enn ikke i lange perioder av gangen så begynner jeg virkelig å finne noe godfølelse i galopp også. Det er kult! Og bare tenk. Vi trener galoppfatninger - på utebana, uten det minste av raptus! Det er ihvertfall kult det! 

Og Isco jobber iherdig med å bli kvitt pelsen sin. Litt hjelp fra meg får han innimellom, og da renner det av. 

Alt i alt en veldig koselig dag med pelsballene, for kosestund er gull i grunn ♥