Kurs med godfølelsen

Etter årets siste Michellekurs er vi klare for et halvt år på egenhånd. Nå skal vi fordype oss i detaljer og jobbe oss igjennom alle hjemmeleksene vi har fått til april neste år. 

Årets siste Michellekurs ble (ikke overraskende) en skikkelig hyggelig greie, med et lass av herlige folk, fantastiske hester og super undervisning. Det ble nesten litt intensivt å ha kurs for Michelle både i midten av august og slutten av september for min del. Ikke at det er feil å få undervisning, men jeg føler at jeg etter hvert kurs har så mye jeg må jobbe med, må bearbeide og kjenne på hjemme, at halvannen måned nesten ikke er nok. Men i innsittingen av ny sal er det heller ikke feil å få litt ekstra hjelp, så kurset ble varmt tatt i mot. ​

Et fantastisk bilde som illustrerer så godt hele følelsen på kurset. Foto er tatt av Yvonne Sariberget, og yogamaster er Nina Kråkvik Eriksen. Helt fantastisk!

Et par dager før kurset fikk jeg et innfall at å jobbe for hånden var en morsom greie, så i motsetning til min faste rutine med å ha groundwork og longearbeid første økta, så byttet jeg den nå ut med en økt for hånd. Takket være snille Anna Lene som filmet alle øktene mine (millioner av takk!), så gjør jeg igjen som jeg gjorde etter sist kurs: jeg samler opp kommentarene mine jeg fikk av Michelle under rideøktene våre. For der mangler det ikke på godbiter å ta med seg videre. 

• Kjenn at energien puster fram til hånden. 
• På samme måte som når du sitter der oppe og kjenner alle hestens fire ben i din sits, skal du gå ved siden av henne og kjenne alle fire ben i din kropp. Du skal være alle hestene som går rundt henne i flokken. 
• Tenk at du skal balansere henne i din kropp.

Den brune hesten i front ville aldri finne på å "henge" på skulderen mot verken hesten til høyre eller til venstre. Ei ville den heller funnet på å plutselig stanse, eller løpt fram og hvilt hodet sitt på hesten foran. Det er den flokken rundt hesten vi skal være. Som rammer inn og beveger seg i samme retning.

Bare fordi hun er fin å se på <3

• Kraftoverførselsretningen avslører hvor du må komme inn og korrigere. Overføres kraften ut over utvendig skulder? Finn ut hvorfor den havner der, og korriger problemet. 
• Kraften ligger i rakridning av hesten. Er hesten skeiv eller spent så blir det energiopphopninger der, og energien kan ikke flyte som den skal fram i hånden. 
• Håndens oppgave når man tar en halvparade er å ikke arbeide mot motstand. Ikke skape motstand og ikke imøtekomme motstand, men å avvikle motstand. 

---

• Skal vi ta en halvparade skal ikke resultatet være at vi komprimerer hesten. Vi skal omforme den. Det er hesten som skal gjøre halvparaden, ikke hånden. Hånden skal kjenne at hesten gjør halvparaden. 
• Jeg skal tenke et større sving i min egen kropp i traven. Hun skal gå like mye fram, men med langsommere takt og større sving. 
• Når du jobber i handwork handler det om å oppdage retningen av energi, også forsøke å balansere før energien forsvinner i feil retning.  
• Med pisk på hase/pipe kommer pisken inn og er verdens beste oversettelsesverktøy, for all den energien hun har kan vi forklare at du skal bruke til å vinkle mer her, og løfte bakbeinet bedre inn, senke halen litt til. Ved hjelp av pisken på gitt sted på bakparten kan vi gå inn og forklare nøyaktig hvilket ledd vi ønsker at skal gjøre mer. (Så må jeg bare finne ut av hvilke ledd dét er til gitt tidspunkt - lett som en plett...)
• Jeg skal ber om mer aktivitet bakfra, men passer så på igjennom rammene vi har at den energien ikke skal falle ut, ikke skal falle inn fall inn. Jeg balanserer den til vi finner fram.
• Jeg er rammen som sier "for mye her, for mye der, for lite hit, for lite dit". 
• Bobbies vanskelige oppgave nå er å gi etter når vi vil ha kraft i bakbeina. Det ser man f.eks når hun slår opp. Hun kan uten problem samle, men vi får ikke ettergivende bakbein.

Andre økt ble en rideøkt med fokus på sitsen min. Igjen en hel haug av gode tips og tanker å ta med seg videre inn i høsten og vinteren. 

• Hvor lite rører hun egentlig på seg? Vi lærer å svinge mekanisk, men det er for vår egen del. Etterhvert skal vi ikke svinge mer enn hesten selv svinger. Og det er kanskje mindre enn du egentlig tror. 
• Vår oppgave der oppe er å ikke forstyrre hesten. Det gjør vi ved å sitte i mot, eller å gjøre for mye. 
• I jobben med samling skal hesten lute seg bakover, men gå framover.
• Hvor vil du? Vi vil gjerne ha den luksusen å bare kunne sitte der å kjenne, men det kan vi ikke, for vi må også kontrollere. Vit hvor du vil at veien skal gå. 
• Vår tyngde skal komme fra hodet, ned til skuldrene og ned til innvendig seteben. Svinget vi skal ha skal komme fra hoften, mens overkroppen skal roteres i retningen vi ønsker oss å gå. Men vekten fra innvendig seteben skal ikke flyttes vekk. Begynner vi å svinge i magen flytter vi tyngdepunktet inn-ut-inn-ut, og da blir hesten fort stiv mellom vinglingen også går den og spenner i mot. 
• Rytteren må sitte i hestens bevegelse, uten å forstyrre, verken mer eller mindre. Når hesten ikke går frem er det rytteren som på et eller annet vis sitter på bremsen. 
• Tenk at du skal ha hele overkroppen ned mot innvendig bakben. Helt ned i innvendig bakben. 
• Når hesten skal øke og ikke springer fra rytteren, men bare øker svinget, så har vi hatt en bra samling. Har hesten hatt en komprimering vil hesten løpe når den slippes ut igjen.
• Desto bedre fram og ned i balanse vi kan komme, desto bedre samling.
• Vi kan ikke samle bedre enn vi kan komme ut igjen.
• Beviset på samlingen vi hadde er økningen. Kan vi ikke komme ut av en samling har vi ikke hatt en samling.
• Samle aldri mer enn vi kan komme ut.

Tredje timen ble også en rideøkt, med flere gode innspill:

• Vi har hørt det før, men det skader ikke å gjenta: Less is more. 
• Tenk når du rir travers på diagonalen at du skal føre retningen med din egen ytterskulder.
• Tenk at du har sverdet i din høyre hånd når du rir på venstre hånd, og du skal over diagonalen for å hugge ned noen.
• Jeg har nå muligheten til å starte med å drive Bobbie fram. Det er noe vi har jobbet for å få til helt siden jeg fikk henne. Det at hun nå kan jobbes mer fram gjør at vi kan begynne å gå fram også i samlingen, og ikke stoppe opp. 
• Kjenn at du kommer ned i ettergivende bakbein når du tar halvparader. 
• Først tar du vekten tilbake, så kan du drive fram (= samling i bevegelse). Start med en halvparade og kjenn at du får lov å komme tilbake. Så kan du begynne å tenke framover. 
• Et trykk med innersjenkel skal føre til at innvendig ben kommer fram!
• Hun prøver å unnvike jobben med å ta vekt på begge bakbeina ved å gå travers. Målet mitt er å holde henne så rett som mulig i en versade. Så det er ikke viktig hvor mye hun samler, men at hun begynner å bære seg på begge (!) bakbein. 
• I trav: Jobb med å tenke litt versade, litt travers, litt bevegelse rundt i ridehuset. Litt mer bøyning, mindre bøyning. Sånn at jeg ikke får det hastig, men stille og komfortabelt i trav. 
• Det at du stiller og bøyer mer skal gi deg et større løft over utvendig skulder. 
• Tenk at Bobbie er en karusellhest. Jeg skal være stangen som går rakt igjennom hesten. Hun får ikke legge omdreiningspunktet ved å legge vekten over ytter framben (eller innvendig for den saks skyld). Omdreiningspunktet skal være i min sits.
• Når jeg stiller og bøyer mer skal hun bli tilbake og få bogen rundt fra din sits og bakdelen ut bakom din sits. En riktig stilling og bøyning er ikke kommet igjennom hvis hesten blir mer på bogene.
• Tenk at du våger å la bakdelen falle litt ut, så lenge hun ikke kaster seg fram på sine skuldre. 
• Tenk å hente innvendig bakbein mer fram og ut, under deg selv (på volte i trav). Våg å tenke at innvendig bakbein kan komme langt ut (dette for å motvirke Bobbies ønske og løsning om å gå i travers). 
• Hjelp innvendig bakbein til å gjøre arbeidet. Sitt ikke for tungt i ryggen. 
• Mer stilling er bra. Det gir mer løft på utvendig skulder. Vær ikke redd for bøyning, så sant det er en riktig bøyning fra din sits. 
• Tenk gjerne en liten galoppfatning og gjør samlingen derifra. 
• Vær oppmerksom på når du samler at du har henne mer rett.
• Stilling! På begge sider: Stillingen skal gi deg rotasjon, som gir løft i ytterskylder og gi deg bøyningen i innerskulder. Får man til dette kan ikke hesten lande på skuldrene. 
• Det er veldig tydelig når Bobbie begynner å trave i diagonalen eller om hun bare lander i diagonalen. 
• I galopp: Når jeg har overskudd til det skal jeg få mer stilling og bøyning også i galoppen. Og med tiden skal jeg våge å sitte mer og mer tilbake i overkroppen. 

Hjemmeleksen ble egentlig kort fortalt: Stille og bøye mer bare for å bli enda mer smidig og løsgjort, samt fortsette og få fram i alt hva jeg gjør. ​Den der forståelsen av fram blir stadig mer tydelig for meg, og det er spennende. 

Det jeg var aller mest stolt over er Bobbies tilstedeværelse på kurset. Selv om dørene var åpne og hester beveget seg utenfor, så beholdt Bobbie konsentrasjonen og var med meg akkurat like mye som hjemme. Det har jo vært litt av problemet vårt tidligere på disse kursene, at hjernen har ligget igjen hjemme. Det var jo såpass av jeg faktisk vurderte å få Michelle hjem til stallen istedetfor å kjøre Bobbie vekk på kurs, men denne gangen gikk det over all forventning, og følelsen var bare supergod. 

Nå har det jo gått litt tid etter kurset, og vi er i full gang med å jobbe både med smått og stort. Er det en ting som er sikkert, så er det at vi gleder oss veldig til et nytt kurs med Michelle i 2016 for å få ting enda mer på plass. Samtidig er det veldig godt å ha tanker og betraktninger å se tilbake på og ta med seg inn i arbeidet.

Hvis du ønsker å delta som teorideltaker på Michellekurs i 2016 er det to muligheter: 23. og 24. april i Hamar, og 9. til 11.  september i Drammen. Ta kontakt med meg for mer info, eller sjekk arrangementsidene på Facebook (linkene). Jeg håper jeg ser mange av dere på kurs i 2016 - jeg og Bobbie gleder oss i alle fall veldig mye!