Lang, lang trimtur!

16.11.06 Meldte meg på distanserittet som skal være her i helga i går, så tenkte jeg skulle prøve å ri løypa i dag for å se hvordan den var. Problemet var at jeg ikke visste hvor veien gikk. Jeg fikk veibeskrivelse av Ingvild og la med godt mot ut på tur. At hodelykta var gåen, og at det begynte å bli mørkt var ikke helt noe jeg ville tenke på. La ut på tur, og kom meget svett tilbake. En veldig fin tur faktisk. Janko fikk trimma seg, og han var særdeles oppmerksom. Artig dag! Også har jeg fått pakke her i fra (hest.no) fordi jeg ble ukens blogger, og DET var en veldig, veldig positiv overraskelse det!

Turbofart
Kom opp i stallen rundt halv fire etter jeg hadde vært på postkontoret og henta pakke fra hest.no. Hadde ikke tid til å pakke opp når jeg hadde henta den, for målet var å komme meg ut å ri fortest mulig. Jeg ville ri før det blei mørkt! Kom opp i stallen, henta Janko fra paddocen. Stakars hesten, han var glovarm under dekkenet! Møkkatemperaturer her altså! Når jeg stod opp i dag (klokka 09.30) var det nøyaktig 10 grader ute. I november! Hvordan i alle dager er det meninga at man skal klare å ha et normalt hestehold med slik temperatur bare plutselig en dag i november? Uhørt. Jeg skal iallefall kjøpe meg nytt dekken, helt uten fôr, som han kan få stå med høst og vår. Og snakker om det. Han har jo satt ganske god pels, men han har stått med et 280grams dekken den siste halvannen uken (og blir antagelig å stå med det en stund til, for jeg har ikke annet foreløpig). Er det nå krise om jeg setter på han et tynnere dekken? Det kan da vitterlig ikke være det så varmt som det er i været nå. Han har da ikke gått glipp av noe pelssetting? Nei, jeg klarer virkelig ikke tro det. Så altså, tynnere dekken skal anskaffes. Vel, jeg henta Janko og børsta over han og salte på på en to tre. Møkkinga bestemte jeg meg for å ta etterpå. Nå var det viktig å få utnytta dagslyset. Heldigvis er jeg litt langtenkt, så reflekser var på. Janko og jeg var klare for tur.

Lang tur med masse løping
Tenkte jeg måtte utnytte sjansen jeg har til å jogge litt på tur. Vi skritta bort til ridebanen, og trava derifra. Hadde og noen strekker med galopp. Første gangen jeg fatta ba jeg om venstregalopp uten at jeg tenkte over det. Han fatta høyre, og jeg tok ned i trav igjen og fatta ny venstregalopp. Jeg merka tydelig forskjell på galoppen nå. Han har så mye lettere for å bære seg i høyregaloppen enn i venstregaloppen. Det er mye bedre rytme og mye bedre flyt i høyregaloppen. Men, vi rei nå litt i venstregalopp og brøyt av til trav igjen. Merka et par ganger at han stoppa mye fortere om jeg ga helt ut på tøylen istedetfor å sitte å dra. Det tok uheldigvis ikke lange tiden før han skjønte at når jeg ga ut på tøylen så var han "fri", så da nytta ikke det lengre. Sånn alt i alt var han overraskende fin å myk i munnen i overgangene nedover. Jobba en lang, lang strekke i trav og galopp før vi gikk ned i skritt igjen. Skulle prøve å finne en vei inn til venstre. Ikke så lett. Fant etterhvert en vei, og gikk inn der. Trodde kanskje det var feil vei, men jeg orka ikke snu. Det var en fin igjengrodd traktorvei, så bakken var kupert og fin. Janko måtte virkelig tenke hvor han satte beina. Deilig å finne noen slike stier også, ikke bare mil på mil med grusvei. Etterhvert kom vi oss til noe som kunne ligne på veibeskrivelsen jeg hadde fått av Ingvild. En steinbru og en åpen plass. Joda, vi prøvde å følge veibeskrivelsen igjen, og det så sannelig ut til å funke. Trava opp en liten bakke mot hovedveien, og skritta over hovedveien. Nå visste jeg iallefall hvor jeg var sånn omtrent. Til tross for det måtte jeg jo ri den veien jeg hadde fått beskrevet, en vei jeg ikke ante hvor gikk. Jeg rei opp en bakke. Hadde bestemt meg for å ta resten av turen i skritt, for Janko var ekstremt sliten. Det tar på for en liten gullars å løpe i oppover og bortoverbakker. Han pusta og peste som bare rakkern, men skritta villig på. Rei slik jeg kunne forstå at veibeskrivelsen var, og havna tilbake på hovedveien igjen (noe som var målet). Skritta ned den, et ganske langt stykke på asfalt uten gatelys og smalt. Var særdeles glad for reflekser da ja. Alle bilene som kom forfra og bakfra så meg. Flott! Skritta tilbake til stallen, med en liten innlagt omvei, og Janko skritta utrolig godt frem siste delen. Satt uten stigbøyler og lot han bare gå. Hadde et par sjekk-stopp, bare for å gi beskjed om at jeg liker å vite at han ikke tror han eier hele verden. Når han så en hest tusle foran seg fikk han inn 5-giret og spant avgårde i et skritt jeg omtrent ikke har sett maken til. Litt av en energiklump! Også med tanke på at vi hadde løpt så mye! Skritta side om side med den andre hesten et lite stykke før vi tok av opp mot stallen. Jeg hoppa av, løsna salgjorden og leide han siste delen opp til stallen. Tydelig sliten og svett hest, men både jeg og han var veldig så fornøyde!

TulleJanko
Janko hadde noen morsome ting for seg på turen i dag som jeg ikke har opplevd før, tenkte jeg skulle ta dem litt samla her. Det begynte med at vi kom oss ned fra stallen og ut på fortauet. Da satt jeg, som vanlig, på lange tøyler og fokus på alt og ingenting. Plutselig spretter han frem, tar totre galoppsteg før jeg fikk stoppa han og roa ned. Må gudene vite hva det var han reagerte på, men det var egentlig ganske greit å oppleve det, for jeg satt som klistra i salen og han stoppa fort igjen. Null problem! Det blåste en del i dag, så refleksdekkenet blåste litt opp og hang litt skeivt noen ganger. Først og fremst var det litt ekkelt å ha noe blafrende på siden av seg, så det måtte han jo støtt og stadig snu seg bak for å sjekke hva var. Siden det også han skeivt snudde jeg meg bak for å rette på det, men det var jo kjempeskummelt, så da var det best å trave litt, så kanskje vi løp fra det skumle. Dette måtte jeg gjøre et par ganger, og det var like skummelt hver gang. Refleksdekken på rompe er megaskummelt må vite! Så oppførte han seg veldig greit, helt til han var lei av å gå på tur og vi hadde vendt nesa hjemover. Han har gått den veien vi gikk kun en gang før, men han må ha kjent seg igjen, for det var der han virkelig satt opp farta. Først begynte det med at vi skulle ri forbi en lastebil som stod parkert, uten folk. Nei, sannelig, det skulle vi IKKE! Fatter og begriper ikke hva Janko var så nervøs for med akkurat den bilen, men den var visstnok livsfarlig. Han bråstoppa og stirra. Jeg pusha han litt mer frem, og han tok et steg før ny bråstopp og stirring. Jeg rei jo som vanlig på lange tøyler, så han prøvde å snu og gå tilbake. Jeg styrte han riktig vei og pusha han litt mer forbi. Han sneik seg forbi helt ut i den motsatte grøftekanten og holdt et GODT øye med den hele veien mens han gikk forbi. "Joda, mamma. Lastebiler ER megasvære, dritskumle, hestespisende monstre! Jeg vet det jeg!" Snodige hesten altså. Men, fikk han forbi uten større drama, og er egentlig ganske fornøyd med det. Videre kunne jeg ikke annet enn å le. Vi rei ned fortauet ved en bilvei. Janko er jo helt trafikksikker, så det er jo ikke noe problem. Men akkurat i dag, med litt ekstra vind, litt ekstra varmt og hest programmert på vei hjem så blei det jo litt morsomt. Vi skritta pent og pyntelig ned veien før det kom en bil bak oss. Bilen hadde jo selvsagt lys, og lys lager som alle vet skygge. Og akkurat den ene bilen, på det ene stedet akkurat der og da gjorde sånn at det dukket opp en hesteslukende skygge rett foran Janko som han måtte bråbremse for, for så å tusle fornøyd videre fordi han klarte å skremme den vekk. Er sikker på det var det han selv tenkte. I dag har vi rett og slett hatt det artig på tur. Morsomt når han gjør litt sære ting også, så lenge det ikke blir for masse av det.

Tilbake for å kose
Selvsagt kunne vi ikke la være å kose i dag. Med en gang jeg hadde salt av Janko klødde jeg han bare litt på manken. Svupp sa det, og koseleppa var fremme. Da hadde jeg jo ikke hjerte til noe annet, så jeg henta en børste og begynte å klø. Klødde manke og rygg, og han så veldig ut til å nyte det. Er så godt å gjøre noe godt for hesten! Åh, klarer jo ikke slutte heller. Måtte det tilslutt da armene mine blei helt kake. Møkka over boksen hans rimelig kjapt mens han stod der inne slik at han skulle få muligheten til å rulle seg. Jeg var 100% sikker på at han hadde lyst til det. Han stod bare å hang, tydelig en slitsom tur ja. Men, skal man bli Ragnhilds beste liten guling med masse muskler og god kondis, så må man svette litt!

Rulle
Det slår jo virkelig ikke feil. Etter jeg hadde møkka og Janko hadde fått tenkt seg litt om slo spådommen min ikke feil. Det var ned å rulle, og rulle og rulle. Veldig fornøyd hest tydeligvis. Godt å komme hjem i god, varm boks.

Sliiiten hest
Janko så mest ut som en curlyhest fordi han var så svett, men det er jo så varmt her for tiden, så akkurat det ser jeg virkelig ikke på som et problem. Janko stod å hang og orka ikke spørre om mat en gang. Han bare stod helt stille og slappa av. Jeg var veldig flink og pussa over utstyret. Tok alt fra hverandre og pussa godt over det. Det har vært så mye ute i regnet i det siste, så det var stivt som bare rakkern. Det blei iallefall mye mykere, så jeg hang det opp, fortsatt fra hverandre og lar det henge sånn til i morra.

Hjem å pakke opp pakke
Jeg blei jo ukens blogger i forrige uke og jeg fikk spørsmål om å gi adressen min slik at jeg skulle få tilsendt en liten premie. Den kunne jeg hente på postkontoret i dag, noe jeg også gjorde. Tenkte ikke så mye over det da jeg henta pakka, men da jeg kom hjem var jeg litt overraska over hvor stor pakken var. På hest.no sine sider stod det at jeg skulle få hestealmanakken, en hestebok og en hest.no caps.

Jeg åpna pakken, og fant til min store forundring (og virkelig glede) boka ”hesten din”, TRE hestealmanakker, TO capser (en rød og en blå) og en herlig god fleece jakke! Snakk om positiv overraskelse! Det var virkelig en artig ting å få.

Måtte jo selvsagt prøve jakka og capsen på, og posere litt for kamera. Det skal ikke så mye til for å glede meg, og denne gaven kommer jeg til å leve lenge på! Alt i alt har det vært en skikkelig herlig dag i stallen og etterpå. Nå har jeg ikke noe forelesninger fremover, så nå har jeg absolutt muligheten til å trene litt på litt mer gunstige tider enn på kvelden. Må bare huske på å lese litt til eksamen fremover også. Men det skal nok gå riktig så bra. Kose oss skal vi!