Langtur med fres (bilder + video)

14.01.07 Det har kommet litt snø i løpet av natta, så jeg tenkte at det kanskje kunne gå an å få hoppa littt på banen i dag. Evig optimist. Optimismen min viste seg ganske fort å bli lagt i grus (evt. snø), så det blei en lang tur på Linn og meg istedet. Og for dere som ikke har gode turmuligheter hos dere, finn frem anti-misunnelses-kremen og smør dere godt inn!

​Lang tid til pusling
Dro opp i stallen klokka ett, og plukka opp Linn på veien. Tenkte jeg kunne prøve å være litt rask i stallen i dag, så jeg kanskje fikk lest litt på kvelden. Skolearbeid må liksom prioriteres, men jeg er skikkelig dårlig på prioritering. Føler jeg bør bli litt flinkere på den fronten ja. Vel. Det har jo da kommet litt snø i løpet av natta, og det er alltid like spennende å kjøre opp bakken til stallen. Enten så går det, eller så går det ikke. I dag gikk det akkurat. Får se i morra om det går da og, håper det. Om ikke det går må jeg parkere et stykke unna og gå opp. Men det går vel det også.

Jeg møkka over boksen til Charlot og Janko sin før jeg ordna fôr og vann. Da det var gjort henta jeg Janko i paddocen, og tok han med inn. Kledde av han dekkenet og starta den berømmelige kampen mot pelsen. Her er det ikke mye kampen for tilværelsen, her er det kampen mot pelsen. I dag følte jeg at jeg satt inn et ordentlig nådestøt, da jeg stod sikkert i en halvtime og gnikka og gnukka løs pels fra han. Det befinner seg jo fortsatt endel pels på lille klumpen (jeg skal vel ikke påstå at jeg ser noe særlig forskjell fra noen dager tilbake, men det kommer seg vel). Børsta over med rotbørsten før jeg henta hodelaget og varma bittet lenge og vel. Linn ville være med bort på banen og se om det funka å hoppe, så vi salte på og var klare for å ri bortover. Janko var skikkelig klar for å dra ut. Stod i hjørnet av boksen, slappa helt av, og bare tok livet med ro. Jeg rir jo i sprangsalen til Lena nå, og det er litt morsomt med gjorden der, for jeg må virkelig passe på å etterstramme den, for om jeg ikke gjør det er det meget stor fare for at jeg en gang blir liggende strødd utover bakken med grus langt ned i halsen. Janko skal iallefall ha det at han er flink å blåse seg opp!

Endring i planer = videofilming
Vi skritta opp mot banen. På veien møtte vi på Janita som var litt skeptisk til hvordan det ville være å hoppe på føret i dag. Men vi måtte jo opp og se, så vi rei videre, og opp til banen. Da vi kom opp dit var det et lag med snø øverst, men det skulle veldig lite til for at hestene kom helt ned til grusen, og den var beinhard, så jeg konstanterte med at det ville bli for hardt å hoppe. Vi la heller ut på tur. Ikke visste vi hvor vi skulle, men Janita snakka om at en traktor hadde kjørt og lagd fint spor oppover en skogsvei, så vi tenkte kanskje vi kunne prøve den. Jeg satt meg med stigbøylene i kryss over salen, så jeg blei sittende uten Tenkte det kunne være greit å få litt balansetrening, pluss at jeg kanskje ikke ville bli så kald på beina da. Bortover veien vi rei var det flott føre, så jeg spurte Linn om vi skulle trave. Joda, og vi travet. Jeg rei først lett på Janko (uten stigbøyler), og følte faktisk jeg klarte det ganske lenge. Men gud så slitsomt da! Måtte bite i det sure eple og sitte nede en periode. God trim iallefall! Vi trava et ganske godt stykke, og Janko var den første delen ganske stressa og løpete, men når han fikk tenkt seg litt om var det egentlig helt greit å gå i et rolig tempo, og i en fin og avslappa form. Da var han jo virkelig helt nydelig å sitte på uten stigbøyler. Kanonflott.

Vi roa etterhvert ned til skritt, og rei bortover traktorveien. Tusla i rolig tempo oppover, og hestene fikk litt tilbake pusten. Da vi hadde kommet oss litt avgårde trava vi litt igjen før vi fatta en "rolig" galopp. Jeg satset på å ri uten stigbøyler i galoppen også, så ville ha det litt rolig. Janko var ikke helt enig, men vi klarte å inngå et delvis kompromiss om en okei fart etterhvert. Brøyt av til trav og skritt før han blei for sliten, og fortsatte å skritte oppover. Så en sånn fin bakke hvor man hadde god utsikt nedover, og tenkte på at det ville vært artig å ha film av meg og Janko i galopp oppver. Som tenkt, så gjort. Linn stilte opp som fotograf, også var det bare å ri litt ned i bakken og galoppere opp. Første gangen bråsvingte Janko inn til Fix, noe som kom litt uforbered på meg. Jeg tok han med litt lengre opp før jeg snudde, rei ned igjen og rei en gang til. Kjempegøy! Videoen kan sees [link=http://www.ragnhild.notepad.no/diverse/snolek.wmv]her.[/link]

Snill traktormann
Da vi begge hadde galoppert litt for kamera fant vi ut at vi kunne ri inn en helt snødekt vei (om det er vei en gang veit jeg faktisk ikke), og som tenkt så gjort. Jeg kravla meg opp på Janko og vi satte fart innover. Hestene vassa i snø til knærne, og pusta og snøfta der de tråkka seg fremover. Skikkelig søte! Linn og jeg fant etterhvert ut at vi kunne snu, da det blei litt usikkert å ri videre oppover med 30 cm snø på steder vi ikke helt veit hvor veien går, eller om det faktisk går en vei.

Da vi kom tilbake til traktorveien fortsatte vi litt oppover fordi vi ville se hvor langt opp vi kom. Etter vi hadde gått 30 meter opp så vi det kom en traktor nedover mot oss, så vi snudde for å gå inn veien vi hadde utforska. Fix er ikke helt trygg på biler, og en svær traktor er liksom ikke det kuleste å møte. Vi stoppa og venta, og da traktormannen kom ned til oss så vi at han hadde laaaange tømmerstokker bak seg. Han stoppa traktoren da han kom ned til oss, og vi lurte litt på hvorfor. Han åpna døra og spurte veldig pent om det var mulighet for at vi kunne ri et annet sted, da hestene tråkka opp ned til grusen, og han var litt avhengig av å ikke få sand i tømmeret sitt. Han spurte på en så pen måte, at vi kunne jo på ingen måte si noe annet enn at vi såklart skulle ri et annet sted. Det er så bra med folk som faktisk har vett til å spørre pent istedetfor å kjefte oss sønder og sammen. Såklart skal vi ikke ri der når vi får en god forklaring på hvorfor vi ikke kan ri der! Vi droppa da vår videre utforsking oppover og skritta heller ned og tilbake mot ridebanen og med nesa vendt hjem.

Rundt vannet også? Hrmf!
Vi kom etterhvert forbi ridebanen og ut på den veien som til høyre går hjem, og til venstre går ned og rundt vannet. Linn og jeg hadde bestemt oss for å ri rundt vannet, men Janko var ikke helt enig, så han måtte først protestere litt ved at han måtte hardt prøve å gå til høyre, og snu og gå tilbake. Når han skjønte at han ikke fikk lov til det gikk han i et tempo som ligner det tempoet en skilpadde har i sirup. Det var helt utrolig. Hele veien nedover til Vassbotnen gikk han bare og furta. Etterhvert klarte han å legge fra seg tanken på at motsatt vei var hjemover, og tempoet økte. Da vi kom til fotballbanen gikk Janko saktere igjen før han stoppa helt. Han skulle på do. Er man ute på lang tur, så såklart må man ha tissepause. Han stilte seg med beina fra hverandre, stod sånn i ti sekunder eller noe før han ombestemte seg og gikk videre. Var tydelig ikke god nok plass å tisse på. Videre var det tydelig at han virkelig måtte på do, for han søkte ut i grøftekanten og snuste og gikk sakte. Da vi hadde gått et lite stykke til måtte han bare, og ut i grøftekanten med han. Han kom omtrent med et lettelsens sukk da han var ferdig, og han skritta videre og hjem til stallen. Vi hadde skritta hele veien rundt, så hestene var godt utskritta da vi kom hjem igjen. Vi kikka på klokka, og etter litt treig hoderegning fant vi ut at vi hadde vært ute i to timer. En koselig tur både for oss og for hestene.

Lotten
Janko rulla seg da vi kom inn, så jeg børsta fort over han og slang over han ulldekkenet før jeg satt han ut. Han pleier ikke rulle seg ute, og det var opphold, så jeg regna med det skulle gå greit at han bare stod med ulldekkenet. Han var litt furt fordi han blei satt ut. Klokka var jo tross alt fem! Men Ingvild hadde enda ikke vært i stallen, så jeg tenkte at hun kunne få ta han inn når hun kom, noe hun gjorde. Så var det Charlotten sin tur. Jeg var så forfrossen i bein og tær, at jeg tenkte det holdt med ridning for meg. Henta henne i paddocen, spylte beina hennes og tok henne med inn. Vel inne i boksen kledde jeg av henne dekkena, og koste og børsta henne. Prøvde også å få tatt noen bilder av henne, noe hun var heller uenig i. Selv om det ikke synes så veldig godt på bildet, så er hun riktig så søt. Kledde på henne bh-en og dekkenet henes og sa hadet til henne. Henta en gulrot på salrommet, tok den med ut og ga den til Janko før jeg forflyttet meg fra stallen og hjem. I morra får jeg se hva jeg finner på. Tømmekjøring, barbaktur, jeg veit ikke. Noe rolig blir det nok.