LongeBobbie på film

Etter syv vide og syv brede har jeg endelig fått til teknologien slik at den spiller på lag med meg. Det resulterer i en longeringsfilm av Bobbie.

Sånn sett bort i fra at jeg har innsett at filmkameraet mitt er totalt utdatert, så blei det nå (til slutt) en liten filmsnutt av longeøkta Bobbie og jeg hadde på søndag. For det første: Tusen takk til Anna Lene som kom for å filme! Vi avtalte å møtes klokka ti søndags morgen. Da var jeg rimelig sikker på at jeg ville få hallen for meg selv. Tanken var god den, problemet var bare at fire andre hadde tenkt samme tanken. Så på det meste var vi fem stykker i hallen, hvorpå da jeg krevde min plass med longering. Ikke helt etter planen.

Jeg skal alldeles ikke klage på Bobbie, som virker til å bli daffere og daffere for hver nye hest som kommer inn i hallen. Mentalt var hun akkurat så tilstede som hun skulle være (om enn noe uengasjert), men min konsentrasjon blei det litt verre med når man har så mange surrende rundt seg. Derfor blei økta nok ikke den mest optimale, men den blei nå slik den blei, så får jeg ta på min kappe at ikke ting gikk helt som ønsket.

Jeg kan i grunnen si masse om filmen. Først og fremst så gikk redigeringa litt bananas, da dette er første filmen redigert i nytt program. Noen barnesykdommer blei det, men satser på at neste blir bedre.

Ellers er jeg jo egentlig veldig fornøyd med Bobbie minus litt manglende energi. Bare så det er sagt, så er hennes "levade"-forsøk er alldeles ikke noe jeg ber henne om, men at de kommer på venstrehånd er ikke tilfeldig. Mye lettere å gjøre slikt enn å utfordre det venstre bakbeinet sitt.

Det jeg egentlig er mest fornøyd med er vendingene i trav, for hun har hatt en tendens til å eksplodere (og da mener jeg eksplodere ut i en bukketirade av en annen dimensjon) når jeg har bedt henne vende i trav. Det kom seg merkelig nok når jeg klarte å endre kroppsspråket mitt litt. Rart det der! ;)

Galoppen kommer seg absolutt, og det er ingen tvil om at høyrehånd er lettere enn venstre. Men bare det at hun klarer å fatte på venstre er en stor glede! Og videoen viser også vår første galopp-trav-galopp-overgang, noe vi aldri har prøvd før. Veldig artig!

(og at jeg er lat og ikke stiller henne opp korrekt i den vektforskyvingen på venstre hånd er bare tull...)

Så noe er bra, mye skal bli bedre, men sannelig er jeg stolt av frøken fryd som har kommet et godt stykke i longelina. Jeg skal se om jeg en dag får gravd fram noen videoer av longering da jeg var i Danmark, jeg lurer nemlig på om jeg har det. Jeg har iallefall et minne av å henge med rundt i longelina, med en frøken som var alt annet enn selvbærende. Og galoppen var jo ikke tema en gang. Vi la jo longeringa på hylla fordi det ikke var hensiktsmessig. Nå begynner arbeidet å svare seg, og artig er det! Og vi gleder oss masse til veien videre!