Longering for første gang

14.11.06 Siden vi rei på banen i går, og han har blitt ridd på tur i helga visste jeg ikke helt hva jeg skulle finne på i dag. Hadde ikke lyst å ri på tur, Ri på bane var uaktuelt, for det gjorde vi nok av i går. Kjøre? Nei, frista ikke det heller. Så datt det ned i hodet på meg. Longering selvsagt! Så longelina blei gravd fram fra det mystiske skattekammeret av en kasse jeg har, og jeg kom på, i det jeg skulle begynne å longere han at jeg ikke hadde noe som helst peiling på om han var blitt longert før. Så det skulle vise seg å bli en interessant erfaring for oss begge.

Pussing og påsaling av meg
Møkka som vanlig over boksen til Janko. Det er like fascinerende hver gang. Det ser ikke ut som om han har noe som helst med flis igjen i boksen, så jeg møkker ut tiss og bæsj og drar ned fra kantene. Vips så har boksen masse flis. Ikke lett med hest som ruller alt oppetter veggene. Jeg priser meg bare lykkelig for gummimatta i bunn av boksen, der han ligger, jeg. Fant også ut at han streiker litt mot mulitivitaminene sine nå. De lå igjen i bunnen av krybba. Tror vi skal ha liten periode uten vitaminer snart. Henta Janko ute, og han tusla inn etter meg. Å få han til å komme når jeg roper er bare å drømme om har jeg funnet ut. Så jeg må nok bare belage meg på svømmeturen i paddocen for å hente han. Det er heldigvis ikke så gjørmete der de står nå, så Janko var faktisk ikke gjørmete på beina i dag i det heletatt. Børsta lett over han, og tok på han hodelaget. Planen var å ri barbak bort til banen, og bare longere litt uten innspenning, bare så han fikk litt trening. Åse-Lill kom i stallen mens jeg holdt på, så vi bestemte oss for å ri bort til banen så jeg fikk longert, også ri rundt vannet etterpå. Koselig! Jeg kledde på Janko det han skulle ha på seg, altså hodelag og beinreflekser. Så var det min tur. Jeg føler meg jo som om jeg skal til nordpolen når jeg rir for tiden. På med ytterjakke (bruker ikke det når jeg er inne i stallen), regnbukse, regnjakke og refleksvest uttapå det igjen. Så da var både hest og jeg påsalte og klare for å vende nesen mot banen.

Skjønner han poenget?
I det vi kom inn på banen og jeg hoppa av for å feste longelina falt det meg inn: Har han egentlig blitt longert før? Veit han hva dette går ut på? Festa longelina, og stelte meg litt bak han og smatta. Han gikk frem og fint ut på volte. Joda, longering har han vært borti før. Ikke så veldig uventet egentlig, men det er jo alltid spennende. Han gikk fint i skritt. Litt for avslappet noen ganger, var redd han skulle snuble i longelina innimellom. I trav stressa han endel, så mye gikk med på å roe ned der. Men han hadde perioder hvor han gikk riktig så fint. Synes han var veldig flink.

Galopp i longe
Noe av poenget med at jeg ville longere var for å få han til å galoppere litt på volte. Det skulle vise seg å være særdeles interessant for ikke å snakke om slitsomt! Antagelig mest slitsomt for lille plutt, men det blei sannelig slitsomt for meg og, for jeg blei dratt litt hit og dit de gangene Janko fant ut at: "Jeg vil IKKE galoppere på volte mer, det er SLITSOMT og jeg GIDDER ikke, jeg vil skyte ut skulder som bare rakkern, vende hodet innover mot Ragnhild sånn at jeg får en veldig god unskylding til å plutselig bytte vei. Hun stod jo vitterlig foran meg og sperra for meg!" Vi hadde en del raske vendinger som kom litt overraskende kan man si. Han tok ekstremt tak noen ganger og løp som bare rakkern. Klarte å holde igjen og fikk han fram igjen, men det blei litt krangling om hvilken vei han faktisk skulle gå. Jeg har jo som utgangspunkt å stå så stille som mulig når jeg longerer, men det var stein hakke umulig når jeg longerte Janko, i og med at han vendte seg såpass inn mot meg noen ganger, slik at jeg faktisk fikk han bak meg, og da sier jo egentlig jeg at han skal snu. Jeg står jo i veien. Men! Han hadde sine fine stunder også! Jeg så et par flotte steg i galoppen innimellom. Det var dog mot gjerdet. Tydelig at han enten synes det er godt å ha gjerdet å støtte seg på, eller rett og slett øyner sjansen til å stikke på den åpne delen av volta, for det var alltid der han stakk. Akkurat på samme sted som han har stukket når jeg har ridd han også. Rundpaddoc hadde vært genialt. Men vi krever ikke alt, vi skal nok klare å få orden på galoppen uten rundpaddoc.

Sliten Janko og varm meg
Vi jobba ganske lenge i longe, men var flinke til å bytte vei. Når han først hadde fått galoppert litt er han, som i ridninga, utrolig seig å få ned igjen. Å høre på stemme gidder vi ikke. Så det blei uttallige runder i trav før vi endelig endte med å fiske han inn og roe ned til skritt. Etter et par krangler med om vi skulle skritte på høyre eller venstre hånd fikk jeg viljen min, og vi skritta litt på høyre hånd. Tok av longelina og klappa han masse. Til tross for litt uenigheter både om det ene og det andre, så synes jeg vi kom godt ut av det. Har veldig lyst å prøve å longere litt med to tøyler også (tømmekjøre, lang-tøyle-dressur, kall det hva du vil, jeg gjør det ut i fra egen tankegang). Da blir det dog bare i skritt og trav og på sporet i første omgang, men vi får se hva vi får tid til. Mulig det blir å fredag, jeg får se. Men, tilbake til longeringa. Tok av han lina og spratt veldig elegant opp på han (fra gjerdet på ridebanen). Det er ikke bare bare å hoppe på med fullt regnutstyr. Kom selvsagt på at jeg hadde lagt ned vantene mine på bakken, joda. Av igjen, og prøve å komme seg på. Det skulle ikke gå like greit. En vaklevoren benk var uaktuell. Janko synes han hadde vært snill nok med å stå pent en gang når jeg skulle hoppe på fra gjerdet, så å stå pent en gang til var ikke aktuelt. Klarte etter fire forsøk å dra meg opp på han fra gjerdet i det han gikk. Elegant? Ikke akkurat. Men på hesten satt jeg iallefall!

Rundt vannet
Åse-Lill og jeg tusla rundt vannet, noe som var veldig koselig. Mørkt, men koselig. Vi prøvde også å trave litt. Janko gikk veldig rolig å fint. Jeg har jo ikke prøvd å trave barbak på han før, men det frister absolutt til gjentagelse! Følte jeg satt som støpt på han. Godt og varmt også. Kom oss etter en stund rundt vannet og hjem i stallen. Og vel hjemme i stallen kunne den daglige rutine ikke droppes. Dog, litt endring i rekkefølgen i dag. Kløinga kom først, også på do etterpå.

Lille rulle
Og etter kløing og dopause kan vi ikke glemme rullinga, og den kom selvsagt også i dag. Han er så søt når han ruller. Det er noe eget med følelsen man får når ens egen hest ruller. Og etter vi har rulla må vi selvsagt riste så flisa fyker. Vakker liten klump!

I morra og fremover
I morra er det Helle som skal ha han, så da blir det fri på meg. Dagen skal virkelig brukes til skolearbeid. Eksamen nærmer seg med stormskritt nå gitt. Også er det snakk om distanseritt til lørdag. Ikke lange greiene, tror det er snakk om 1,5 mil eller noe rundt der. Veit ikke helt hvor løypa går, men regner med det blir merka greit. Hadde vært litt gøy og vært med, tatt det som en trimtur. Jeg får se, skal melde meg på i morra om det blir noe av. Har litt lyst tror jeg. Jeg får sove på det. Torsdag tror jeg kanskje det blir bane igjen. Mulig litt mer sprang? Galoppjobbing? Stusser kunne kanskje vært en idé for å roe ned tempo. Jeg får se hva jeg har lyst til, og hva lille plutt tenker. Åh, så herlig det er å pusle rundt med hest!