Longering i snøen

22.01.07 Det har virkelig lava ned med snø i dag, så planen min om longering i snøen et annet sted enn på banen synes å virke fryktelig smart. Men..

Snøsnøsnø
Jeg tenkte meg i utgangspunktet opp i stallen i ni-tiden i dag og gjøre alt ferdig før skolen, som begynte tolv. Seint i går kveld sjekka jeg fronter og fant ut at forelesninga klokka tolv var flytta til kvart over ti, så da røyk jo den planen. Jeg skulle være ferdig på skolen klokka fire, så tenkte jeg da kunne dra rett opp i stallen. Dro opp på skolen klokka ti og var klar for forelesning. Traff på ei venninne som også hadde fått med seg dette. Vi satt og venta, og klokka blei både kvart over ti og ti på halv. Ingen kom. Jeg sjekka fronter på nytt og fant ut at nei, det var jo i morra forelesninga var flytta. Så jeg kunne dratt opp til stallen som planlagt. Men nå var det for seint. Jeg blei på skolen til fire og skulle da kjøre opp til stallen. Bilen hadde stått ved skolen fra ti til fire, og slik så den ut da. Det blei andre gang jeg børsta av bilen for i dag. Kjørte meg opp til stallen, og takk og lov så var veien opp brøyta, så med min fantastiske bil kom jeg meg opp til stallen uten problemer.

Pippetipipp
Nå som snøen har kommet er det ikke bare mennesker som synes det er kaldt. Jeg gikk inn i stallen og der stod det en liten svarttrost og ønsket meg velkommen. Den flaksa litt rundt og holdt meg med selskap mens jeg surra rundt. Ingvild kom etterhvert, og vi møkka boksene. Janko er veldig fin i magen for tiden, så møkkinga går på null komma svisj. Fiksa vannet til Janko også. Han drikker lite for tiden, men nå veit jeg jo at det er to liter vann oppi betfiberet som han får i seg, så jeg tar ikke så veldig tungt på det. Tilsammen får han nok i seg samme mengde væske som før.

Litt hjelp
Det kom ei dame og ei lita jente på seks, syv år inn i stallen. Den lille jenta hadde så veldig lyst til å hilse på hestene. Det stod jo ingen inne akkurat da, men vi skulle akkurat til å hente Janko og Lassi, så da vi hadde tatt de inn fikk hun lov å komme å hilse på Janko. Hun strøk han forsiktig med en finger på mulen, og det var tydelig litt skummelt. De gikk ut av stallen igjen, men etter et par minutter kom jenta tilbake igjen og stod utenfor boksen til Janko og kikka. Jeg lurte på om hun hadde lyst til å hjelpe meg å børste han, og det hadde hun. Så hun fikk rotbørsten jeg stod og børsta med, også stod hun lenge og børsta han på skuldra på den ene siden, også fikk hun børste han litt på den andre siden igjen før hun sa at hun måtte inn igjen og forsvant ut. Søt jente, og Janko stod som vanlig, helt stille.

Glatt!
Jeg salte på Janko med sal og hodelag. Ingvild så rart på meg og spurte om jeg ikke skulle longere, og joda, det skulle jeg jo. Men hvorfor hadde jeg på sal da? Jo, for det første skulle jeg ha med meg strikk, så han kunne få gå litt med innspenning. Da måtte jeg ha noe å feste det i. For det andre tenkte jeg at han kunne få trene seg litt på å ha stigbøylene dinglende litt ned uten å måtte hoppe i taket av den grunn. Jeg tenkte meg bort på et kommunalt gjorde, men slo planen i fra meg da Stine sa at jeg kanskje heller bare burde holde meg på parkeringsplassen ved badeplassen om jeg ville unngå bråk, så jeg fulgte hennes råd. Ikke nødvendig å lage noe bråk. Tok på Janko longelina og lånte kjørepisken til Ingvild som longepisk. Leide han ut og ned mot badeplassen. Bare på vei ned fra stallen holdt jeg på å gå på rompa fire ganger. Janko nøyde seg med en gang, men han tok det igjen seinere.

Lokomotivet Janko
Vi kom oss ned til badeplassen uten større problemer og starta å jobbe på volte på venstre hånd. Skritta litt, trava litt. Traven blei veldig løpete og han stressa og bare løp. Pisken la jeg fra meg med en gang, nytta ikke ha den. At det var glatt enset han ikke. Det var ikke bare en gang bakbeina forsvant under han. Jeg prøvde å fortelle han at det ville hjelpe om han tok det litt mer med ro, men han nekta å høre. Fikk han ned i skritt etterhvert, og bytta hånd. Samme stresset på andre hånd. Satt på han strikken veldig løst og lot han skritte med den. Det tok han helt greit. Prøvde å trave litt med den, det gikk veldig fint de tre første skrittene også blei han Janko-lokomotiv og bare freste rundt. Å roe seg ned var totalt uaktuelt, og det endte som det måtte ende, han gikk totalt på snørra. Han kom seg fort opp igjen og hadde ikke lært det grann av det. Det fortsatte i det samme lokomotiv-travet, så det endte med at jeg fiska han inn på en mindre og mindre volte til han stoppa. Og det var sannelig ikke den eneste gangen jeg gjorde det i dag. Jeg flytta meg til et litt annet sted i håp om at det ville være litt mindre glatt der. Det var det heldigvis. Bytta hånd igjen også, og travinga ga jeg opp. Det blei heller til at vi trente på å faktisk gjøre holdt når jeg sa ”prrrrrrrrrrrr, hoooooo, skriiiiiiitte, roooooolig”. Det er som om han bare blokker ut noen ganger og næh, Ragnhild skal vi da ikke høre på. Han hadde et par overganger (av sikker femten stykker) hvor han stoppa med en gang jeg sa at han skulle det. Da vanka det horder med ros. Resten av tiden gikk det minimum en runde før han stoppa, og andre ganger måtte jeg fiske Janko. Jeg skjønner det ikke. Jeg stiller meg så totalt i ”stoppesonen” hans, virker stor og brutal, men Janko reagerer bare med å gå fortest mulig forbi meg. Det virker som om han blokker totalt ut og bare er helt lokomotiv. Slitsomt.

Han oppførte seg nesten eksemplarisk i skritt på venstre hånd. Reagerte etterhvert overraskende fint på stoppinga, så jeg prøvde meg på et lite trav. Det blei trav en halv runde før han reagerte perfekt på ”prr” og ned i skritt. Så var jeg jo dum nok til å prøve en gang til. Janko fant igjen frem lokomotivet i seg og tøffa avgårde. Fiska han inn, og han skjønte tegninga etterhvert og stoppa. Bytta hånd igjen og skulle avslutte på høyrehånd. Det var et eller annet han reagerte noe fantastisk på der, for med en gang han fikk muligheten til å vri seg rundt gjorde han det. Med en gang jeg kom en millimeter for langt fram så hadde han kasta seg rundt til høyre og trava stressa avgårde på den hånda. Det kan umulig ha sett særlig pent ut da jeg fikk stoppa han, men jeg kan jo heller ikke ha en hest som flakser rundt med meg på slep, så jeg må jo få stoppet han. Det skjedde en god del ganger helt til jeg fiska han inn på en minivolte i skritt og gikk omtrent bak han hele veien. Hadde også tatt med meg pisken, så vi lagde trekant. Han prøvde å snu seg på samme sted hver gang, men etter at han hadde klart det en fire fem ganger kunne jeg ikke være annet enn oppmerksom på det, og da var det virkelig ikke snakk om mer. Jeg fulgte han som en hund og snakka til han med TYDELIG kroppsspråk som fortalte han at ”I’m watching your back!”, så å skyte ut rompa og snu overkroppen mot meg nytta ikke. Vi fikk roa det ned, begge fikk pusta litt, og han skjønte etterhvert tegninga på at det ikke nytta å snu seg. Jeg fikk en kanonbra reaksjon på at jeg ba om holdt, og da ga jeg meg. Det er ikke noe poeng å stresse noe mer for noen av oss. Jeg henta pisken og tenkte å leie Janko på høyresiden på veien hjem i og med at han styra så fælt med å bli longert på høyre hånd. Å bli leid på høyresiden synes Janko var megaskummelt, så det var så godt som uaktuelt å gå vedsiden av meg. Særlig med tanke på at jeg hadde pisken med meg. Så hele veien hjem gikk han et godt stykke bak meg. Så lenge han ikke gikk så han fikk meg på venstresiden sin så skulle jeg ikke klage. Vi blei litt bedre venner da vi nærmet oss hjemme, og han kunne, etter å ha vært litt skeptisk, gå med hodet nesten ved skuldra mi. Jeg tenkte jo at siden jeg skulle longere, så kunne jeg jo få tatt endel bilder av flinke plutten. Det var jo bare en vits. Var nødt til å ha full konsentrasjon på Janko, så det var kun i et par sekunder i skritt jeg kunne få tatt noen bilder. Det samme med stigbøylene jeg tenkte å ha dinglende. Det var uaktuelt å ta ned de mens jeg longerte. Ærlig talt, om han ikke var lokomotiv i fra før av hadde han ihvertfall blitt det om han hadde hatt de hengende og slengende på siden av seg mens han fløy rundt der.

Tenke, tenke
Jeg kan vel ikke påstå jeg er helt fornøyd med økta i dag. Longering er verken Jankos eller min sterke side, men det er jo ikke så mye annet enn å bare trene på det. Det som er litt irriterende er at han er så engel når jeg leier, og hører på stopp og start og alt, men med en gang det er snakk om å gå i sirkel, så kobler han totalt ut. Han har litt av den samme mentaliteten ved tømmekjøring, men der er han forsatt litt mer kontrollerbar. Nei, enten så trener vi masse mer på det, eller så legger vi det litt på hylla og velger andre treningsformer. Jeg heller litt mer mot den siste egentlig. Det er jo veldig mye annet jeg kan gjøre enn longering. Og mulig jeg prøver å longere litt med to liner, men da er det like greit å tømmekjøre egentlig. Men samtidig så skulle jeg gjerne sett at longeringa også funka. Nei, jeg får se hvordan jeg griper det an en annen dag jeg kanksje får lyst til å longere. Det er jo heldigvis ikke krise om det ikke funker, og det er jo en halv million andre (og kanskje også bedre) måter å trene på.

Tilbake igjen
Jeg fikk kravla meg opp bakken til stallen, det var ikke blitt noe mindre glatt siden jeg hadde gått ned gitt. Vi tusla inn i stallen, fikk salt av Janko og gitt han mat. Fikk (stjal) et par nusser på mulen, og han gomlet fornøyd i seg maten. I morra blir det antagelig trening, dersom ikke banen snør ned vel og merke. Har mine mistanker om det, men jeg tar det som det kommer. Dersom det ikke blir trening blir det tusling rundt i dypsnøen tenker jeg. Kose oss skal vi iallefall (litt mer enn i dag).