Lørdagslykke

Det er lite som er mer herlig enn å bruke en hel dag i stallen med pusling og dilling. At turen som var planlagt ikke ble som tenkt gjorde heller ikke noe, for vi satt ny rekord! 

Jeg tror ikke jeg evner å ha korte dager i stallen når jeg først har mulighet til å være der en stund. Lørdagen var jeg i stallen fra ett til rundt åtte. En herlig dag!

Det startet med to herlige økter med Anna Lene og Norne, som har en læringskurve brattere enn Mount Everest. Det er så gøy å følge de to på veien, igjennom en utvikling som bare er så artig. Mon tro hvor langt de vil komme?

Er man Kongen selv, så har man lov å gjøre som man vil etter trening. Og vil man rulle, så får man rulle.

Anna Lene reiste hjem, og jeg tok tak på vanlig stallarbeid. Mens jeg sto og møkka kom jeg på at Bobbie og paddockvenninne Lyra kunne få lov å frese litt på jordet, selv om de to damene sjeldent velger å frese. Matjakt er mer interessant. Men da de fikk friheten kom det noen hopp og sprett, før de slo seg til ro for å jakte gammelt, dødt gress.

Damene fikk kose seg ute på beitet i nærmere to timer. Da de kom inn salte vi opp med sprangsal og cavemore, ytterst klar for å endelig komme oss på tur. Det har vært bart såpass lenge nå, at vi tenkte oss ut uten boots. Det blei fort klart at det var uaktuelt å komme seg ut, for skogsveien var islagt, og bilveien hadde et glatt speil av is. Så hva gjør vi da? Jo, vi måtte jo bare resignere og kravle oss inn i hallen.

Hallen hadde dog et litt annet innhold enn hva den pleier. Sprangstevne stod på plakaten dagen etter, så kvelden ble brukt til å bygge bane. Jeg med sprangsal og utstyr kunne jo ikke annet enn å prøve meg på et par jump. Det var nemlig et hinder der på hele 50 centimeter. Bobbie synes det var fornærmende lavt, men kom seg pent over, og uten å bumpe noe som helst etterpå.

Jeg prøvde meg så på en oxer på 50 centimeter, med det resultatet at vi reiv bakbommen, utløste sikkerhetsopphenget, og klarte å nesten ødelegge det. Jeg så for meg "beklager, stevnet er avlyst fordi Bobbie Jo og Ragnhild ødla et sikkerhetsoppheng i går", og fikk jo superdårlig samvittighet. Heldigvis klarte jeg med litt rå makt å få tvunget det på plass igjen, og kunne puste lettet ut. Jeg ble skjønt endig med banebygger Tone at jeg skulle holde meg til rekkene heretter. Vi får hoppe oxere en annen gang.

Et par sprett til over den på 50, så tok galskapen overhånd. En grønn rekk på nærmere en meter (i mine øyne i alle fall - den var vel rundt 70) tok jeg sats mot. Bobbie fattet høyregalopp, jeg trodde jeg skulle dø, også landet vi pent på andre siden. Null problem, til og med litt gøy! Vi prøvde igjen, ny galopp, finfin flyt og perfekt anridning gjorde at vi kom oss pent over på andre siden. Hurra!

Bobbie og jeg har satt ny høyderekord på hva vi har hoppet! Og vi kom oss pent over tilogmed!

Det blei en enkel økt som alldeles ikke var planlagt, men gøy var det! Og det frister absolutt til gjentagelse. Artig var det å kjenne at galopparbeidet vi jobber med gir seg utslag på andre arenaer også, og ikke minst at i slike kontrollerte former, så klarer vi faktisk å hoppe uten å bumpe! Det er en seier i seg selv.

Bobbie lurer på om hun skal hjelpe til med å bygge sprangbane etter vi var ferdig å hoppe. Hun har jo nesten blitt proff nå, må vite!

En annen ting som er verdt å nevne er at jeg har gått løs på manen til Bobbie med noe skarpt. Djiiiz! Jeg som aldri er i nærheten av den med noe slikt. Men sant skal sies, det var på tide. Den har jo fått vokse helt fritt den siste tiden, med det resultat at den har blitt lang, men rimelig pistrete i tuppene. Ikke veldig pent. Så med god hjelp av Anna Lenes mankniv skar jeg av omtrent fire hårstrå (det var iallefall det jeg kunne telle på bakken i etterkant), konkluderte med at det blei mye finere, kom hjem og så bildene, og fikk sjokk når jeg så hvor mye jeg egentlig hadde tatt.

Men det ble mye finere med litt stussa tupper. Så får heller manen vokse seg enda lengre ned, men mer jevn. Og om man ikke ser bildet og vet om det, så er det faktisk ingen som ser det i virkeligheten. Så får vi bare se hvor lang den faktisk blir til slutt, men konklusjonen må være at det ser bedre ut uten oppflisa, tynne tupper.

Alt i alt, en herlig lørdag med sol, hest og kos. Akkurat slik en lørdag skal være!

Ha en fin uke!