Løs.. eh.. løping.

11.01.07 Planen var å løshoppe i dag. Noen utspekulerte minusgrader som har kommet snikende over natten satte en brå stopper for det. Men minusgradene hindret ikke litt flaksing rundt på banen med bein i alle retninger. Det var to hester som virkelig koste seg. Når hester koser seg, så er det alltid gøy å være tilstede. Særlig med kamera. Det er med andre ord stor fare for et bilderikt innlegg.

Børste, børste
Kom "tidlig" i stallen i dag, rett etter skolen. Var der oppe rundt ti over tolv, og planen var å tusle bort på banen med Ingvild og Lassi og løshoppe hestene. Jeg var veldig skeptisk til at det ville gå, men vi måtte nå prøve. Hestene stod inne og Janko hadde en stor bæsjeflekk på rompa. Tydelig hvor han har ligget i natt.

Jeg fant fram svetteskrapa og begynte å skrape på hele hesten. Pels ramlet på gulvet, og det er nesten så jeg kunne droppa flisa og bare latt han stå på pels (virker det som iallefall). Jeg fikk av han masse, masse pels, men det er enda en hel haug igjen. Det kommer nok etterhvert.
Det er jo nesten litt greit med gul hest, for som jeg sa da jeg var i stallen: Sånne møkkete flekker bare integreres i pelsen liksom, så de forsvinner så enkelt! Jepp jepp, det skulle ikke mye skraping til før flekken var så godt som borte. Vi tok på hestene hodelag, og jeg tok på Janko belegg. Det skal ikke så mye til for å gjøre seg klar til løshopping. Jeg ga Ingvild bein opp på Lassi, henta Janko og hoppa mer (evt. mindre) elegant opp på han. Vi skritta i et rolig tempo bort til banen. Dvs. Janko skritta rolig. Lassi var litt her og der, men gikk pent mesteparten av veien. Veldig godt å vite at Janko ikke bryr seg når Lassi tuller. Han bare tasser avgårde som om ingenting skulle ha skjedd. Vel fremme på banen tok det meg ikke lange stunden å avgjøre at jeg ikke ville hoppe Janko på et slikt føre. Ingvild lurte på om vi ikke kunne bare slippe dem litt. Jeg synes kanskje det var pittelitt hardt, men gikk med på det.

YIIIHA!
Her er det fare for masse bilder. Jeg MÅ jo bare få vise fram vakreste gulingen i hele verden! Vi tok av tøylene på hestene, og de stod bare og kikka en liten stund. "Hmm.. Vi er jo flinke pånniser og finner ikke på noe tull vi. Står fint her vi. Hey.. Det er ingen som holder oss jo. OKEI!" Også bar det avgårde i full fres tvers over banen og fram og tilbake og på kryss og tvers. Beina var antagelig mer over bakken enn på bakken.

Janko forsøker seg på å leke litt kanin her.
"Ta tida på meg da! Se hvor fort jeg går fra 0-100!"

Rulle
Når man slippes på banen uten dekken og i full frihet kan man vitterlig ikke la sjansen til å rulle gå fra seg. Etter Janko hadde frest et par runder knakk han sammen i beina og rulla. Og rulla og rulla og rulla.
Også måtte vi bare rulle litt mer da..

Mer YIIIHA!
Med en gang han var ferdig med å rulle sa det svosj, og vips så var han på beina og i full galopp nedover banen. Tydelig deilig å være fri. Noe som blei vist opptil flere ganger med herlige bukk. Jeg er litt usikker på om han virkelig har kontroll på beina sine her, men han landa på alle fire og fortsatte avgårde, inn i flere mystifistiske krumspring.

Det er ikke bare bakbeina som får lufta seg fra bakken. Frembeina fikk også sine flyveturer.

Men sannelig har ikke lille plutt sine tider hvor han virkelig ser helt fantastisk ut også. Rart jeg er forelska i denne hesten?

Jada, han kan virkelig strekke på beina sine om han har lyst til det, og guri land. Han ser jo ikke akkurat stygg ut (okei, så er jeg ikke helt habil her, men..).
Har en hel haug med andre bilder av han der han freser rundt, men skal spare hest.no sine servere litt her. Det var iallefall en virkelig fryd for øyet å se Janko og Lassi frese rundt på banen og virkelig få strukket på potene sine.

Skritte ut
Etter de hadde løpt og frest ordentlig fra seg roa de seg ned, og vi gikk bort til dem og kosa på dem. Janko pusta og peste, så jeg ville skritte han en stund på banen før vi tok dem med oss hjem. Hadde lyst på noen fine portrettbilder av Janko, men det er jo ikke så veldig lett når man har en hest som i de aller fleste tilfeller står med hodet ned og øra rett ut, omtrent som dette.
Plutselig var det noe som fanget oppmerksomheten hans, og han stilte seg flott opp og så bare nydelig ut. Kameraet gikk omtrent varmt tror jeg.

Okei, fortsatt ikke helt habil, men har man sett noe så vakkert før da? Jeg klarer ikke slutte å bli fascinert jeg.

Klø
Det er jo kjent at Janko klør etter vi har jobba. Og i dag klarte han virkelig ikke vente til vi kom hjem. Han klarte heller ikke vente til vi kom til en lyktestolpe. Nei, i dag måtte han stoppe og klø seg på porten ut fra ridebanen. Klør det, så klør det!

Ikke for fort
På vei hjem prøvde jeg å ta masse bilder av plutten fra hesteryggen. Så godt som samtlige blei mislykka, men ett blei litt greit. Her er Janko veldig oppmerksom på at vi ikke får ri i mer enn 60 km/t. Og takk og lov for at Janko er veldig flink til å holde seg til fartsgrensa. Gjerne en god del under også heldigvis.

Fotosession hjemme
Vel hjemme var Ingvild kjempesnill og tok noen bilder av oss både på og av hesteryggen. Janko er jo da ikke den mest fotogene hesten på steder han har vært før, for det er så lite som fanger oppmerksomheten hans. Det var heller ikke det i dag så lenge jeg satt på han. Men når han kjente at jeg lente meg frem, da skjønte han søren ikke hvorfor ikke han og kunne få strekke på seg.
Det blei litt kosing..

..og litt klining..

Jeg tror nesten seriøst at Janko og jeg skal gifte oss snart. Må bli litt varmere i været først, men vi får se. Jeg har ikke helt konfrontert han med det enda, men liker å tro at han ikke har så mye i mot det. Når han plasserer sånne våte smask på munnen min så tar jeg det som en virkelig kjærlighest(!)-ærklæring. Og det var dagens ordspill.

Ut i paddoc
Da fotosessionen var ferdig tok jeg av hodelaget til Janko og slapp han bare rett ut i paddocen. Der fikk han etterhvert besøk av Lassi, og litt mat. Og sannelig slo ikke skap-lamaen min til igjen! Jeg tror man kan kalle seg forelsket når man til og med klarer å se det nydelige i et slikt ansikt. Da hestene var ute og gomlet fornøyd på maten sin gikk jeg inn for å møkke. Møkka over boksen hans. Trodde han hadde vært skikkelig løs i magen, men det var bare en av klumpene som var løse. Resten var fint og fast. Så håper magen hans stabiliserer seg nå etterhvert. Da jeg var ferdig å møkke pussa jeg over dressursalen til Lena. Greit at den ser nogen lunde fin ut og ikke full av gule hår. Den skal jo selges, så det er jo ikke så populært å selge en sal som ikke ser ok ut. Og når jeg får låne sprangsalen hennes nå, så skulle det bare mangle. Den blei fin og pen, så hang den på plass, ordna fôret, og rydda ved utstyret mitt så det blei riktig så fint der. Gikk ut med to gulrotbiter til Janko i paddocen før jeg vendte nesa hjemover. I morra skal Helle ri han, men jeg regner med jeg blir å ta en tur opp å fikse fôret, sånn at Helle skal slippe og tenke på det nå i bytteperioden. Gir henne heller instrukser når jeg har gått helt over til bare betfiber. Kjedelig det ikke blei løshopping, men det kommer nok dager hvor vi skal få tid og mulighet til det også. Veldig koselig å se på hestene i dag iallefall!